Natalija Obrenović
Natalija Obrenović | |||
---|---|---|---|
Født | Наталија Кешко 14. mai 1859[1] Firenze[1] | ||
Død | 5. mai 1941[1] (81 år) Saint-Denis[1] | ||
Beskjeftigelse | Nonne | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Milan Obrenović IV (1875–)[2] | ||
Far | Petre Keschko[3] | ||
Mor | Pulcheria Sturdza[3] | ||
Barn | Aleksandar Obrenović[3] | ||
Nasjonalitet | Serbia | ||
Gravlagt | Seine-et-Oise Lardy[4] | ||
Utmerkelser | Royal Order of Kapiolani | ||
Signatur | |||
Natalija Obrenović (serbisk: Наталија Обреновић) (født 14. mai 1859, død 5. mai 1941) (født Natalija Keško) var dronning av Serbia fra 1882 til 1889.
Hun var datter av en russisk oberst, Peter Keshko, og prinsesse Pucliria av Moldova. Hun giftet seg med Milan Obrenović IV i oktober 1875 og de fikk et barn sammen, Aleksandar. De separerte seg i 1886, mye på grunn av Milans utroskap, blant annet med Jeanette Jerome, men også på grunn av politiske forskjeller.[trenger referanse] Natalija trakk seg fra tronen og tok sin sønn med til Wiesbaden i 1888, og skilsmissen ble da også offisiell.
6. mars 1889 abdiserte plutselig Milan Obrenović IV uten noen forklaring, og etterlot tronen til sin sønn Aleksandar som var bare 13 år på dette tidspunktet. Natalija overtok da tronen som regent gjennom hele hans barndom. Hennes sønn skulle senere gifte seg med Draga Mašin, som var Natalijas tjenestepike. Giftemålet ble en stor skandale i Serbia,[trenger referanse] da Draga ikke hadde noe kongelig bakgrunn. Natalija var også sterkt imot dette.[trenger referanse] Giftemålet ble allikevel gjennomført, og Natalija ble sendt i eksil for sine høylytte protester.[trenger referanse]
11. juni 1903 ble både Aleksandar og Draga drept i et attentat gjennomført av Den svarte hånd og makten ble overgitt Karađorđević-familien, mye på grunn av det nevnte giftemålet. Natalija var da enearving til Obrenović-dynastiet siden Aleksandar og Draga døde barnløse. Hun donerte denne arven til Universitetet i Beograd og diverse kirker og kloster rundt omkring i Serbia. Samme året konverterte Natalija til katolisismen og ble etterhvert nonne.[trenger referanse]
Hun tilbragte resten av sine år i eksil og døde i Saint-Denis i Frankrike i 5. mai 1941. Hennes upubliserte memoarer blir oppbevart i Vatikanbiblioteket.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Autorités BnF, besøkt 16. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p70670.htm#i706697, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.landrucimetieres.fr, besøkt 16. mai 2018[Hentet fra Wikidata]