Nivå for fri konveksjon
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Nivået for fri konveksjon (engelsk: Level of Free Convection, LFC) er et nivå i atmosfæren der temperaturen begynner å falle raskere enn den fuktigadiabatiske temperaturendringen til en mettet luftpakke i samme nivå.
Den vanligste måten å finne nivået for fri konveksjon på i et diagram, er å løfte en luftpakke fra lavere nivå tørradiabatisk til den krysser linjen for blandingsforholdet til pakken. Fra der kan en følge pakken fuktigadiabatisk til temperaturen til pakken er lik temperaturen til omgivelsene. Hvis temperaturen til pakken da er høyere enn omgivelsene dersom en løfter pakken videre langs fuktigadiabaten har in funnet nivået for fri konveksjon.
Den ideelle gassloven (PV = nRT) gir at volumet til luftpakken er større enn den omliggende luften etter nivået for fri konveksjon. Luftpakken er lettere enn luften i omgivelsene, og vil fortsette å stige til temperaturen er lik omgivelsene. Dersom luftmassen har et eller flere nivåer for fri konveksjon er den potensiell ustabil og kan føre til konvektive skyer som cumulus eller tordenskyer.