Hopp til innhold

De naturhistoriske samlinger

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Naturhistorisk museum (Bergen)»)
De naturhistoriske samlinger
PlasseringNygårdshøyden
ArkitektJohan Henrik Nebelong, Hans Jacob Sparre
Etablert1865
Kart
De naturhistoriske samlinger
60°23′16″N 5°19′18″Ø
AdresseMuséplassen 3, 5007 Bergen
Nettstedhttps://www.universitetsmuseet.no/nb, https://www.uib.no/en/universitymuseum
De naturhistoriske samlinger på Commons

De naturhistoriske samlinger (Universitetsmuseet – Naturhistorie)[1] er et naturhistorisk museum i Bergen, som er en del av Universitetsmuseet i Bergen. På folkemunne kalles museet Naturhistorisk museum.[2]

Museet har sin opprinnelse i Norges tidlige naturvitenskapelige historie, med etableringen av samlinger som strekker seg tilbake til 1800 tallet, og er sentrert rundt systematisk innsamling, konservering og forskning på eksemplarer innen geologi, zoologi og botanikk. Samlingene omfatter rommer over to millioner eksemplarer, inkludert fossiler, mineraler, taksonomisk bevart fauna og botaniske preparater, og støtter vitenskapelig analyse av naturhistoriske prosesser.

Samlingene er tilgjengelige for internasjonale forskere, som bruker dem i studier av taksonomi og paleoøkologi. Gjennom sin virksomhet bidrar museet til både forskning og formidling av kunnskap om naturens utvikling, og det tjener som en viktig nasjonal og regional ressurs for å utforske geologiske og biologiske forhold.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Starten for Bergens Museum

[rediger | rediger kilde]
Bergens Museums styre og vitenskapsmenn i 1896. Fra venstre: James Grieg, Gerhard Armauer Hansen, Fridtjof Nansen, Daniel Cornelius Danielssen og Herman Friele.

Bergens Museum ble grunnlagt i 1825 av Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849), som tidligere hadde vært stortingspresident og stiftamtmann, og initierte opprettelsen av et museum og naturaliekabinett. Christie, som ledet prosjektet frem til sin død i 1849, utga blant annet tidsskriftene Urda og Skirner, som fungerte som museets meldingsblad.[3][4]

Samlingene omfattet kunst, kunsthåndverk, etnografisk materiale, maritime gjenstander og fiskerinæringsmateriale, og dannet senere grunnlaget for blant annet Bergen Billedgalleri, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergens Sjøfartsmuseum og Norsk Fiskerimuseum. Museet hadde opprinnelig lokaler i Seminarium Fredericianum (1825–1831) før det overtok magistratpresident Jakob R. Klagenbergs gård, der et nybygg ble oppført i 1840 – Norges første spesielt innredete museumsbygning.[5]

Det var på bakgrunn av sine brede kontakter og sin erfaring med oppføringen av Lungegårdshospitalet (som stod ferdig i 1849) at Daniel Cornelius Danielssen ble utpekt til å lede arbeidet med å skaffe midler til et nytt museum. Danielssen, som hadde interesse for naturhistorie, utnyttet nettverket sitt til å mobilisere både offentlige og private midler. Opprinnelig var det planlagt et tilbygg for de naturhistoriske samlingene til den gamle presidentboligen ved Lille Lungegårdsvann, men museets styre valgte i stedet å erverve en stor tomt i en grønn eng med utsikt mot byen. Som styreleder engasjerte Danielssen arkitekt Johan Henrik Nebelong til å tegne det nye museumsbygget på Nygårdshøyden, utformet i tråd med tidens byggeskikk.[6][7]

I løpet av 1850- og 1860-årene, en periode preget av økonomisk oppgang, samarbeidet Danielssen med rektor og stortingsmann Hans Holmboe for å samle inn midler fra blant annet Stortinget, Bergen Sparebank, Brennevinslaget og Bergen Kommune. I tillegg ble tre betydningsfulle donasjoner fra sentrale forretningsmenn sikret for å støtte museets vitenskapelige drift.[8]

Bygget ble satt opp på Rakkerhaugen, der byens rettersted lå fram til 1803.[9] Grunnsteinen ble lagt ned i 1864, og i 1866 sto museet ferdig. Selve midtbygningen kom på plass i 1865, mens sidefløyene ble bygd til senere, i 1898.[10]

Fiskeriutstillingen i 1865

[rediger | rediger kilde]
Eksteriør av Bergens Museum, åpning av fiskeriutstilling i 1865.

I oktober 1864 vedtok bystyret i Bergen å arrangere Den Internasjonale Fiskeriudstilling på Bergens museum. Utstillingen var planlagt å finne sted i august 1865, med det formål å fremme den norske fiskeriindustrien og øke kunnskapen om ulike fiskeprodukter og -redskaper. Den nye museumsbygningen på Nygårdshøyden sto ferdig oppført sommeren 1865.[11]

Utstillingen, som var den første internasjonale fiskeriutstillingen i Norge, samlet 474 deltakere fra 14 land.[12] Ved utstillingens avslutning den 18. september, etter seks uker, hadde nesten 25 000 personer besøkt arrangementet.[13] På denne tiden hadde Bergen bare 27 700 innbyggere.[14]

I museets forhall ble det i løpet av utstillingsperioden arrangert flere faglige foredrag. Et av de populære temaene var østersfiskeriene langs Hordalandskysten, en tradisjonsrik og lønnsom virksomhet på slutten av 1800 tallet.

I tillegg til dette satte museet opp en naturhistorisk utstilling med temaet «norske sjødyr». Disse dyrene var enten utstoppet, nedlagt i sprit eller utstilt som skjeletter. De største sjødyrene ble imidlertid hengt opp i taket, og skapte en visuell opplevelse for de besøkende.[15]

Tidlig forskning

[rediger | rediger kilde]
Fridtjof Nansen på Bergens Museum i 1887

Fra midten av 1800 tallet utviklet Bergens Museum seg til et forskningssenter, spesielt innen marinbiologi, zoologi og geologi. Museets forskere kartla norske mineralforekomster, studerte kystens dyreliv og samlet materiale fra ekspedisjoner, samtidig som de utga vitenskapelige tidsskrifter og samarbeidet med internasjonale forskningsmiljøer.[16][17]

1873 ble det her at Gerhard Henrik Armauer Hansen oppdaget leprabasillen, noe som beviste at spedalskhet ikke var arvelig, men forårsaket av en infeksjon. Denne oppdagelsen var et viktig gjennombrudd i medisinsk forskning og bidro til en mer vitenskapelig forståelse av sykdommen.[18]

I 1882 ble Fridtjof Nansen ansatt som annenkonservator ved museet, hvor han startet sin forskning på nervesystemet hos lavere marine organismer. I løpet av sine fire år ved museet publiserte han tre artikler med sine observasjoner før han i 1888 forsvarte sin doktorgrad om nervesystemet, den første disputasen basert på forskning utført ved Bergens Museum. Denne perioden var et viktig grunnlag for hans videre vitenskapelige karriere, og hans forskning på museet var et bidrag til utviklingen av neurobiologi.[19][20][21]

Flere andre forskere hadde også betydelig innflytelse på museets utvikling, som Jørgen Brunchorst, botaniker og naturviter, var konservator ved museet fra 1886 og direktør fra 1898 til 1906. Han bidro til museets modernisering, etableringen av Bergens biologiske stasjon i 1891 og ledet arbeidet med Muséhagen i 1897–1899.[22][23] Brunchorst redigerte tidsskriftet Naturen fra 1887 til 1906, som startet en ny serie i 1887 under hans redaksjon og da ble flyttet til Bergen og tilknyttet Bergens Museum.[24][25]

Carl Fredrik Kolderup var en viktig geolog og botaniker ved Bergens Museum. Han grunnla museets mineralogisk-geologiske avdeling og bidro til utforskningen av Vestlandets geologi.[26] Kolderup var også den drivende kraften bak etableringen av Norges første jordskjelvstasjon ved museet i 1905.[27] Han ble ansatt ved museet i 1898 og ble direktør i 1914, en stilling han hadde frem til 1939.[28] Haakon Shetelig var en norsk arkeolog som hadde stor betydning for utviklingen av arkeologi som fagfelt i Norge. Han ble ansatt ved museet i 1908 og var en periode direktør for museet. Shetelig arbeidet med gravfunn og forhistorisk arkeologi, og ledet flere viktige utgravninger, særlig fra vikingtid og jernalder og han bidro til utviklingen av museets arkeologiske samlinger.[29]

Opprettelsen av Universitetet i Bergen

[rediger | rediger kilde]

Gjennom denne forskningen ble grunnlaget for et universitet i Bergen lagt. På slutten av 1800 tallet ble det foreslått å omdanne museet til en vitenskapelig høyskole. Museet utvidet bygningene sine med to sidefløyer i 1898, og Musehagen ble anlagt. Bergens Museum spilte en sentral rolle i arbeidet med å etablere Universitetet i Bergen, som ble vedtatt opprettet av Stortinget i 1946. Samme år ble museet integrert i det nye universitetet og omorganisert under navnet Universitetsmuseet i Bergen, noe som styrket forskningen og samlingsforvaltningen.[30] Flere av universitetets første professorer kom fra museets forskningsmiljø, og flere av universitetets naturvitenskapelige samlinger har sin opprinnelse i museets samlinger. Siden integreringen har samarbeidet mellom Universitetet i Bergen og Universitetsmuseet vært tett, med museet som en del av universitetets akademiske struktur.[31]

Bergens Museums Bibliotek

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Universitetsbiblioteket i Bergen

Studenter tar med seg hver sin stol og flytter fra den gamle lesesalen på museet og inn i det nye Universitetsbiblioteket i september 1961.

Bergens Museums Bibliotek ble etablert samtidig med museet i 1825 og var en sentral institusjon for vitenskapelig forskning og dokumentasjon i Bergen. Bibliotekets opprinnelse kan knyttes til museets tidlige samlinger, som i stor grad besto av litteratur innen naturvitenskap, geografi, historie og etnografi. Etter hvert som museet vokste, økte behovet for et mer systematisert bibliotek som kunne støtte forskningen relatert til de stadig større samlingene.[32]

På 1800-tallet ble biblioteket gradvis utvidet gjennom innkjøp og donasjoner, og fikk et mer spesialisert fokus på fagområder som naturhistorie, marinbiologi og arkeologi, som var relevante for museets samlinger. Biblioteket spilte en viktig rolle i å støtte det vitenskapelige arbeidet ved Bergens Museum, som på den tiden var et ledende senter for marine og geologiske studier.[33]

Da Universitetet i Bergen ble etablert i 1946, ble biblioteket en integrert del av det akademiske miljøet. Det eksisterende museumsbiblioteket, som hadde begrenset kapasitet, ble midlertidig brukt som universitetsbibliotek. Men etter hvert som universitetet vokste, ble behovet for et eget universitetsbibliotek mer presserende. Bygningens kapasitet ble snart sprengt, og i 1955 mottok universitetet en donasjon på 5 millioner kroner fra J. Ludwig Mowinckels rederi, som muliggjorde et nytt bibliotek som ble åpnet i 1961. I 2001 ble et nytt bibliotek åpnet, tilpasset mer moderne forskningsmetoder som digitalisering og elektronisk tilgang.[33]

Stenging, rehabilitering og gjenåpning av museet

[rediger | rediger kilde]

I 2009 startet arbeidet med utvendig rehabilitering av museumsbygget, finansiert gjennom en bevilgning på 30 millioner kroner fra regjeringens krisepakke.[34] I 2010 ble det planlagt en innvendig rehabilitering, samt en opprusting av Muséhagen, med særlig fokus på området mellom Studentsenteret og sørfløyen.[35] Finansdepartementet godkjente i 2012 et forprosjekt for rehabilitering av sørfløyen, og i mai 2013 ble det bevilget 20 millioner kroner til oppstarten av første del av oppussingsprosjektet.[36]

Den 1. november 2013 stengte museet dørene etter at byggets dårlige tilstand innvendig begynte å påvirke samlingene.[37][38] På grunn av manglende finansiering fra regjeringen ble museet stengt på ubestemt tid.[39][40] Over en million objekter måtte sikres og flyttes til trygge magasiner, en prosess som startet sommeren 2012. I november 2013 åpnet et nytt museumsmagasin,[41] og innen utgangen av 2015 var hele samlingen flyttet.[42][43]

Den 2. september 2015 åpnet sørfløyen etter å ha blitt ombygget fra kontorer til en museumskafé og Universitetsaula for Universitetet i Bergen.[44] Den 18. august 2018 arrangerte museet «Tomt museum», der besøkende fikk omvisning i et nyrehabilitert, men tomt bygg før den offisielle gjenåpningen.[38]

Etter seks års renovering og oppgradering åpnet museet igjen for publikum den 14. oktober 2019.[45] Åpningen ble foretatt av rektor ved Universitetet i Bergen og daværende statsminister Erna Solberg, og ble markert med et barnetog fra Festplassen til museet.[46]

De 16 nye utstillingene inneholdt over 100 nye pattedyr, like mange fugler, samt en rekke insekter og sjødyr. I tillegg ble det presentert utstillinger om planter, krystaller, geologi og evolusjon.[47]

To uker etter gjenåpningen hadde besøkstallene nådd 15 000, og den tidligere dagsrekorden ble nesten doblet.[48]

Arkitektur

[rediger | rediger kilde]
Bygging av museets sidefløyer i 1894. Disse sto ferdige i 1898.

Museets arkitektur er preget av italiensk renessanse, slik man finner den i Palladios villaer og i palassarkitektur som Palazzo Strozzi og Palazzo Farnese. Fra Nebelongs samtid kan man finne forbilder i Karl Friedrich Schinkels og Friedrich August Stülers arkitektur, som Nasjonalmuséet i Stockholm (1848–1866), Universitetet i Königsberg (1844-1862) og Vitenskapsakademiet i Budapest (1862-65). Andre samtidige bygg en kan sammenligne med er Gottfried Sempers tekniske høyskole i Zürich (1861-1864) og Stortinget av Emil Victor Langlet (1860-1866).

Bygningen er en klassisk museumsbygning fra slutten av 1800-tallet i historiserende rundbuestil. Den er strengt symmetrisk med markant midtparti og markerte fløyer. Utvendig er mursteinsflatene slemmet og malt. Pussdekoren har friser med løvehoder under vinduene, vertikale hjørnelisener og brede lister under takløpet. På midtfløyen er listen kronet av en konsollrekke i sterkt relieff.[49]

Ved sydfløyen oppførte Sparre en åpen underbygning, Runehallen, den ble oppført i kleberstein og gneis, og innvendig fikk hallen krysshvelv. Bygningen har en karakteristisk vindusløsning, der vindusglassene er satt inn i store sprosseverk av metall.

Midt- og sidefløyene

[rediger | rediger kilde]

Byggetrinn 1 fra 1865 ble tegnet av arkitekt Johan Henrik Nebelong, og består av en midtfløy i tre etasjer, med flankerende to-etasjes fløyer. Byggetrinn 2 fra 1898 ble tegnet av arkitekt Hans Jacob Sparre og omfatter ytterfløyer i tre etasjer. Byggetrinn 2 har stil og materialvalg som byggetrinn 1.

Tårnsalen

[rediger | rediger kilde]
Utsoppede fugler henger fra taket i trappegangen.

Tårnsalen åpnet i 1867 og består av tre etasjer. Salen er omkranset av gallerier, som blant annet opprinnelig ble bygget som et galleri for de naturhistoriske samlingenes kunstsamling, men ble omdisponert til zoologiske samlinger i 1875. I 1887 ble øvre galleri bygget.

Salen er bygget etter modell av det britiske Underhuset.[50][51] Selve salen er 120 kvadratmeter. Den hadde naturlig overlys fra store vinduer i taket. På slutten av 1870-tallet ble bildene overført til Bergen Billedgalleri da en var bekymret for deres tekniske tilstand og ville redde dem fra ytterligere forfall.

Etter at bildene ble flyttet var deler av de naturhistoriske samlingenes zolofiske utstilling plassert her. Etter en tid begynte vinduene å lekke og dette førte til at overlyset ble kledd inn noe som gjorde at rommets opprinnelige storhet forsvant.

Siden 1920-tallet ble salen brukt som lager for utstoppede dyr og fugler som ikke var utstilt og salen ble stengt for publikum. Bakgrunnen for stengingen var at kravene til offentlige bygninger innskjerpet og trappen som leder opp til Tårnsalen ble funnet for bratt. Etter ombygning og restaurering åpnet salen for publikum i 2019 etter å ha vært stengt i nesten hundre år.[52][53]

Den Gamle Foredragssalen

[rediger | rediger kilde]

Museet hadde foredrag og kurs. Fra 1894 hadde museet overtatt de populære «Foredrag for Hvermand». Ved utvidelsen av museets bygning i 1898 ble det tatt særlig hensyn til foredragene. Det ble innredet en stor og en mindre foredragssal i samme fløy som arbeidsrommene.

Salen ligger i sørfløyen ble spesielt dekorert da den ble bygget i 1898. Den gamle festsalen rommet 220 personer. På 1960-tallet ble den festsalen i likhet med resten av sørfløyen bygget om til kontorer og laboratorier.

Sørfløyen er rikere dekorert enn nordfløyen. Den inneholder intakte originalflater som er godt bevart under innbygning fra 1960-tallet. Der er kommet frem nye funn i bygningen, som et tidligere ukjent stukkaturtak i 1.etasje. I rommet finnes stukklister, brystningspanel, gipsrosetter og originale smijernssøyler.

Hvalsalen

[rediger | rediger kilde]
Hvalsalen i De naturhistoriske samlinger i Bergen

Hvalsalen inneholder skjeletter fra 18 ulike hvalarter. Totalt 23 hvalskjeletter er montert hengende fra taket, i tillegg til flere kranier og annet beinmateriale. Blant disse er 11 skjeletter over fem meter lange, hvorav det største tilhører en blåhval på 24 meter. Alle skjelettene er over 100 år gamle, og enkelte har vært utstilt siden den store fiskeriutstillingen i 1865.[54]

Samlingen av hvalskjeletter har vært en viktig del av museets historie og forskning. I 1834 begynte museets grunnlegger, H.F.K. Christie, å samle hvalskjeletter. På slutten av 1800-tallet førte den norske hvalfangsten til god tilgang på materiale, og museet kjøpte både hele hvaler og ferdigkokte skjeletter fra hvalfangere langs Vestlandskysten. Samlingen vokste raskt, og ble en verdifull ressurs i den internasjonale museumsverdenen. Museet kunne bytte, selge og gi bort skjeletter til andre europeiske museer, og ansatte preparerte og kokte selv skjeletter i museumshagen frem til et stykke ut på 1900-tallet.

Hvalskjelettene i Hvalsalen utgjør også en del av Universitetsmuseets forskningshistorie. Samlingen la grunnlaget for det internasjonalt anerkjente marine forskningsmiljøet som utviklet seg ved Bergens Museum og senere ved Universitetet i Bergen.[55] I tillegg til de utstilte hvalskjelettene inneholder museets samlinger også subfossile skjeletter fra hvaler som svømte i smeltevannet fra isbreene for mer enn 10 000 år siden. De subfossile skjelettene gir innsikt i hvalenes utvikling og tilpasning til miljøendringer gjennom tidene.[56]

I perioden 2010–2012 gjennomførte et internasjonalt team av konservatorer et omfattende arbeid med å konservere, stabilisere og restaurere skjelettene for å sikre deres bevaring for fremtiden.[57][54]

Forskning og formidling ved De naturhistoriske samlinger

[rediger | rediger kilde]

De naturhistoriske samlinger ved Universitetsmuseet i Bergen omfatter over to millioner eksemplarer innen botanikk, geologi og zoologi, og har vært en sentral arena for naturvitenskapelig forskning siden 1800 tallet. Tidlig forskning ble støttet av ekspedisjoner som Den norske Nordhavsekspedisjon (1876–1878), som bidro til museets marine samlinger og zoologiske studier.[6][58]

Museets forskningsvirksomhet omfatter biodiversitet, systematikk, evolusjon og bevaring. Botanisk forskning støttes av Muséhagen og andre botaniske samlinger, brukt til analyser av plantebiologi og taksonomi.[59] Zoologisk forskning bruker hvalsamlingen til analyser av marinbiologi og evolusjon, mens geologisk forskning dekker paleoøkologi og jordens historie. Samlingene er tilgjengelige for internasjonale forskere og støtter globalt samarbeid innen biosystematikk og evolusjonsbiologi. Gjennom ekspedisjoner og senere prosjekter bidrar museets forskning til kunnskap om naturens utvikling.[60][61][62]

Plasthvalen

[rediger | rediger kilde]

Plasthvalen er kallenavnet på en gåsenebbhval som strandet ved Vindenes på Sotra i Vestland i januar 2017. Hvalen var en ung hann, cirka seks meter lang og veide rundt to tonn. Til tross for gjentatte forsøk på å lede den tilbake til åpent hav, returnerte den hver gang og ble til slutt avlivet da den virket syk. Ved obduksjon ble det funnet over 30 plastposer og store mengder plastavfall i magen, noe som hindret næringsopptak og sannsynligvis forårsaket hvalens dårlige helse.[63][64] Funnene fikk stor internasjonal oppmerksomhet og bidro til økt bevissthet om plastforurensning i havet. Hvalskjelettet er nå en del av imuseets samlinger og brukes i formidling om marin forsøpling.[65][66]

Samlinger

[rediger | rediger kilde]

Entomologiske samlinger

[rediger | rediger kilde]

Samlingen inneholder landlevende leddyr (Hexapoda, Myriopoda, Tardigrada, Arachnoidea og Chelicerata) med over 430 000 levende insekter identifisert til slekt- eller artsnivå. I tillegg finnes ca. 42 000 etanolfylte tuber, 29 000 insekter på objektglass (hovedsakelig bladlus og fjærmygg), over 15 000 prøveglass med konserverte edderkopper i sprit, samt mer enn 1 200 tørkede planteutvekster som galler og miner. Det meste av materialet er fra 1940–1950 årene og kan lånes ut til andre vitenskapelige institusjoner for forskning.[67]

Geologiske samlinger

[rediger | rediger kilde]

De geologiske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen, etablert som en del av museets naturhistoriske avdeling i 1888, består av bergarter, mineraler og fossiler. Mineralssamlingen teller omkring 10 000 eksemplarer, med hovedvekt på prøver fra Vest Norge og Langesundsfjorden, supplert av regionale og internasjonale objekter. Utstillingene, fordelt over fire etasjer etter en oppussing i 2022, presenterer tusenvis av geologiske eksemplarer, inkludert fossiler. Samlingene anvendes til forskning og undervisning ved Universitetet i Bergen. Blant spesialsamlingene finnes bygningsstein og materialer fra kvartærgeologi.[68][69][70]

Osteologiske samlinger

[rediger | rediger kilde]

Samlingene omfatter bein fra dyr og mennesker og er blant Europas største.[71] Samlingene inkluderer en nasjonal samling av subfossile bein fra arkeologiske og geologiske utgravninger, innsamlede kranier og skjeletter av moderne dyr som reinsdyr og hvalross, samt en samling av menneskelige melketenner. De brukes til forskning innen arkeologi, paleozoologi og kulturhistorie, med studier av blant annet reinsdyrmigrasjon og historisk handel med hvalrosselfenben. Samlingene er stengt for publikum, men tilgjengelige for forskere.[72][73][74]

Evertebratsamlinger

[rediger | rediger kilde]

Evertebratsamlingen er en samling av virvelløse dyr, brukt i forskning på biologisk mangfold. Samlingen inneholder prøver fra historiske ekspedisjoner som Den norske nordhavsexpedisjon[75] (1876–1878) og Michael Sars ekspedisjon (1910), som var viktige for utforskningen av marin fauna.[76] Den systematiske samlingen består av ca. 145 000 katalogiserte prøver (per 2021) og har hatt tilvekst de siste årene.[77]

Samlingen inkluderer materialer fra fjorder og kystnære områder i Nordatlanteren, samt fra kartlegging av norske havområder gjennom Mareano programmet, som fokuserer på havbunnen og økosystemene i norske farvann.[78] I tillegg er samlingen involvert i DNA strekkoding for artsbestemmelse[79] og samlingen omfatter prøver fra Artsprosjektet, som støtter systematisk innsamling og dokumentasjon av biologisk mangfold i Norge.[80] Videre inneholder samlingen også prøver fra prosjektene BioTropic, som studerer biologisk mangfold i tropiske marine områder,[81] og Mar-Eco, som undersøker livet i dype havområder på den midtatlantiske ryggen.[82]

Herbarium BG

[rediger | rediger kilde]

Herbarium BG er en samling av plantepreserveringer som støtter forskning på flora og biologisk mangfold. Samlingen består av omtrent 780 000 prøver, inkludert karplanter, moser, alger, lav og sopp, og har vært gjenstand for innsamling i over 100 år, med særlig fokus på Vest Norge.[83][84] Den inneholder også materiale fra Arktis, Antarktis og Nord-Amerika.[85]

Muséhagen

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Muséhagen

Fra Muséhagen på Nygårdshøyden.

Muséhagen ved Universitetsmuseet i Bergen ble anlagt 1897–1899 etter planer av konservator Jørgen Brunchorst. Hagen var en utendørs forlengelse av museets botaniske utstillinger, utformet med avrundede bed, plener og slyngende hageganger. På 1920–1930 tallet ble deler av hagen omstrukturert av professor Rolf Nordhagen og bygartner Georg Rosenvinge, og en vannhage ble anlagt mot Olaf Ryes vei. Gamlehagen i nord er bevart fra 1800 tallet.[86][59]

Hagen rommer ca. 3000 arter, hovedsakelig innsamlet som frø fra viltvoksende planter i Norge og utlandet. Gjennom mer enn 120 år har den vært et område for utprøving av nye arter og sorter. Steinbed på vestsiden av museumsbygningen, parterret på sørsiden og rododendronterrasser nedenfor veksthuset utgjør sentrale elementer i anlegget.[59][87]

Paleobotaniske samlinger

[rediger | rediger kilde]

De paleobotaniske samlingene består av plantemateriale som belyser vegetasjonens utvikling i tidligere tid. Samlingene omfatter hovedsakelig sedimentkjerner fra vann og torvmyrer samt jordprøver fra arkeologiske utgravninger, som inneholder både pollen og makrofossile plantefragmenter. Gjennom analyser av disse materialene rekonstrueres fortidens klima, vegetasjon og spor av menneskelig aktivitet, noe som utgjør et vesentlig grunnlag for paleobotanisk forskning.[88][89]

Vertebratsamlinger

[rediger | rediger kilde]

Vertebratsamlingene utgjør en vesentlig del av museets naturhistoriske samlinger og omfatter 40 000 prøver fra virveldyr, herunder fisk, amfibier, reptiler, fugler og pattedyr. Samlingen, som har utviklet seg gjennom systematisk innsamling og forskning siden 1850 danner grunnlaget for studier innen systematisk zoologi, evolusjonsbiologi og biogeografi.

Materialet består av preparater, skjelett, og genetiske prøver, og dekker både lokale arter fra Norges fauna og arter fra internasjonale økosystemer. Vertebratsamlingene utgjør et sentralt redskap for vitenskapelig forskning, undervisning og bevaringsarbeid, og de bidrar til en økt forståelse av artsdiversitet og økologiske relasjoner gjennom tidene.[90][91]

Galleri

[rediger | rediger kilde]
  • Statuen av museets grunnlegger, Wilhelm Frimann Koren Christie, står foran bygningen og skuer nedover gaten som også bærer hans navn. Statuen, kalt Christiestøtten, ble avduket 17. mai 1868, og var den første portrettstatue som ble oppført i Norge.
    Statuen av museets grunnlegger, Wilhelm Frimann Koren Christie, står foran bygningen og skuer nedover gaten som også bærer hans navn. Statuen, kalt Christiestøtten, ble avduket 17. mai 1868, og var den første portrettstatue som ble oppført i Norge.
  • Rotunden mot Muséhagen. De naturhistoriske samlinger inneholder samlinger innen geologi, zoologi og botanikk.
    Rotunden mot Muséhagen. De naturhistoriske samlinger inneholder samlinger innen geologi, zoologi og botanikk.
  • Et utstoppet elefanthode.
    Et utstoppet elefanthode.
  • En utstoppet ravn.
    En utstoppet ravn.
  • Muséhagen, ukjent dato.
    Muséhagen, ukjent dato.
  • Bergens museum, ukjent dato.
    Bergens museum, ukjent dato.
  • Plan over den internationale Fiskeriudstilling i Bergen 1865.
    Plan over den internationale Fiskeriudstilling i Bergen 1865.
  • Skisse av museet fra 1892.
    Skisse av museet fra 1892.
  • Bildet er tatt etter sidefløyen ble bygget 1897–1898 og før musehagen stod ferdig i 1899.
    Bildet er tatt etter sidefløyen ble bygget 1897–1898 og før musehagen stod ferdig i 1899.
  • 100-årsjubileet til Bergens Museum 25. april 1925.
    100-årsjubileet til Bergens Museum 25. april 1925.
  • Markering av av grunnstensnedleggelse av Universitetet i Bergen, 1946.
    Markering av av grunnstensnedleggelse av Universitetet i Bergen, 1946.
  • Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.
    Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.
  • Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.
    Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.
  • Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.
    Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.
  • Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.
    Universitetsmuseet i Bergen markerte sitt 200 årsjubileum 25.–26. januar 2025 med et lysshow på fasaden.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.universitetsmuseet.no/nb/sentrum
  2. ^ https://www.nrk.no/hordaland/noregs-eldste-museum-opnar-att-etter-seks-ar-_-og-stiller-ut-ein-einhjorning-1.14723799
  3. ^ Fossen, Anders Bjarne (18. juni 2024). «Wilhelm Frimann Koren Christie». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  4. ^ «Christie, Wilhelm F. K. (Wilhelm Frimann Koren), 1778-1849 | The Online Books Page». onlinebooks.library.upenn.edu. Besøkt 4. mars 2025. 
  5. ^ «Bergen Museum | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 4. mars 2025. 
  6. ^ a b Fægri, Knut (25. november 2024). «Daniel Cornelius Danielssen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  7. ^ «Bergen Museum | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 4. mars 2025. 
  8. ^ «Bergens Museums glemte far». Universitetet i Bergen. Besøkt 4. mars 2025. 
  9. ^ Journalist (11. november 2019). «Vår stolte historie». STOFF. Besøkt 4. mars 2025. 
  10. ^ https://www.uib.no/aktuelt/45482/museet-stenger-1-november
  11. ^ «Hvalfart til Bergens Museum i 1865 | Universitetsmuseet i Bergen». www.universitetsmuseet.no. Besøkt 17. april 2024. 
  12. ^ «fiskeriutstilling». Store norske leksikon (på norsk). 22. august 2023. Besøkt 17. april 2024. 
  13. ^ «Norges Fiskerimuseums båtmodeller». digitaltmuseum.no. Besøkt 17. april 2024. 
  14. ^ ««Hvalfart» til Bergens Museum 1865» (på norsk). Besøkt 17. april 2024. 
  15. ^ «Bergen museum i 1865: Verdensinteresse for fiskeriutstilling». www.bt.no. 27. november 2020. Besøkt 17. april 2024. 
  16. ^ Brunchorst, J. (1900). Bergens museum 1825-1900. Bergen: Bergen museum. s. 34–38. 
  17. ^ Brunchorst, J. (1900). Bergens museum 1825-1900. Bergen: Bergen museum. s. 102–105. 
  18. ^ Lærum, Ole Didrik (25. september 2024). «Gerhard Armauer Hansen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  19. ^ Dahl, Gina (17. oktober 2021). «Nansen og bergenserne». khrono.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  20. ^ Jansen, Jan K. S. (20. januar 2001). «Fridtjof Nansen som nevrobiolog». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 28. juni 2022. 
  21. ^ Brox, Karl H. (3. februar 2025). «Fridtjof Nansen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  22. ^ «Bergen Musæums Biologiske Station og dens etterkommere i Bergen.». Universitetet i Bergen. Besøkt 6. mars 2025. 
  23. ^ Jørgensen, Per Magnus (Desember 2023). «Jørgen Brunchorst (1862-1917) - mannen som anla Muséhagen». 1. Universitetet i Bergen. ISSN 1893-1944. Besøkt 6. mars 2025. 
  24. ^ Fægri, Knut (26. november 2024). «Jørgen Brunchorst». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  25. ^ «Naturen». Store norske leksikon (på norsk). 22. februar 2025. Besøkt 6. mars 2025. 
  26. ^ Bryhni, Inge (26. november 2024). «Carl Fredrik Kolderup». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  27. ^ Sundvor, Eirik; Sellevoll, Markvard (11. november 2005). «Historia om jordskjelvstasjonen i Bergen og korleis Noreg vart ein oljenasjon». Naturen. 3. 129: 114–131. ISSN 0028-0887. doi:10.18261/ISSN1504-3118-2005-03-02. Besøkt 6. mars 2025. 
  28. ^ «Carl Fredrik Kolderup». Universitetet i Bergen. Besøkt 6. mars 2025. 
  29. ^ Solberg, Bergljot (25. november 2024). «Haakon Shetelig». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  30. ^ Pedersen, Fredrik Lyngås (11. februar 2025). «Universitetsmuseet i Bergen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. mars 2025. 
  31. ^ «Universitetsmuseet åpner igjen». Universitetet i Bergen. Besøkt 17. april 2024. 
  32. ^ «Spesialsamlingenes historie og faglige tradisjon». Universitetet i Bergen. Besøkt 29. januar 2025. 
  33. ^ a b Heiselberg, Morten (14. juni 2024). «Spesialglimt: Drømmen om Universitetsbiblioteket». www.pahoyden.no. Besøkt 29. januar 2025. 
  34. ^ «Stillasene på plass». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018. 
  35. ^ «Ti millioner til museumsprosjektet». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018. 
  36. ^ «Får penger til aula». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018. 
  37. ^ «Museet stenger 1. november». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018. 
  38. ^ a b Moe, Tom Arne. «1500 møtte opp for å se tomt museum». NRK. Besøkt 18. august 2018. 
  39. ^ «Ingen penger til Universitetsmuseet». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018. 
  40. ^ «Universitetsmuseet i Bergen blir stengt på ubestemt tid». Besøkt 18. august 2018. 
  41. ^ https://www.uib.no/aktuelt/45695/%C3%A5pnet-nytt-museumsmagasin
  42. ^ «The moving project signing out». thegreatcollectionmigration.w.uib.no (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. august 2018. Besøkt 18. august 2018. 
  43. ^ «Åpnet nytt museumsmagasin». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018. 
  44. ^ «Universitetsaulaen er åpnet». Universitetet i Bergen. Besøkt 18. august 2018. 
  45. ^ https://www.ba.no/hva-skjer-i-bergen/naturhistorisk-museum/universitetet-i-bergen/star-i-ko-for-a-besoke-museet/s/5-8-1157299
  46. ^ «Velkommen til åpning av Universitetsmuseet i Bergen». Universitetet i Bergen. Besøkt 4. mars 2025. 
  47. ^ «I dag åpnet Naturhistorisk museum etter seks år.». www.bt.no. 14. oktober 2019. Besøkt 17. april 2024. 
  48. ^ https://www.uib.no/aktuelt/130996/rekordbes%C3%B8k-p%C3%A5-universitetsmuseet
  49. ^ https://lovdata.no/static/LTI/ltavd1/filer/grafikk/sf-20140618-0771-19-01.pdf?timestamp=1595607278447
  50. ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424522
  51. ^ https://www.bt.no/kultur/i/K311qM/i-2015-ble-det-funnet-en-9000-aar-gammel-hodeskalle-paa-boenes-snart-kan
  52. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. august 2022. Besøkt 13. oktober 2019. 
  53. ^ https://ekstern.filer.uib.no/eiendomsavdelingen/Forvaltningsplaner/Mus%C3%A9plassen%203.pdf
  54. ^ a b Jamie, Kathleen (7. april 2012). «Bergen's Whale Hall: graveyard of giants». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 3. mars 2025. 
  55. ^ «Hvalsalen | Universitetsmuseet i Bergen». www.universitetsmuseet.no. Besøkt 29. januar 2025. 
  56. ^ Arntsen, Øyvind (9. mai 2013). «Hvalsalen i Bergen». NRK. Besøkt 3. mars 2025. 
  57. ^ https://www.uib.no/universitetsmuseet/67033/hvalprosjektet-%C3%A5-rense-en-hval
  58. ^ Barr, Susan (26. november 2024). «Den Norske Nordhavs-Expedition 1876–78». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  59. ^ a b c «Muséhagen». Universitetet i Bergen. Besøkt 27. januar 2025. 
  60. ^ Bakker, Freek T.; Antonelli, Alexandre; Clarke, Julia A.; Cook, Joseph A.; Edwards, Scott V.; Ericson, Per G. P.; Faurby, Søren; Ferrand, Nuno; Gelang, Magnus (28. januar 2020). «The Global Museum: natural history collections and the future of evolutionary science and public education». PeerJ (på engelsk). 8: e8225. ISSN 2167-8359. doi:10.7717/peerj.8225. Besøkt 4. mars 2025. 
  61. ^ «A selection of Gastropoda at the University of Bergen». doi:10.15468/7rdxqw. Besøkt 4. mars 2025. 
  62. ^ Farina, Simone; Sorbini, Chiara; Scaglia, Patrizia; Merella, Marco; Collareta, Alberto; Bianucci, Giovanni (September 2024). «Whale Collections and Exhibitions at the Natural History Museum of the University of Pisa (Italy)». Heritage. 9 (på engelsk). 7: 4933–4961. ISSN 2571-9408. doi:10.3390/heritage7090233. Besøkt 4. mars 2025. 
  63. ^ «Plastic bags found clogging stomach of dead whale in Norway». Reuters. 3. februar 2017. Besøkt 4. mars 2025. 
  64. ^ «Sky Ocean Rescue: A Plastic Whale». Sky News (på engelsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  65. ^ «Plasthvalen - fem år etter». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  66. ^ Lislevand, Terje (2. oktober 2024). «plasthvalen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 4. mars 2025. 
  67. ^ «Entomologiske samlinger (ZMBN-ENT)». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  68. ^ «Geologiske samlinger». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  69. ^ «Geology». University of Bergen (på engelsk). Besøkt 3. mars 2025. 
  70. ^ «Department of Earth Science». University of Bergen (på engelsk). Besøkt 3. mars 2025. 
  71. ^ «Osteologisk samling». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  72. ^ «Bergen Osteology – The Osteological Collections at the University Museum of Bergen» (på engelsk). Besøkt 3. mars 2025. 
  73. ^ Takken Beijersbergen, Liselotte M.; Fernandes, Ricardo; Mørkved, Pål Tore; Hufthammer, Anne Karin (1. juni 2021). «Temporal and spatial variability of bone collagen stable carbon and nitrogen isotopic ratios of Norwegian reindeer». Journal of Archaeological Science: Reports. 37: 102890. ISSN 2352-409X. doi:10.1016/j.jasrep.2021.102890. Besøkt 3. mars 2025. 
  74. ^ Walker, Samuel J.; Meijer, Hanneke J. M. (30. mars 2020). «More than food; evidence for different breeds and cockfighting in Gallus gallus bones from Medieval and Post-Medieval Norway». Quaternary International. 543: 125–134. ISSN 1040-6182. doi:10.1016/j.quaint.2020.03.008. Besøkt 3. mars 2025. 
  75. ^ Norske Nordhavs-expedition; Nordhavs-expedition, Norske; Bonnevie, Kristine; Bonnevie, Kristine; Collett, Robert; Danielssen, D. C.; Friele, Herman; Friele, Herman; Gran, H. H. (1880). Den Norske Nordhavs-expedition, 1876-1878. Christiania: Grøndahl & søns bogtrykkeri. 
  76. ^ Murray, John; Hjort, Johan; Appellöf, Jakob Johan Adolf; Gran, H. H. (Haakon Hasberg); Helland-Hansen, Bjørn (1912). The depths of the ocean : a general account of the modern science of oceanography based largely on the scientific researches of the Norwegian steamer Michael Sars in the North Atlantic. London : Macmillan. 
  77. ^ «Evertebratsamlingen (virvelløse dyr)». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  78. ^ «Mareano - samler kunnskap om havet». Mareano - samler kunnskap om havet (på norsk). Besøkt 3. mars 2025. 
  79. ^ «NorBOL-workshop ved Universitetsmuseet i Bergen | Norwegian Barcode of Life (NorBOL)». www.norbol.org. Besøkt 3. mars 2025. 
  80. ^ «Artsprosjekter ved evertebratsamlingen». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  81. ^ «Marine Invertebrates of Western Africa | – an ongoing survey» (på engelsk). 21. juni 2013. Besøkt 3. mars 2025. 
  82. ^ «Deeper than Light». University of Bergen (på engelsk). Besøkt 3. mars 2025. 
  83. ^ «Herbarium BG». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  84. ^ «Herbarium Details». The William & Lynda Steere Herbarium (på engelsk). Besøkt 3. mars 2025. 
  85. ^ «Consortium of Lichen Herbaria University Museum of Bergen». lichenportal.org. Besøkt 3. mars 2025. 
  86. ^ https://ekstern.filer.uib.no/eiendomsavdelingen/Forvaltningsplaner/Mus%C3%A9plassen%203.pdf
  87. ^ Anne-Grethe Dahl: «Muséhagens histore i mellom to permer», Bergens Tidende 29. august 2015
  88. ^ «Paleobotanikk». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  89. ^ «Paleobotanikk». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  90. ^ «Vertebratsamlingene (virveldyr)». Universitetet i Bergen. Besøkt 3. mars 2025. 
  91. ^ «Evertebratsamlingen | Universitetsmuseet i Bergen» (på engelsk). 13. februar 2013. Besøkt 3. mars 2025. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=De_naturhistoriske_samlinger&oldid=25007830»