Nordiske språk
Nordiske språk | |||
---|---|---|---|
Region | Nord-Europa | ||
Antall brukere | ca. 20 millioner | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordiske språk | ||
Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
Videre inndeling | |||
Inndeling | Vestnordisk Østnordisk | ||
Urspråk | Urnordisk | ||
Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | Danmark Finland Færøyene Grønland Island Norge Sverige EU EFTA Nordisk råd | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-5 Hierarki | gmq ine : gem : gmq | ||
Glottolog | nort3160 | ||
Portal: Språk | |||
Nordiske språk eller nordgermanske språk er en undergruppe i den germanske språkgruppen, og stammer fra et felles urnordisk språk. I dag er de forskjellige språkene norsk, svensk, dansk, færøysk og islandsk. Til sammen har i overkant av 20 millioner mennesker et nordisk språk som sitt morsmål.
De nordiske språkene blir tradisjonelt sett delt inn i to undergrupper østnordiske språk og vestnordiske språk basert på den språklige utviklingen. Men det er også vanlig å dele inn i skandinaviske og øynordiske språk basert på gjensidig forståelse. Spesielt de skandinaviske, eller fastlandsnordiske, språkene norsk, svensk og dansk har stor grad av gjensidig forståelighet og utgjør et dialektkontinuum.[1]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]De nordiske språkene har utviklet seg i to undergrupper; østnordiske språk, og vestnordiske språk. Politiske endringer har seinere påvirket nordiske språk slik at de også kan inndeles etter hvilke språkgreiner de har utviklet seg mot.
- Dansk
- Jysk
- Øydansk
- Østdansk
- Skånsk (har utviklet seg mot svensk)
- Bornholmsk
- Norsk (bokmål) (har fått trekk fra nynorsk)
- Gøtudansk (har fått trekk fra færøysk)
- Svensk
- Älvdalsk (har utviklet seg mot svensk)
- Gammelgutnisk (utdødd)
- Gammelskånsk (utdødd)
- Norsk (har utviklet seg mot østnordisk)
- Østlandsk
- Vikværsk
- Østfoldmål
- Vestfoldmål
- Follomål
- Båhuslensk (har utviklet seg mot svensk)
- Midtøstlandsk
- Midtlandsk
- Vikværsk
- Vestlandsk
- Trøndersk
- Jemtsk (har utviklet seg mot svensk)
- Nordnorsk
- Amerikanorsk
- Østlandsk
- Islandsk
- Færøysk
- Grønlandsknordisk (utdødd)
- Norn (utdødd)
- Forngutniska (utdødd)
- Gutnisk (har utviklet seg mot svensk)
Slektskap
[rediger | rediger kilde]De nordiske språkene er beslektet med de to andre gruppene av germanske språk, nemlig vestgermanske og østgermanske språk. Slektskapet er kanskje nærmest med den siste gruppen; tidligere ble denne og den nordgermanske gruppen regnet for å være underlagt den østgermanske.
De viktigste overensstemmelsene mellom nordiske og østgermanske språk er:
- Urgermansk ww har blitt til ggw, for eksempel gammelisl. tryggue, got. triggwa, «tro».
- jj har blitt til hhv. ggj og ddj, for eksempel gammelisl. tveggja, got. twaddjē, «to» (gen.).
- Den gamle endelsen -t i 2. pers. preteritum indikativ har holdt seg (vestgerm. -i), for eksempel gammelisl. og got. gaft, «du ga».
Orknøysk norn (Wallace, 1700).
|
Shetlandsk norn (Low, 1774).
|
Færøysk (Þorvaldur Bjarnarson, 1878).
|
Norrønt.
|
Islandsk
|
Norsk (bokmål, 2011).
|
Norsk (nynorsk, 2005).
|
Svensk.
|
Dansk.
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gundersen, Dag (5. mai 2022). «nordiske språk». Store norske leksikon. Besøkt 3. oktober 2022.