Nordfjordbåt

Skjematisk tegning av en nordfjordbåt fra fyrdirektør Carl Fredrik Diriks' artikkel om norske båttyper i Folkevennen for 1863. Den avbildede båten er en femkeiping, med fem par årer, som ifølge Diriks var den typen som oftest ble brukt til fiske. Lengden oppgis til 14½ alen (ca. 9 meter) og bredden til 3¼ alen (ca. 2 meter).

Nordfjordbåt er en av de eldste kjente robåtene på Vestlandet. Båtstørrelsen færing (fireåret båt) ble også kalla «Nordfjordfæring» og «Gloppefæring» da de ble bygget i stor stil i Gloppen kommune. Båtene ble levert til hele området fra Nordfjord til Nordhordland

På 1800-tallet var det båtbyggerverksteder flere steder rundt Gloppefjorden. Der ble det bygget robåter i ulike størrelser, fra æringer (med ett årepar), til båter med 7 (eller 8?) par årer, på 11–12 meter. På gården Hauge ble det funnet rester etter en vikingbåt med store likheter til en femkeiping.

Rommene i en nordfjordbåt, etter fyrdirektør Diriks' artikkel. 1. framskott, 2. framrom, 3. andoven, 4. storseglen, 5. litleseglen, 6. styrerom, 7. bakskott.

Det ble også bygget varianter som vengebåt, notbåter/gavlbåter, jekter og fiskebåter i kommunen. Det er kjent at det i 1336 ble reparert langskip i kommunen. Jekteskuta Holvikejekta, tilhørende Nordfjord Folkemuseum, er tuftet på byggetradisjonene til Nordfjordbåtene.

Utformingen av nordfjordbåtene bygget frem til første halvpart av 18-hundretallet, var tilpasset ferdsel i fjordene. Båtene var ganske lave og relativt flatbunnet. De gamle båtene hadde dessuten 30–50 cm høye stevntopper, og liknet påfallende båter fra indre Hardanger, selv om disse er bygd av kun 3 bord på hver side.

Utover på 1800-tallet økte fisket på havet utenfor kysten, og båtbyggerne gikk, etter krav fra fiskerne, etterhvert over til å gjøre båtene både tyngre og mer 'V'-formede. Dette gjorde dem til bedre havbåter, som bl. a. seilte bedre enn de gamle båtene, men er litt mer tungrodde. Dessuten fikk båtene etterhvert kortere stevntopper, ned mot 15–20 cm. Den nye havversjonen av nordfjordbåten ble så god at den ble brukt langs kysten helt sør til Fedje i Nordhordland. Den gamle byggemåten ble fortsatt brukt for båter til bruk inne i fjordene.

'Opprinnelig' ble båtene seilt med vanlig, symmetrisk råseil, men fra midten av 1800-tallet ble det vanligere med et asymmetrisk råseil lignende seilen på Sunnmøre, og gaffelseil.

I løpet av fire år på 1850-tallet ble det produsert så mye som 600 mindre og større båter og skuter i Gloppen. Båtbygging var på den tida en lønnsom tilleggsnæring for 50 Gloppen-bønder. Den siste jekta som ble bygget i Gloppen, ble bygget i 1895.

Båtbyggertradisjonen i Gloppen er videreført i moderne tid av Brødrene Aa båtbyggeri i Hyen.

Se også

• Midt-Vestlandsbåt

Eksterne lenker

• Norsk Maritimt Museum om Sekskeiping fra Nordfjord
• Nrks fylkesleksikon: Båtbyggjarane i Gloppen og Hyen.

Autoritetsdata