Norges Bedriftsidrettsforbund
| Norges Bedriftsidrettsforbund | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 958561903 | ||
| Stiftet | 23. november 1957 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| President | Sverre Flatebø | ||
| Medlemskap | Norges idrettsforbund | ||
| Nettsted | www.bedriftsidretten.no | ||
Norges Bedriftsidrettsforbund (NBIF) er Norges tredje største særforbund under Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), og organiserer bedriftsidrett i Norge. Bedriftsidretten er tuftet på frivillighet og har 300 000 medlemmer fordelt på om lag 4 200 bedriftsidrettslag. Bedriftsidretten organiserer diverse idrettsrelaterte aktiviteter for virksomheter i hele Norge blant annet «Sykle til Jobben»-aksjonen.
Det arrangeres serier og turneringer i innebandy, fotball, håndball, ishockey, bowling i tillegg til rundt 40 andre idretter.
Bedriftsidrettens virksomhetsidé er å styrke medlemmenes helse og trivsel ved å skape varig motivasjon for en aktiv livsstil. Bedriftsidretten er en medlemsorganisasjon, og virksomheten er ideell og basert på frivillighet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Tidlig på 1900-tallet var fagbevegelsen opptatt av å koble idrett og friluftsliv til bedriftene, og egne arbeideridrettsforeninger ble dannet. Arbeidernes Idrettsforbund, stiftet i 1924, hadde bedriftsidretten som prioritert oppgave, og det opprettet et eget bedriftsidrettsutvalg i 1931 som skulle arbeide med utvikling. Etter sammenslåingen av idretten i 1940 ble bedriftsidretten etablert som et utvalg under Norges Idrettsforbund (NIF). I 1957 ble Norges Mosjons- og Bedriftsidrettsforbund (NMBF) stiftet. Handikapidrett ble administrert av et utvalg i bedriftsidrettsforbundet frem til Norges Handicapidrettsforbund ble eget særforbund i NIF 1971. Også idrett blant sjømenn er en form for bedriftsidrett som tidligere var organisert gjennom den statlige velferdstjenesten for handelsflåten.
Organisering
[rediger | rediger kilde]Bedriftsidretten har arbeidslivet som arena, som det eneste forbundet i NIF. I tillegg til NIF, er Norges Bedriftsidrettsforbund også medlem av European Federation for Company Sports (EFCS).
Høyeste myndighet i Bedriftsidrettsforbundet er Forbundstinget som avholdes hvert fjerde år. Forbundstinget velger Forbundsstyret, som leder organisasjonen i tingperioden. Styret består av president, visepresident, fem medlemmer og ett varamedlem. I tillegg oppnevner arbeidslivsorganisasjonene NHO og LO ett medlem hver. En representant fra de ansatte har også fast plass i styret.
Forbundsadministrasjonen står for den daglige driften av forbundet. Administrasjonen blir ledet av en generalsekretær. Administrasjonen er lokalisert til Ullevaal Stadion i Oslo, sammen med NIF og store deler av norsk idrett.
Bedriftsidretten er organisert på regionalt og lokalt nivå gjennom 16 bedriftsidrettskretser, som er organisert etter fylkesgrenser. Hver bedriftsidrettskrets styres av sitt kretsstyre, valgt på kretsting. Kretsene organiserer det lokale aktivitetstilbudet. Bedriftsidrettslagene er forbundets fundament. Bedriftsidrettslagene er selvstendige og selveide enheter, tuftet på demokratiske prinsipper og frivillig innsats.
Typer bedriftsidrettslag
[rediger | rediger kilde]Det finnes flere typer bedriftsidrettslag, og kan omfavne en av følgende kategorier:[1]
- Knyttet til en enkelt bedrift,
- Omfatter flere bedrifter,
- Knyttet til en fagforening eller annen faglig sammenslutning, eller
- Knyttet til samme yrkesgruppe
De tre typene medlemskap er ordinært bedriftsidrettslag (minimum 10 deltakere), enklere bedriftsidrettslag (forenklet organisering og drift) og område-bedriftsidrettslag (for enkeltmannsforetak og mindre bedrifter).[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Om Bedriftsidretten». Oslo bedriftsidrettskrets (på norsk). Besøkt 21. juli 2021.
- ^ Opprettelse av bedriftsidrettslag