Nordmøre prosti
Nordmøre prosti (Nordmøres Provsti) var et tjenestedistrikt i Nidaros bispedømme i Den norske kirke og omfattet kirkesognene på Nordmøre og som ble avviklet i 1858.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Prostiet går antakelig tilbake til den katolske kirken i Middelalderen. Det omfattet da hele det historiske Nordmørafylke. Det antas at det ble delt i Nordmøre prosti og Fosen prosti omkring reformasjonen.[1] Ved kgl.res. av 7. april 1858 ble prostiet delt i to ved opprettelsen av Ytre og Indre Nordmøre prostier.[2][3]
Prestegjeld i Nordmøre prosti
[rediger | rediger kilde](Fra 1858 Ytre Nordmøre prosti):
- Qvernæss
- Christianssund (utskilt fra Qvernæss og Tingvold 1827)
- Oure
- Edøe (utskilt fra Oure 1749)
(Fra 1858 Indre Nordmøre prosti):
- Tingvold
- Stangvig
- Sunddal
- Øxendal (utskilt fra Sunddalen 1853)
- Surendal (utskilt fra Stangvig 1699)
- Rindal (utskilt fra Surendalen 1857)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Indrebø, Gustav (1935). Fjordung. [s.n.] s. 217.
- ^ Love, Anordninger, Tractater, Resolutioner, Kundgjørelser, Departementsskrivelser, Circulærer m.m. for Kongeriget Norge. Chr. Tønsberg. 1861. s. 327.
- ^ Nordmøre prosti, arkivportalen.no[død lenke]
Autoritetsdata