Hopp til innhold

Nils Sletta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nils Sletta
Født23. apr. 1943[1][2]Rediger på Wikidata
Tuddal (Telemark)[3]
Død26. nov. 2020[4]Rediger på Wikidata (77 år)
Oslo (Norge)[5]
BeskjeftigelseSkuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens teaterhøgskole
NasjonalitetNorge
GravlagtLilleborg kirke
UtmerkelserGullruten for beste skuespiller (2008) (for verk: Berlinerpoplene, tema for: Gullruten 2008)[6]
Kritikerprisen (1997)[3]
Aktive år19652019
IMDbIMDb

Nils Sletta (født 23. april 1943 i Hjartdal i Telemark, død 26. november 2020[7][8]) var en norsk skuespiller.[9]

Han hadde sin debut på Riksteatret i 1965. Han spilte ved Trøndelag Teater og var fast ansatt ved Det norske teatret fra 1969. Sletta spilte roller som Peer Gynt, Ivar Aasen i Tusen fjordar, tusen fjell, Bellest i Vestavind, tittelrollen i Barabas og Alfred i Karsten og Petra på skattejakt. Han ble tildelt Kritikerprisen for rollen som Mattis i Fuglane av Tarjei Vesaas i 1997.[10]

Sletta spilte også rollen som grisebonden Tor Neshov i BerlinerpopleneNRK. For rollen ble han tildelt Gullruten 2008 i klassen beste mannlige skuespiller.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Han var samboer med Grethe Ryen (1949–2020) og hadde en sønn med skuespillerkollega Anne Marit Jacobsen fra et tidligere forhold.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ jolstad.vareminnesider.no, besøkt 24. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ sceneweb.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.allkunne.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Dagbladet, Marcus Brenden, «Nils Sletta er død», verkets språk bokmål, utgitt 26. november 2020, besøkt 26. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Aftenposten, besøkt 24. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ TV 2 Direkte, www.tv2.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ NRK (26. november 2020). «Skodespelaren Nils Sletta er død». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 26. november 2020. 
  8. ^ Skuespiller Nils Sletta er død - Aftenposten 26. november 2020
  9. ^ Nils Sletta - Store norske leksikon
  10. ^ Teatersjef/Det Norske Teatret Erik Ulfsby: Nils Sletta - Minneord i Aftenposten 19. desember 2020

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]