Nordre Osen gamle kirke
Nordre Osen gamle kirke | |||
---|---|---|---|
Område | Åmot | ||
Bispedømme | Hamar bispedømme | ||
Byggeår | 1777 | ||
Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
Arkitektur | |||
Teknikk | Tømret | ||
Byggemateriale | Tre | ||
Kirkerommet | |||
Plasser | 150 | ||
Beliggenhet | |||
Nordre Osen gamle kirke 61°18′03″N 11°45′46″Ø | |||
Nordre Osen gamle kirke på Commons |
Nordre Osen gamle kirke er en korskirke fra 1777 i Åmot kommune, Innlandet fylke. Byggverket er i tømmer og har 150 sitteplasser.
Kirken ble etterhvert for liten og trekkfull; da kirken ble bygd bodde det 100-120 mennesker i Osen, mens det rundt år 1900 hadde vokst til ca. 700.[1] Det ble derfor besluttet å bygge en ny kirke. I 1923 ble Nordre Osen nye kirke innviet, men den gamle kirken ble ikke revet, og er i dag fredet.
Den er egentlig en korskirke, men proporsjonene er ikke typiske for denne kirketypen, blant annet er tverrskipsarmene svært korte. Det er ikke orgel i kirken, og kirkebenkene står i amfiform, med gårdsnavn på dørene, som viser at det var rangforskjeller her da disse ble satt opp i 1803. Altertavlen og prekestolen er utskåret av Laurits Larsen i 1674; de stod først i St. Michaelskirken i Stor-Elvdal, men ble flyttet til Åmot kirke i 1743, og deretter til Nordre Osen gamle kirke.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Historien om Osen nye kirke Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Oddbjørn Sørmoen (tekst) og Jiri Havran (bilder) (2001). Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre. Oslo: ARFO. s. 60–65, 37 og 43. ISBN 82-91399-10-7.
- Alf Henry Rasmussen (1993). «Nordre Osen gamle kirke». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 623. ISBN 82-75-27022-7.
- Olav Nilsen (1950). Osen bygdebok. s. 49ff.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Nordre Osen gamle kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- Åmot kommune: Kirkene i Åmot
- (no) «Nordre Osen gamle kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.