Nettverkskort
Nettverkskort (eng. Network Interface Card, NIC) er innen datateknologi en enhet som benyttes for å koble sammen og utveksle informasjon med andre maskiner på et nettverk.[1][2] Nettverket kan være lokalt eller tilkoblet til et bredbåndsnett. Kortet kan enten være et tilleggskort, som en USB-enhet eller integrert i hovedkortet.
Det finnes to typer nettverkskort, trådløse og kabelbaserte. Det trådløse tar mer og mer over markedet, men har sin begrensning i hastighet, rekkevidde og sikkerhet. Idag[når?] har trådløse nettverk normalt opptil 300 Mbps i båndbredde og omtrent 100 meters rekkevidde. Kabelbaserte nettverk er idag de mest brukte, der hastighetene vanligvis varierer mellom 10, 100 og 1000 mbps (1 gbps).
Noen leverandører av nettverkskort
[rediger | rediger kilde]Les også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Physical Network Interface» (på engelsk). Microsoft. 7. januar 2009. Besøkt 25. februar 2016.
- ^ Posey, Brien M. (2006). «Networking Basics: Part 1 - Networking Hardware». Windowsnetworking.com. TechGenix Ltd. Arkivert fra originalen 29. juni 2012. Besøkt 25. februar 2016.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.