Nattportieren (Il Portiere di notte)

Nattportieren
orig. Il portiere di notte
	Generell informasjon
Sjanger	Psykologisk drama / Erotikk
Utgivelsesår	1974
Prod.land	Italia
Lengde	1 t. 58 min.
Språk	Engelsk
Aldersgrense	18 (Norge)
	Bak kamera
Regi	Liliana Cavani
Produsent	Robert Gordon Edwards; Esa De Simone
Manusforfatter	Liliana Cavani; Italo Moscati; Barbara Alberti; Amedeo Pagani
Musikk	Daniele Paris
Sjeffotograf	Alfio Contini
Klipp	Franco Arcalli
	Foran kamera
Hovedrolle(r)	Dirk Bogarde; Charlotte Rampling
	Annen informasjon
Filmformat	1.85 : 1
Premiere	3. april 1974 (Frankrike); 11. april 1974 (Italia)
	Eksterne lenker
	IMDb

Nattportieren ^[1] (italiensk: Il Portiere di notte) er en italiensk erotisk dramafilm fra 1974 regissert av Liliana Cavani og med Dirk Bogarde og Charlotte Rampling i hovedrollene. Filmen handler om en tidligere SS-offiser som etter krigen skjuler seg som nattportier mens hans gamle venner systematisk fjerner alle bevis om hans krigsforbrytelser. Tilfeldigvis møter han en jødisk kvinne som var hans "venninne" i konsentrasjonsleiren han var vakt. De gjenopptar sitt spesielle forhold.

Filmen regnes som kontroversiell og har i ettertid blitt regnet som en kultfilm.^[2]

Handling

Dirk Bogarde spiller Maximilian, en tidligere SS-offiser, og Charlotte Rampling spiller Lucia, en tidligere konsentrasjonsleirfange som hadde et tvetydig forhold til Maximilian i konsentrasjonsleiren, som filmen viser i flere fragmentariske flashback. 13 år etter andre verdenskrig møtes de igjen; han er nå nattportier på et fasjonabelt hotell i Wien, Hotel Oper, der Lucia en dag plutselig dukker opp. Det tar ikke lang tid før de gjenopptar deres intense sadomasochistiske kjærlighetsforhold, som ender med undergang og død for dem begge.

Max tilhører gruppe tidligere SS-folk, blant dem en mannlig ballettdanser han tilsynelatende har et homoerotisk forhold til frem til han møter igjen Lucia, og som regelmessig møtes på hotellet for å hanskes med farlige vitner og rehabilitere seg selv. Når de får mistanke til Lucia nekter Maximilian å la dem røre henne, og etter at Lucia har flyttet inn til Maximilian forskanser de seg i leiligheten sammen, mens Maxmilians tidligere venner venter utenfor for å ta livet av dem. Til slutt velger Maximilian og Lucia å dø slik de møttes; de forlater leiligheten og blir skutt, hånd i hånd på en Wiens broer, kledd i de samme klærne de hadde på seg 13 år tidligere.

I en av filmens ikoniske scener synger Lucia en av Marlene Dietrichs sanger, delvis kledd i en SS-uniform, og Max belønner henne med det avhuggede hodet til en fange som hadde plaget henne, en referanse til den bibelske fortellingen om Salome.

Roller (utvalg)

Dirk Bogarde – Maximilian Theo Aldorfer, nattportøren
Charlotte Rampling – Lucia Atherton
Philippe Leroy – Klaus
Gabriele Ferzetti – Hans
Giuseppe Addobbati – Stumm
Isa Miranda – Grevinne Stein
Nino Bignamini – Adolph
Marino Masé – Atherton
Amedeo Amodio – Bert
Piero Vida – Dagportør
Geoffrey Copleston – Kurt

Referanser

^ «'Nattportieren' på filmweb.no» (på norsk). Besøkt 6. januar 2016.
^ «THE NIGHT PORTER | American Cinematheque». www.americancinemathequecalendar.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. januar 2022. Besøkt 21. oktober 2017.

Eksterne lenker

(en) Nattportieren på Internet Movie Database
(no) Nattportieren hos Filmweb
(sv) Nattportieren i Svensk Filmdatabas
(da) Nattportieren i Danmark Nationale Filminstitut
(en) Nattportieren på AllMovie
(fr) Nattportieren på Allociné
(nl) Nattportieren på MovieMeter
(en) Nattportieren på Turner Classic Movies
(en) Nattportieren på The Movie Database – film
(en) Nattportieren på Rotten Tomatoes

Autoritetsdata

[1] «'Nattportieren' på filmweb.no» (på norsk). Besøkt 6. januar 2016.

[2] «THE NIGHT PORTER | American Cinematheque». www.americancinemathequecalendar.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. januar 2022. Besøkt 21. oktober 2017.

[1]

[2]