Niels Krog Bredal
| Niels Krog Bredal | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Niels Krog Bredal Fra Trondheim Byarkiv | |||
| Født | 12. sep. 1733[1] | ||
| Død | 26. jan. 1778[1][2] (44 år) | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norske Selskab | ||
Niels Krog Bredal (født 12. september 1733 i Trondheim, død 26. januar 1778) var en dansk-norsk syngespilldikter og teaterdirektør. Han er kjent for å ha innført syngespillet i dansk litteratur.
I Trondheim
[rediger | rediger kilde]Niels Krog Bredal var sønn av justisråd og lagmann Thomas Bredal og Anna Dorothea Krog. Han var sønnesønn av biskop Erik Bredal, og på morssiden nedstammet han fra biskop Peder Krog.
Bredal ble student i 1749, og utga allerede som student en oversettelse av Ovids Metamorfoser. I 1756 skrev han det første danske syngespill, Gram og Signe. Oppmuntret av suksessen han hadde med dette stykket, skrev han i de neste årene syngespillene Eremitten og Den tvivlraadige Hyrde. Suksessen bidro også til at han ble valgt til borgermester i Trondheim i 1761.
Teaterdirektør i København
[rediger | rediger kilde]
I 1770 oppga Bredal embetet som borgermester og dro til København, hvor han året etter ble utnevnt til meddirektør ved Det Kongelige Theater. Her gikk han inn for å fremme det danske syngespillet og lystspillet. Sesongen lot han åpne med et nytt stykke skrevet av ham selv, Tronfølgen i Sidon, med musikk av Sarti. Selv om stykket vant bifall, fikk det hard medfart av den 18-årige kritikeren Peder Rosenstand-Goiske i Den Dramatiske Journal. For å ta hevn lot Bredal oppføre et «Efterspill» til Tronfølgen, hvor Rosenstand-Goiske ble karikert. Rosenstand-Goiskes tilhengere var imidlertid møtt frem for å forsvare ham, slik at kvelden endte i et regelrett teaterslag. Opptrinnet ble senere foreviget av Johannes Ewald i den satiriske komedien De brutale klappere.
Med dette endte Bredals virksomhet som forfatter, men han fortsatte som teaterdirektør i seks år til. I København var han det eldste medlemmet av Det norske Selskab. Israel Levin beskriver ham som «en Mand uden synderlig Begavelse, og navnlig uden alt Digtertalent, men en passioneret Musiker, og forøvrigt en fortræffelig Selskabsmand».[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bredal-niels-krog[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12006829t, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Israel Levin, i Johan Herman Wessel: Digte, s. LXX. Kjøbenhavn: C. A. Reitzels Forlag, 1861.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- H. Schwanenflügel: «Bredal, Niels Krog», i Dansk biografisk Lexikon, III. Bind, s. 32–35. Kjøbenhavn: Gyldendal, 1889.