Morfosommerfugler
Morfosommerfugler | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Morphini (Morphinae) Newman, 1834 | |||
Populærnavn | |||
Morfosommerfugler | |||
Hører til | |||
ringvinger, flikvinger, dagsommerfugler, storsommerfugler, Apoditrysia, Ditrysia, sommerfugler, insekter | |||
Økologi | |||
Antall arter: | minst 100 | ||
Habitat: | terrestrisk, i skog | ||
Utbredelse: | Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika) | ||
Inndelt i | |||
Morfosommerfugler (Morphini) er en gruppe av sommerfugler som sannsynligvis bør regnes til underfamilien ringvinger (Satyrinae) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Morphidae. Gruppen inneholder en del meget store og spektakulære arter, som bare finnes i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Mange, men ikke alle, artene er skinnende blå på oversiden av vingene. Denne blåfargen skyldes ikke pigmenter, men er en såkalt strukturfarge som skyldes mikroskopiske riller på vingeskjellene som virker som små speil og skaper iriscens.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Slekten Morpho inneholder store til meget store sommerfugler (vingespenn på 75 – 200 mm) med store, brede vinger, men påfallende liten kropp. Hannene er som oftest metallskinnende blå eller hvite, mens hunnene gjerne er mønstret i gult og svart. På undersiden av vingene er de brune med flere markerte øyeflekker. Disse skinner noen ganger gjennom slik at de er synlige fra oversiden også. Hodet er forholdsvis lite og har korte labialpalper. Sugesnabelen er velutviklet. Antennene er slankt klubbeformede og omtrent 1/3 så lange som forvingene. Vingene er store og brede, spissen av forvingen noen ganger trukket litt ut til en krum spiss. Hos hannene er spissen av forvingen og ofte ytterkanten av begge vingepar mørk, resten vanligvis ensfarget metallblå eller hvit. Fargen varierer med vinkelen man ser dem fra og hvordan lyset faller inn, slik at sommerfuglen virker blinkende blå (blåfargen skrur seg av og på) når den flyr. De kan da være synlige på lang avstand. Fra noen vinkler ser de bare gråbrune ut. Innerkanten av bakvingene mangler iridescerende skjell og ser brun ut. Hos noen arter er også hunnene metallblå, men med større innslag av mørk farge enn hos hannene. Oftere er de farget i gult og svart. Bakkroppen er påfallende liten og når høyst halvveis til spissen av bakvingene. Som hos andre flikvinger er frambeina reduserte. Larvene er hårete og vanligvis ganske fargerike – fargene signaliserer at de er uspiselige. De to andre slektene er brune og mindre enn Morpho-artene. Slekten Antirrhea har ofte blå tverrbånd på bakvingene, og bakvingen er trukket ut til en spiss bakerst. Hannen har påfallende såkalte parfymebørster på undersiden av forvingene. Slekten Caerois har sigdformede forvinger og bakvingene trukket ut til en stjert.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Morfosommerfuglene er knyttet til tropisk regnskog. De kommer gjerne ut i lysåpninger for å sole seg. Hannene er territorielle og reagerer på refleksjonene fra vingene til andre hanner. Noen arters hanner kan lokkes med blanke gjenstander i en passende blåfarge, som de tolker som rivaliserende hanner. Man kan slik fange dem, noe som ellers er vanskelig da de stort sett holder seg høyt over bakken. De kan også lokkes til gjærende frukt eller til slakteavfall, som de suger til seg væske fra. Larvene kan finnes på mange ulike planter, særlig i erteblomstfamilien (Fabaceae). De lagrer giftstoffer fra vertsplantene, som de bruker til sitt eget forsvar. Om de blir forstyrret, skiller de ut illeluktende kjemikalier som kan avskrekke eventuelle rovdyr. De voksne sommerfuglene beholder noe av disse stoffene og er trolig usmakelige.
Legendariske og ettertraktede
[rediger | rediger kilde]Disse store, oppsiktsvekkende sommerfuglene har tiltrukket seg mye oppmerksomhet. Hos noen stammer i Amazonas har den skinnende blåfargen blitt tolket som en flik av himmelen, og sommerfuglene har blitt respektert som mystiske åndevesener. Hos andre har de derimot blitt fanget og vingene har blitt brukt til smykker og dekorasjoner. De store vingene har gjort at disse sommerfuglene har vært svært ettertraktet, både av samlere og til produksjon av suvenirer og andre prydgjenstander, og de har vært samlet inn i store mengder. I dag avles flere av de store, blå artene fram i kultur i stor skala. I tillegg til vinger til prydgjenstander selges det store mengder pupper til sommerfuglhus rundt om i verden, der disse sommerfuglene er populære innslag.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata
- Gruppen Coelolepida
- Gruppen Myoglossata
- Gruppen Neolepidoptera
- Gruppen Heteroneura
- Gruppen Eulepidoptera
- Gruppen Ditrysia
- Gruppen Apoditrysia
- Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
- Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera
- Overfamilien egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea
- Familien flikvinger, Nymphalidae
- Underfamilien ringvinger, Satyrinae
- Gruppen morfosommerfugler, Morphini
- Slekten Antirrhea Hübner, 1822 – ca. 20 arter
- Slekten Caerois Hübner, 1819 – seks arter
- Slekten Morpho Fabricius, 1807 – minst 80 arter, bl.a.
- Morpho aega Hübner – hannen skinnende blå, Brasil
- Morpho cypris – gjerne regnet som en av de vakreste artene
- Morpho didius – stor og blå art
- Morpho hecuba (Linnaeus, 1771) – største art, vingespenn opptil 20 cm
- Morpho laertes Druce – hannen hvit med perlemorskinn, Brasil
- Morpho menelaus (Linnaeus) – begge kjønn er blå, vidt utbredt
- Morpho peleides Kollar – med brede mørke kanter, vidt utbredt
- Morpho rhetenor (Cramer) – vingespissene litt uttrukket, vidt utbredt
- Morpho rhodopteron – minste Morpho-art, vingespenn 75 mm
- Morpho sulkowskyi – hvit med purpuraktig glans, sjelden
- Gruppen morfosommerfugler, Morphini
- Underfamilien ringvinger, Satyrinae
- Familien flikvinger, Nymphalidae
- Overfamilien egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea
- Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera
- Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
- Gruppen Apoditrysia
- Gruppen Ditrysia
- Gruppen Eulepidoptera
- Gruppen Heteroneura
- Gruppen Neolepidoptera
- Gruppen Myoglossata
- Gruppen Coelolepida
- Gruppen Glossata
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Carter, D. (1994) Sommerfugler fra hele verden. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0438-0
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) morfosommerfugler hos ITIS
- (en) Kategori:Morphinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Morphinae – detaljert informasjon på Wikispecies
- Morphini på Tree of Life
- Markku Savela's Lepidoptera and some other life forms: Sjekkliste over artene. Hentet 28.12. 2011.