Nordisk skifeltskyting

Nordisk skifeltskyting, ofte bare kalt skifelt, er en disiplin som kombinerer langrenn og feltskyting med grovkalibret rifle, og regnes som forløperen til moderne olympisk skiskyting. Øvelsen kombinerer feltskyteferdigheter med kondisjon og utholdenhet. Sporten arrangeres i Norge av skytterlag tilsluttet Det frivillige Skyttervesen, mens i Sverige kalles sporten skidfältskytte og arrangeres av klubber tilsluttet Svenska Skyttesportförbundet (SvSF). Det skytes i utgangspunktet med grovkalibrede våpen på figurer i terrenget hvor bom gir tilleggstid.

Historie

Skiskyting har lange militære tradisjoner, med den første dokumenterte konkurransen i 1767 mellom norske grensepatrulje-kompanier. Senere ble skiskyting innført som gren i DFS, og DFS fikk ansvar for å sende utøvere til internasjonale konkurranser. Norgesmesterskap i skifelt har blitt arrangert siden 1958, og siden 1966 har seniorvinneren blitt tildelt kongepokalen. Det ble også arrangert landskamper i skifelt mellom Norge og Sverige fra 1961 til 2005. I 2005 ble det foreslått å ta skifelt og skogsløp ut av konkurranseprogrammet, men forslaget førte ikke frem på skyttertinget.

NM i skifelt og NM i skiskyting har ofte vært separate arrangement,^{[trenger referanse]} selv før 1983 da skiskytterne skilte seg ut av DFS og dannet Norges Skiskytterforbund. Likevel har de to enkelte ganger blitt arrangert samme sted rundt samme tidspunkt. For eksempel ble NM i skifelt og NM i skiskyting arrangert på samme sted i 1976, 1977 og 1978. De to grenene var i starten ganske like.^{[trenger referanse]} I 1978 gikk olympisk skiskyting fra grovkaliber til .22 LR som standard kaliber.

Tidligere ble det for det meste brukt Mauser (M98, KV59, M67), hvor mange var kraftig modifiserte for skiskyting. Modifiserte våpen som ikke er godkjente for andre DFS-programmer har siden 2010 ikke lenger vært tillatte i skifelt. Enkelte har også tidligere konkurrert med Krag eller andre våpen.

Fra 1. januar 2020 ble kikkertklassen en klasse i skifelt.

Etter at elektroniske skiver har blitt vanlige i baneskyting og gradvis gjør inntog i feltskyting har det blitt ytret ønsker om elektroniske skiver også i skifelt for å gjøre øvelsen mer publikumsvennlig i framtiden.

Sesongen

Sesongen for skifelt er om vinteren, og renn arrangeres stort sett i perioden fra starten av januar til slutten av mars og april.^{[trenger referanse]} Norgesmesterskapet arrangeres ofte i slutten av mars.

Om sommeren og tidlig høst arrangeres istedet skogsløp med skyting som ligner også på skifelt, men har løping mellom holdene istedenfor langrenn.

Klasser og skyteprogram

Klassesettingen foretas ved årsskiftet. De aldersbaserte klassene oppdateres basert på hvilket årskull man er født i, mens de prestasjonsbaserte klassene settes etter tidligere prestasjoner. Det er egne klasser for menn og kvinner, men etter samme prinsipp for klasseinndeling.

I skifelt brukes det vanligvis pappskiver som på feltskyting, men arrangør kan i lokale stevner istedenfor velge å bruke selvanvisere av typen som brukes i olympisk skiskyting som snus fra sort til hvit ved treff, og på denne måten gir både skytter og publikum umiddelbar tilbakemelding for hvert skudd.

Grovfelt

På grovfelt skytes det, som på feltskyting, på hold med varierende avstander fra nært og ut til 600 meter. Plassert mellom normal- og maksavstand tilsvarer størrelsen på figurene stort sett et vinkelmål på rundt en milliradian. Avstandene kan være oppgitt på forhånd, eller de kan være ukjente slik at skytteren må bedømme avstanden selv.

I grovfelt deles utøverne inn i følgende klasser:

• Senior A: 18-54 år.
• Senior B (kun menn): 18-54 år.
• V55: 55-64 år.
• HK416: Militært personell i klasse 1-5.
• Kikkertklasse: 16 år og oppover.
• Skytterklasse: 18 år og oppover.

Senior A og B er prestasjonsbaserte klasser basert på tidligere resultater i NM skifelt og NM skogsløp som oppdateres innen 1. desember hvert år. For å bli klassifisert senior A må den mannlige utøveren ha vært blant den beste tredjedelen av senior A/B samlet sett i minst en NM-øvelse. Etter tre år uten klassifiseringsresultat rykker man ned. Det er felles klassesetting for både skifelt og skogsløp.^{[trenger referanse]} Seniorskytterne kan også istedet velge å delta i skytterklassen.

Antall hold og løypelengde kan variere.

Eksempler på pappskiver brukt i grovfelt:

• 
  C-20 grovfeltskive.
• 
  C-40 grovfeltskive.
• 
  1/8-figur grovfeltskive.
• 
  1/4 venstre grovfeltskive.
• 
  S-25 venstre grovfeltskive.
• 
  B65 grovfeltskive.

Finfelt

Finfelt skytes på 100 meter. Skivene er mindre, men har samme oppdeling med treff og innertreff som i grovfelt.

I finfelt deles utøverne inn i følgende klasser:

• Nybegynner ung: Til og med 15 år.
• Rekrutt: 11 til 13 år.
• Eldre rekrutt: 14 til 15 år.
• Junior: 16 til 17 år.
• Nybegynner voksen: 16 år og oppover.
• V65: 65 til 72 år.
• V73: 73 år og oppover.

Antall hold og løypelengde kan variere.

Eksempler på pappskiver brukt i finfelt:

• 
  1/10 finfeltskive.
• 
  1/3 finfeltskive.
• 
  1/4 finfeltskive.
• 
  Prisme finfeltskive.
• 
  «Sirkel» finfeltskive.
• 
  «Hjul» finfeltskive.

Utstyr

Våpen

Sig Sauer 200 STR er i dag dominerende i skifelt, er som hovedregel eneste godkjente våpen og må være i original utførelse. Det er imidlertid tillatt å modifisere skjeftet for feste av skiskytterreim. Skiskyttervarianter av bære- og skytereim er tillatte. Det er ikke vanlig å benytte miragebånd. I kikkertklassen tillates det å stille med andre tillate grovkalibrerde våpen opp til 8 mm, samt at NSSF-godkjente skiskyttervåpen i .22 LR er tillatt i noen av de yngste klassene. Kikkertklassen skyter som hovedregel grovfelt liggende, og er den eneste klassen hvor optiske sikter er tillatt. Kikkertsikte med streker kan brukes til avstandsbedømming, men som for de andre klassene er elektronisk avstandsmåler ikke tillatt.

Ski

Stilarten er i utgangspunktet kun klassisk, men fristil kan tillates i lokale konkurranser dersom arrangøren finner det hensiktsmessig. På NM og landsdelskretsstevner er stilart alltid klassisk.

Bekledning

Det er tillatt med alle typer antrekk unntatt avstivende spesialbekledning som skytebukse, skytejakke og skytehanske.

Hørselvern påbudt under skyting, enten i form av ørepropper eller klokker. Vernebriller er ikke påkrevd under skyting. Utøvere som trenger synskorreksjon anbefales å bruke linser for å unngå dugg.

Se også

• Norgesmesterskapet i skifeltskyting
• Elgskiskyting
• Nordisk skogsløp med skyting (kalles i Sveige for springfältskytte)
• Skiskyttergevær
• 100 meter løpende hjort

Litteratur

• Sne - ski - skudd: om norske skiskyttere (1970) av Odd-Sverre Knutsen
• Skiskyting i Norge: belyst ved en spørreundersøkelse av deltakerne i NM-uka i skiskyting 1975 (1976) av John Olav Lund
• Fullt hus : eventyret norsk skiskyting (2005) av Dag Vidar Hanstad, ISBN 8272861615
• Våre skiskyttere - Skiskyttersporten gjennom 60 år - sett fra innsiden (2018) av Viktor Storsveen, ISBN 9788230338698

Eksterne lenker

• skifeltskyting – Store norske leksikon
• Utstyr for skifelt - dfs.no