Narcissus av Jerusalem

Narcissus av Jerusalem
Født		9. mars 99
Død		ca. 211 Aelia Capitolina
Beskjeftigelse		Presbyter
Embete		Bishop of Aelia Capitolina (185–) bishop of Aelia Capitolina (211–216)
Narcissus av Jerusalem på Commons

St. Narcissus av Jerusalem, i et glassmaleri i Bénévent-l’Abbaye Saint-Barthélémy.

Narcissus av Jerusalem, eller Narkissos av Jerusalem (gresk: Νάρκισσος, 99–ca. 216) var en tidlig patriark av Jerusalem. Han er æret som en helgen av både den vestlige og østlige kirke. I den katolske kirke feires festdagen hans den 29. oktober, mens den i den østlige ortodokse kirke feires den 7. august.

Det man vet om biskop Narcissus av Jerusalem, stammer fra den store kirkehistoriker og biskop Eusebius av Caesarea (død 339) fra hans verk Historia Ecclesiastica (=Kirkehistorie).

Liv og virke

Det utledes at den gjennomsnittlige regjeringstid til biskopene i Jerusalem var kort, noe som fremgår av bispetidenee til dem som fulgte den hellige Simeon, den andre biskop av Jerusalem, som ble martyrdrept i år 117 av keiser Trajan. Den overleverte tradisjon hevder at Narcissus var av gresk bakgrunn, ble født i år 99 og var minst 80 år da han ble gjort til den 30. biskop av Jerusalem, biskop av Cæsarea i Palestina, ledet en synode holdt av biskopene av Palestina i Cæsarea, og der det ble bestemt at påsken alltid skulle holdes på en søndag, og dermed heller ikke beregnet etter den jødiske påskes kalendermetode. Med dette bekreftet de sin støtte til den quartodecimanske tradisjon, som det fortsatt var en viss strid om i kirken.

I følge biskop Eusebius av Caesarea utførte biskop Narcissus mange mirakler. Et bemerkelsesverdig mirakel som Eusebius beretter om, hadde skjedd under påskevigilien da Narcissus forvandlet vann til olje for å forsyne alle kirkens lamper; diakonene hadde glemt å sørge for tilstrekkelig med olje.

Narcissus var gjenstand for flere alvorlige beskyldninger fra medlemmer av den kristne menighet, men disse viste seg å være falske. Anklagene kom fra tre innbitte syndere, utilfredse over biskopens strenge moral og strenghet. De anklaget ham falskt for forferdelige forbrytelser og, for å gi mer kraft sine til ord, sa at måtte de ikke tale sant så skulle den ene omkomme av ild, den andre bli spist opp av spedalskhet, og den tredje bli blind. Ingen tok hensyn til deres baktalelser. Men biskop Narcissus, som var svært preget av dem, valgte å forsvinne. Han dro for å gjemme seg i ørkenen for å leve som en «filosof», slik han lenge hadde hatt et hemmelig ønske om å gjøre. Han tilgav sine anklagere. Nabobiskopene, som ikke visste hva som hadde blitt av ham, vurderte å erstatte ham. De innsatte først en viss Dios som ikke varte lenge, deretter Germanion som døde i sin tur, til slutt Gordios.

I mellomtiden døde de to første baktalerne den døden de hadde sverget ved, den ene da hans hus brant, den andre rammet av en forferdelig og plutselig sykdom. Den tredje, livredd, tilsto at de hadde løyet, og felte i sin anger så mange tårer at han mistet øynenes bruk.

Tre biskoper styrte Jerusalems bispestol etter hverandre under hans flere års fravær. Siden hans eneboerhytte ikke ble funnet, regnet mange med at han var død. Da han til slutt dukket opp igjen, ble han mot sin vilje overtalt til å gjenoppta administrasjonen av bispedømmet.

Da han kom tilbake til Jerusalem, oppsøkte folket enstemmig ham og ba ham om å gjenoppta sine bispelige oppgaver. Dette gjorde han, men på grunn av sin ekstremt høye alder og tyngden av hans plikter gjorde han den hellige Alexander til sin medhjelperbiskop.

Biskop Narcissus fortsatte å tjene sin flokk og andre kirker utenfor sin jurisdiksjon ved sin konstante bønn og sine formaninger til de troende om enhet og fred. Hans andre aktive periode som biskop varte bare en kort stund - han var kommet ut av ørkenen i en alder av 116 år, og døde i en alder av 117 år.

Litteratur

• Rev. Hugo Hoever, red. (1955). Lives of the Saints, For Every Day of the Year. New York: Catholic Book Publishing Co.