Narcisse Virgilio Diaz
| Narcisse Virgilio Diaz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. aug. 1807[1] Det spanske imperiet Bordeaux[1][2] | ||
| Død | 18. nov. 1876[3][4][5][6] (69 år) Menton | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, litograf | ||
| Barn | Eugène Diaz | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[7] | ||
| Gravlagt | Cimetière de Montmartre | ||
| Medlem av | Barbizon-skolen | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen[8] | ||
Narcisse Virgilio Díaz de la Peña (født 25. august 1807 i Bordeaux i Frankrike, død 18. november 1876 i Menton) var en fransk maler som var tilknyttet Barbizon-skolen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Diaz ble født i Bordeaux av spanske foreldre, som han mistet da han var i tiårsalderen. Noe venner av moren tok ham til seg. De bodde nær Sèvres, hvor han ble bitt av et krypdyr. Såret ble infisert, og han mistet foten og gikk med trebein resten av livet.
Sèvres var allerede da berømt for porselenet som ble laget der. Diaz begynte å interessere seg for maling, men likte ikke den bundne stilen og fast arbeidstid. Han begynte å male orientalske figurer i farge- og folderike kostymer. Mange av disse maleriene er bevart.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Selv om han begynte karrieren som fargerik figurmaler, ble han etterhvert en skildrer av skogsinteriører med en var tonalitet. Han tilbragte mye av sin tid i Barbizon, og regnes i dag som en av de «små» malerne derfra – dog med noen svært gode verker iblant.
Han støtte på Théodore Rousseau for første gang trolig i 1831. Selv om Rosseau var yngre, beundret Diaz ham. Ti år senere ble de nære naboer. Rousseau var da i gang med sine skogsbilder, og Diaz fikk ikke kontakt med ham, nok mye på grunn av Rousseaus hjemlige og andre bekymringer. Resultatet var at Diaz listet seg rundt i skogen på trebein for å avlure mesteren mest mulig om teknikken. De ble venner etter en tid. Rousseau ble såpass rørt av historien, at han villig vekk ga undervisning.
Diaz stilte bilder på parisersalongen i flere år, og ble dekorert med Æreslegionen i 1851. Han holdt seg i Brussel under den fransk-tyske krigen. Etter 1871 ble arbeidene hans regnet som fasjonable, og samlere begynte å vise interesse. Han hadde derfor god økonomi de siste årene.
I 1876 ble han sterkt forkjølet ved sin sønns begravelse og døde 18. november i Menton på Rivieraen, hvor han hadde reist i håp om å få bedre helse. Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.
I ettertid er Diaz mest kjent for sine skogsscener og stormbilder. Bildene hans finnes i flere museer og samlinger i England og Frankrike. Han hadde ingen elever, men noen av de andre Barbizon-malerne tok opp elementer fra ham i sine bilder.
Se også
[rediger | rediger kilde]- A. Hustin, Les Artistes célébres: Diaz (Paris)
- David Croal Thomson, The Barbizon School of Painters (London, 1890)
- J.W. Mollett, Diaz (London, 1890)
- Jules Arsène Arnaud Claretie, Peintres et sculpteurs contemporains: Diaz (Paris, 1882)
- Albert Wolff, La Capitale de l'art: Narcisse Diaz (Paris, 1886)
- Ph. Burty, Maîtres et petit-maîtres: N. Diaz (Paris, 1877).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b archives.bordeaux-metropole.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0219940, besøkt 29. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Narcisse-Virgile Diaz de la Pena, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Narcisse-Virgile-Diaz-de-la-Pena, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, «Narcisse Virgilio Diaz de La Peña», Benezit-ID B00051015[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Narcisse Virgile Diaz de la Peña», RKD kunstner-ID 22511[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 1531, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.