Neotropis
- For krepseslekten, se: Neotropis
Neotropis eller neotropisk faunaregion er en økosone som omfatter Mellom- og Sør-Amerika, De karibiske øyer og sørlige Florida. Den grenser mot Nearktis i Mexico, der de nordlige, tørre delene tilhører Nearktis mens de sørlige, fuktigere delene tilhører Neotropis. Regionen er faunistisk meget rik, særlig er regnskogene langs skråningene av Andesfjellene svært rike.[1]
Regionens fauna er preget av at Sør-Amerika i lang tid var et isolert kontinent før det drev nordover og til slutt ble hengende sammen med Nord-Amerika. Det er derfor mange unike grupper, og grupper som viser slektskap med Australia, for eksempel pungdyr, primitive bartrær og noen grupper av fjærmygg.
Karakteristiske pattedyr
[rediger | rediger kilde]
Pattedyrfaunaen bærer preg av at Sør-Amerika har vært isolert i lang tid og at dyrene har utviklet seg uavhengig av andre kontinenter. Etter at området ble forbundet med Nord-Amerika med Panama-eidet har det skjedd en del utveksling mellom de to kontinentene. Nordamerikanske pattedyr som vandret sørover er blant annet kameldyr (men nå finnes de bare i Sør-Amerika), hjorter og kattedyr. Færre arter vandret nordover, for eksempel én art hver av beltedyr og pungrotter. Mange unike neotropiske dyregrupper døde ut i løpet av pleistocen-perioden.
Karakteristiske pattedyr-grupper for Neotropis i dag er ordenen gomlere (Edentata) med gruppene beltedyr, maurslukere og dovendyr (som nevnt har en art av beltedyr spredt seg til Nearktis), familien pungrotter eller opossumer (Didelphidae), også med en art som har spredt seg til Nearktis, gruppen vestaper (Platyrrhini) og mange marsvin-lignende gnagere (Hystricognathi, noen familier i denne gruppen finnes også utenfor Neotropis). Andre kjente, typisk neotropiske pattedyr er vampyrflaggermus (Desmodus spp.), lamaer (Lama) og jaguar (Panthera onca).
Karakteristiske fugler
[rediger | rediger kilde]Den neotropiske regionen har det største artsmangfoldet av fugler av alle faunaregionene, og nye arter oppdages stadig regelmessig. Karakteristiske grupper er blant andre nanduer (Rheidae), tinamuer (Tinamidae), karakaraer eller gribbfalker, hokkoer (Cracidae), trompeterfugler (Psophidae), fjelløpere (Thinocoridae), arapapegøyer (slekten Ara), Hoatzin (Opishtocomus hoazin), potuer (Nyctibiidae), fettfugl (Steatornis caripensis), motmoter (Momotidae), tukaner (Ramphastidae), jakamarer (Galbulidae) og dovenfugler (Bucconidae). Ordenen spurvefugler (Passeriformes) har også mange familier som bare eller hovedsakelig finnes i Neotropis: ovnsfugler (Furnariidae), treløpere (Dendrocolaptidae), maurtroster (Formicariidae), manakiner (Pipridae), kotingaer (Cotingidae), myggetere (Conopophagidae), riksetroster (Rhinocryptidae), skarpnebb (Oxyruncus cristatus) og bladskjærere (Phytotomidae). Noen grupper finnes i Nearktis og Neotropis, blant andre kolibrier (Trochilidae), gjerdesmetter (Troglodytidae), spottefugler (Mimidae), tangarer (Thraupinae), kardinaler (Cardinalinae), skogsangere (Parulidae), vireoer (Vireonidae), trupialer (Icteridae) og tyranner (Tyrannidae).
Virvelløse dyr
[rediger | rediger kilde].jpg)
Den neotropiske region har et enormt, men i stor grad dårlig kartlagt, artsmangfold av insekter og andre virvelløse dyr. En påfallende artsrik gruppe er sommerfugler, der grupper som morfosommerfugler (Morphini) og uglesommerfugler (Brassolini) er unike for Neotropis. Andre karakteristiske grupper er pasjonsblomstsommerfugler (Heliconiini) og gruppen Ithomiini, som begge omfatter spinkle, giftige arter som annonserer sin giftighet med sterke farger. Flere familier av fluer er unike for Neotropis, blant andre Pantophthalmidae, Richardiidae og den nyoppdagede familien Ocoidae. En annen, oppsiktsvekkende gruppe er bladskjærermaur (slekten Atta) som lever i enorme kolonier der de dyrker sopp på avskårne blader. Regionen har også et meget stort artsmangfold av edderkopper, men dette er til dels dårlig undersøkt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Udvardy, Miklos DF, and M. D. F. Udvardy. A classification of the biogeographical provinces of the world[død lenke]. Vol. 8. Morges, Switzerland: International Union for Conservation of Nature and Natural Resources, 1975.