New Zealands politiske system
New Zealands politiske system er et enhetsstatlig, konstitusjonelt monarki med en parlamentarisk styreform.
Det grunnleggende systemet er basert på det britiske, selv om det er foretatt betydelige modifikasjoner. Charles III av Storbritannia er statsoverhode, men oppgavene som statsoverhode ivaretas til daglig av en generalguvernør. Den utøvende makt utøves av landets regjering, ledet av en statsminister. Regjeringen utgår fra et folkevalgt parlament.
Konstitusjonen
[rediger | rediger kilde]New Zealand har ingen formell skriftlig grunnlov som mange andre land, for eksempel USA og Norge. I stedet har man en samling regler som tilsammen utgjør konstitusjonen.[1]
Reglene som tilsammen utgjør konstitusjonen omfatter blant annet lover fra det britiske og newzealandske parlament, Waitangitraktaten fra 1840, og en allmenn enighet om politiske prosedyrer kalt constitutional conventions. I 1986 ble flere områder ofte forbundet med en grunnlov vedtatt i en lov kalt Constitution Act 1986. Fra tid til annen har det vært reist forslag om å skape en formell grunnlov, men så langt har det ikke blitt noe av.
Monarki
[rediger | rediger kilde]
New Zealand har vært monarki helt siden britene slo seg ned her. Det skjedde da James Cook gjorde krav på landet i 1769, i navnet til kong Georg III. Waitangitraktaten ble undertegnet i navnet til dronning Victoria.[2]
Landets statsoverhode er The Sovereign in right of New Zealand (fritt oversatt Suverenen med rett over New Zealand).[3] Landets monarkistiske system har vært atskilt fra det britiske siden 1953, da en lov kalt New Zealand Royal Titles Act of 1953 ble vedtatt. Alle handlinger fra kongens side på New Zealand blir gjort under navnet Kongen av New Zealand, ikke Kongen av Storbritannia. Rollen som statsoverhode har imidlertid i praksis blitt ivaretatt av det britiske kongehuset helt siden britene etablerte seg i landet.
Generalguvernøren (The Governor-General of New Zealand) er monarkens representant i landet.[4] Generalguvernøren blir oppnevnt av monarken etter anbefaling av New Zealands statsminister.[5]
Det har tidvis vært forslag om å avskaffe monarkiet og erstatte dette med en republikk. I motsetning til sin nabo Australia har ikke New Zealand avholdt noen folkeavstemning over spørsmålet.
Maorifolket har en separat politisk relasjon til den kongelige familie, fordi dronning Victoria var den som undertegnet Waitangitraktaten i 1840.[6]
Utøvende makt
[rediger | rediger kilde]Den newzealandske regjeringen kalles kabinettet. Dette har utøvende makt og er ansvarlige overfor parlament. Statsministeren, som er leder for det politiske partiet eller koalisjonen av partier som har majoriteten av seter i parlamentet House of Representatives, er leder for kabinettet.
Alle kabinettministre må være medlemmer av parlamentet, Member of Parliament (forkortet MP), og har et kollektivt ansvar overfor det.
Lovgivende makt
[rediger | rediger kilde]New Zealand har ett kammer, House of Representatives som består av 120 representanter. Parlamentet velges for en periode på tre år. Den sittende regjering kan utskrive nyvalg før valgperioden er over.
Siden 1996 har landet hatt et valgsystem som i hovedsak er basert på proporsjonal representasjon, men som kalles mixed member proportional system (MMP), fordi representantene enten er valgt som representant fra en partiliste i en valgkrets med flere mandater eller direkte ved flertallsvalg i enmannskretser.
Parlamentets historie
[rediger | rediger kilde]New Zealand var britisk koloni fra 1840. Britene tillot kolonien å ha en egen regjering fra 1852 og et parlament fra 1858. Det opprinnelige parlamentet hadde to kamre. I tillegg til Representanthuset fantes et overhus, Legislative Council, der medlemmene ble valgt for livstid. Legislative Council ble avskaffet i 1954.[7]
Maoriene har vært representert i nasjonalforsamlingen siden 1867.[7] Bare maorier kan stille til valg og avlegge stemme i disse valgkretsene, men kan også i stedet stille til valg og avlegge stemme i ordinære valgkretser. Flere maorier er innvalgt i parlamentet på ordinær måte.
Stemmerettsalderen på New Zealand er 18 år. Kvinner fikk stemmerett i 1893. New Zealand var det første land i verden som innførte kvinnelig stemmerett.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Page 1. What is a constitution?». The Encyclopedia of New Zealand. Besøkt 5. oktober 2024.
- ^ «Page 1. Place of royalty in New Zealand». Encyclopedia of New Zealand. Besøkt 5. oktober 2024.
- ^ «Constitution Act 1986 No 114 (as at 17 May 2005), Public Act – New Zealand Legislation». www.legislation.govt.nz. Besøkt 5. oktober 2024.
- ^ «Story: Governors and governors-general». Encyclopedia of New Zealand. Besøkt 5. oktober 2024.
- ^ «The Office of the Governor-General | The Governor-General of New Zealand». gg.govt.nz (på engelsk). 27. februar 2017. Besøkt 5. oktober 2024.
- ^ «Page 3. Māori and the royal family». Encyclopedia of New Zealand. Besøkt 5. oktober 2024.
- ^ a b c «Story: Parliament». The Encyclopedia of New Zealand. Besøkt 5. oktober 2024.