Hopp til innhold

No Means No

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
No Means No
OpphavCanada (1979)
Musikalsk karriere
SjangerPunkrock
Aktive år1979–
PlateselskapAlternative Tentacles
Nettstedhttp://www.nomeanswhatever.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
Tom Holliston (1993–), Rob Wright, Andy Kerr (1983–1992)
No Means No på Commons

NoMeansNo er et kanadisk band som spiller musikk i grenselandet mellom punk, hardcore, jazz og progressiv rock. Stammen i bandet har siden det ble opprettet i 1979 vært brødrene Rob (bass, vokalist) og John Wright (trommer, vokal, keyboard). I 1983 ble Andy Kerr med på gitar og vokal, før han i 1991 ble erstattet av Tom Holliston. NoMeansNo har også gitt ut plater under navnet Mr. Right and Mr. Wrong, som åpenbart spiller på Wright-brødrenes etternavn.

Helt fra starten har bandet hatt en bevisst undergrunnspolicy. Mens mange av de tidligere utgivelsene var utgitt på Jello Biafras plateselskap Alternative Tentacles, gir de i dag ut platene sine på Southern Records og sitt eget plateselskap Wrong Records, som distribueres gjennom Southern. De første utgivelsene til bandet før Kerr ble med ble også gitt ut på egen hånd i svært begrensede opplag. Gjennombruddet i undergrunnsmiljøet kom med deres andre fullengdes utgivelse Sex Mad i 1986, og frem til 2000 ga de ut 10 nye fullengdere, hvorav en sammen med Jello Biafra, og flere EP-er og singelutgivelser. I 2004 ble det gitt ut en live-DVD fra en konsert i London der både NoMeansNo og bandets alter ego The Hanson Brothers opptrådte.

I august 2006 ga bandet for første gang på seks år et CD-album med nye sanger; albumet fikk tittelen All Roads Lead to Ausfahrt.

Musikalsk kjennetegnes NoMeansNo med at de blander punkens aggressivitet med tidvis avanserte rytme- og melodimønstre, og bandet regnes dermed av enkelte blant matematikkrockens ukjente gudfedre. Bandet tar i tekstene sine ofte opp kontroversielle temaer. Det kanskje fremste eksemplet er sangen «Dad» fra Sex Mad som omhandler incest. En rekke av tekstene deres beskriver videre et kaldt, umenneskelig samfunn, dog med et sarkastisk glimt i øyet, som i sangene «Kill Everyone Now» fra Why do They Call Me Mr. Happy?, «The Graveyard Shift» fra No One og «0+2=1» fra plata med samme tittel. Live er bandet kjent for å etterstrebe et godt forhold til publikum gjennom humor og engasjement, noe som gjør bandet til et av de mest populære innenfor undergrunnspunken, på tross av at medlemmene er rundt 50 år gamle.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • «Look, Here Come the Wormies» (7" singel) 1980
  • Betrayal, Fear, Anger, Hatred (7" EP) 1981
  • Mama (LP) 1982
  • You Kill Me (12" EP) 1986
  • Sex Mad (LP/CD med You Kill Me/MC) 1986
  • «Dad» (7" singel) 1987
  • The Day Everything Became Nothing (12" EP) 1988
  • Small Parts Isolated and Destroyed (LP/CD med The Day Everything Became Nothing/MC) 1988
  • Wrong (LP/CD med The Power of Positive Thinking) 1989
  • The Power of Positive Thinking (12" EP) 1990
  • The Sky Is Falling And I Want My Mommy (LP/CD med Jello Biafra) 1991
  • Live and Cuddly (live) (Dobbel LP/enkel CD)1991
  • 0 + 2 = 1 (LP/CD) 1991
  • Mama / Betrayal, Fear, Anger, Hatred (nyutgivelse på CD) 1992
  • Why Do They Call Me Mr. Happy? (LP/CD med tre ekstra spor)1993
  • «Oh, Canaduh» / «New Age» (7") 1993
  • One Down & Two to Go (som Mr. Right & Mr. Wrong) (CD) 1994
  • The Worldhood of the World (As Such) (CD/LP/MC) 1995
  • Would We Be Alive? (12" EP/CD) 1996
  • In the Fishtank vol. 1 (12" EP/CD) 1997
  • Dance of the Headless Bourgeoisie (Dobbel LP/enkel CD/MC) 1998
  • No One (Dobbel LP/enkel CD) 2000
  • Generic Shame (Mini CD) 2001
  • The People's Choice (samlealbum) 2004
  • Dance of the Headless Bourgeoisie (CD med ekstra spor) 2005
  • Wrong (CD med ekstra spor) 2005
  • All Roads Lead to Ausfahrt (CD) 2006

Trivia

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=No_Means_No&oldid=24499111»