Nansenpass

Identitetssetifikat og reisepass for to statsløse flyktninger i Norge 1926-1929 og 1932. Frimerkene med portrett av Fridtjof Nansen er fornyelsesmerker påstemplet gyldighetsår. Oblatene ble tatt i bruk på reisedokumenter fra 1926.

Foto: Fra utstilling i Nasjonalbiblioteket i Oslo

Nansenpass (fransk: Passeport Nansen, tysk: Nansen-Pass, Nansenausweis, engelsk: Nansen passport, stateless persons passport) var et internasjonalt anerkjent identitetsbevis utstedt av Folkeforbundet til statsløse flyktninger. Nansenpasset ble innført i 1922 etter initiativ av Fridtjof Nansen og var i 1942 godkjent av 52 land. Nansenpasset var det første godkjente reisedokumentet for statsløse flyktninger. Fra 1931 ble nansenpassene utstedt av Det internasjonale Nansenkontoret i Genève i Sveits. Totalt 450 000 pass ble utstedt. På bakgrunn av innsatsen for statsløse flyktninger ble Nansenkontoret tildelt Nobels fredspris i 1938.

Minnetavle om nansenpassene på utevegg på Rådhuset i Oslo i 2007.

Nansenpasset ble innført for å hjelpe flyktninger etter første verdenskrig og flyktninger fra Russland som rømte fra den russiske revolusjonen. Nansenpass blir ikke lenger utstedt, men FN utsteder i dag reisedokumenter for statsløse flyktninger.

• 
  Prøveeksemplar av nansenpass utgitt i Frankrike: Passeport Nansen Certificat d'identité et de voyage
• 
  Nansenpass utstedt av Storbritannia til en russisk jødisk flyktning for å reise til Palestina, 1927
• 
  Omslag til nansenpass, Praha 1930
• 
  Tysk-utstedt nansenpass (Nansenausweis) 1932. Påstemplet «ikke lenger gyldig».
• 
  Tysk-utstedt nansenpass for reise til Storbritannia, 1938
• 
  Fornyelsesmerket for nansenpasset som ble innført fra 1926.

Litteratur

• Rolf Edberg (1961). Fridtjof Nansen : europeeren : en studie i vilje og godvilje. Oslo: Aschehoug.