Nicolai Brorson
Nicolai Brorson | |||
---|---|---|---|
Født | 23. juli 1690[1] Randerup | ||
Død | 30. mars 1757[1] (66 år) | ||
Beskjeftigelse | Prest | ||
Søsken | Hans Adolph Brorson Broder Brorson | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Nicolai (eller Niels) Brorson (født 23. juli 1690 i Randerup, død 30. mars 1757), var en dansk prest, og var den eldste broren til Broder og Hans Adolf Brorson.[2]
Brorson gikk ut fra Ribe skole og videre til universitetet i 1710; men på grunn av pesten som herjet, måtte han reise hjem igjen året etter. Han vente tilbake til universitetet i 1712, bodde på Regensen og ble etter at alle eksamener var bestått hører ved Ribe skole i 1714.
To år senere ble han prest i Bedsted ved Løgumkloster. Ved hans iherdige arbeid ble det fremkalt et sterkt religiøst liv i området, og adskillige unge teologer søkte til hans hus for å få veiledning av ham. Vekkelsen han var en del av gikk i utpreget pietistisk retning, noe som særlig kom til uttrykk i samlingene som ble holdt i hans hjem.
Heftige sammenstøt mellom pietistene og «de ortodokse» var ikke til å unngå. Da Christian VI oppholdt seg på Koldinghus i 1734 måtte Brorson preke for ham, og året etter ble han Pontoppidans etterfølger som slottsprest i Frederiksborg. Her fortsatte han som i Bedsted med stadige katekisasjonsøvelser og med å fremelske forsamlingslivet, men kom i konflikt med generalkirkeinspeksjonskollegiet om utøvelse av kirketukt.
Dette forhindret ikke at han i 1738, da magister Mossin ved Nicolai Kirke i København ble avsatt, ble kallet til sogneprest etter ham. Han tiltrådte dette embedet under meget vanskelige forhold, idet en stor del av medlemmene i sognet holdt med den avsatte presten, og prosten som innsatte ham i stillingen advarte menigheten mot den nye prestens lære.
Men Brorsons klarte etterhvert å snu menigheten, selv om han med hensyn til begavelse som predikant stod tilbake for sine to brødre. Han ble ikke fristet av tilbud om en bispestol, men foretrakk å forbli i sin stilling.
Da Det Kongelige Teater ble gjenåpnet ved Frederik Vs tronbestigelse, var Brorson blant de prestene som fra prekestolen tok til ordet mot besøk i teatret og hevdet at dette var fordervende for sjelen. Av skrifter har han kun gitt ut et pietistisk kontroversskrift, men i tillegget til Troens rare Klenodie (utgave fra 1742) er det tre salmer av ham, deriblant den kjente Amen raabe hver en Tunge. I Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013 er Nicolai Brorson representert med en salme han har oversatt. Brorson var gift fire ganger.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Nicolai_Brorson[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nicolai Brorson». Dansk Biografisk Leksikon | Lex (på dansk). 17. juli 2011. Besøkt 5. oktober 2024.
Dansk biografisk leksikon: Denne artikkelen stammer hovedsakelig fra Dansk biografisk leksikon 1. utgave (1887–1905). |