Nanna Thrane
| Nanna Thrane | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. aug. 1854[1] Lillehammer[2] | ||
| Død | 29. mars 1948[3] (93 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, skribent | ||
| Søsken | Ragnhild Thrane[4] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Nanna Thrane (født 21. august 1854, død 29. mars 1948) var en norsk forfatter. Hun skrev noveller og romaner.
Bakgrunn og familie
[rediger | rediger kilde]Nanna Thrane ble født 21. august 1854. Hun var datter av offiser Paul Conrad Clausen Thrane (1818-1861) og Marthe Kristine Thrane, født Schnitler (født 1830).[5][6] Faren Paul var sønnesønn av Paul Olsen Thrane, kjøpmann og eier av Borregaard Hovedgård. Faren var også fetter av arbeiderlederen Marcus Thrane.[7][8]
Thrane var den eldste av fem søsken; tre døtre og to sønner. Søsteren Ragnhild Thrane (1853-1913) ble en dyktig portrettmaler.[9] Faren døde mens barna var små, og familien flyttet deretter til Thranes mormor Kristina Margareta Schnitler (født 1805) på Lillehammer. Her bodde også Thranes tre ugifte tanter. Etter noen år flyttet Thranes mor med barna til Christiania. Her tok Thranes brødre utdannelse og giftet seg. Thrane og hennes to søstre forble ugifte og bodde hjemme hos moren.[10] Moren og søsteren Ragnhild døde i henholdsvis 1911 og 1913, men Thrane og den yngste søsteren Ellisif fortsatte å bo sammen til også sistnevnte døde. Thrane døde i 1948, nesten 94 år gammel.[11]
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]Thranes forfatterskap strekker seg fra 1892 til 1917. Hun debuterte som forfatter i 1892 med novellesamlingen Hos tarvelige folk, utgitt på Cammermeyers forlag. Hennes neste to romaner ble også utgitt på små Kristiania-forlag. De ble alle utgitt i små opplag, og ble ikke trykket opp igjen senere. Etter at Thranes tre første bøker ble utgitt i 1890-årene tok hun flere års pause fra skrivingen. Mellom 1910 og 1917 gav hun derimot ut romaner hvert eller annethvert år. Alle disse ble utgitt på Gyldendal.[12]
Thrane skrev både noveller og romaner. Romanene hennes har som regel en munter grunntone og er ofte morsomme, mens novellene er mer dystre og pessimistiske. Mens novellene er lagt til samtiden, foregår handlingen i romanene noen generasjoner tilbake, på slutten av 1700-tallet. Det er tydelig at Thrane bruker sin egen familiehistorie, som hun var svært interessert i, når hun skriver de historiske romanene. Blant annet har hun trolig brukt mormorens ungdom som mal for en av romanene.[13]
Et gjennomgående tema i Thranes bøker er kvinner og kvinners skjebner. Kvinnene i bøkene lider ofte materiell nød, eller det vanskelige ved ikke å selv kunne få råde over sitt eget liv beskrives, som for eksempel Jomfru Kirstine Germeten (1910), der 15 år gamle Kirstine blir giftet bort av foreldrene til en eldre mann. Thranes litterære kvinneskikkelser blir formant å være milde og tålmodige, men ønsker mest av alt å få være seg selv og bestemme over sitt eget liv. Noen av dem oppnår dette, mens andre må leve i tråd med foreldrenes og samfunnets forventninger.[14]
For ettertiden er Nanna Thrane en lite kjent forfatter.[15]
Thrane skrev også artikler for bladet Urd, blant annet et intervju av fjellklatreren Therese Bertheau.[16]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Hos tarvelige folk, Cammermeyer, Kristiania 1892
- Et muntert Hus, Breien, Kristiania 1896
- Nær Midnat: en Akt og fem Skitser, Bigler, Kristiania 1897
- Jomfru Kirstine Germeten: en Fortælling fra den gamle Kapteinsgaard, Gyldendal, Kristiania 1910
- Løitnant Meisner: Christiania Interiør fra Slutningen af det 18de Aarhundrede, Gyldendal, Kristiania 1911
- Den sidste Sølvske: en gammel Historie, Gyldendal, Kristiania 1912
- Hjertets stemme, Gyldendal, Kristiania 1913
- Bente Heires Roman, Gyldendal, Kristiania 1915
- Naadsensaaret, Gyldendal, Kristiania 1917
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ side(r) 1, urn.nb.no, besøkt 22. september 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ urn.nb.no, side(r) 9[Hentet fra Wikidata]
- ^ urn.nb.no, side(r) 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Haaland, Mogens (1933) (1980). En glemt forfatterinne: Nanna Thrane, (1854-1948). [Drammen, 3.Strøm terrasse 12]: forfatteren. s. 1.
- ^ Bonnevie, Kristine/Bonnevie, Poul: Familien Bonnevie i Danmark og Norge 1714-1930. København/Oslo 1931, s. 194-196.
- ^ Boye, Else. (2009, 13. februar). Paul Thrane. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 25. oktober 2018.
- ^ Arntzen, Jon Gunnar & Bratberg, Terje. (2017, 20. august). Trane. I Store norske leksikon. Hentet 25. oktober 2018.
- ^ Wichstrøm, Anne. (2015, 30. november). Ragnhild Thrane. I Norsk kunstnerleksikon. Hentet 26. oktober 2018.
- ^ Haaland, Mogens (1933) (1980). En glemt forfatterinne: Nanna Thrane, (1854-1948). [Drammen, 3.Strøm terrasse 12]: forfatteren. s. 1-3.
- ^ Haaland, Mogens (1933) (1980). En glemt forfatterinne: Nanna Thrane, (1854-1948). [Drammen, 3.Strøm terrasse 12]: forfatteren. s. 9.
- ^ Haaland, Mogens (1933) (1980). En glemt forfatterinne: Nanna Thrane, (1854-1948). [Drammen, 3.Strøm terrasse 12]: forfatteren. s. 3-4.
- ^ Haaland, Mogens (1933) (1980). En glemt forfatterinne: Nanna Thrane, (1854-1948). [Drammen, 3.Strøm terrasse 12]: forfatteren. s. 8-9.
- ^ Haaland, Mogens (1933) (1980). En glemt forfatterinne: Nanna Thrane, (1854-1948). [Drammen, 3.Strøm terrasse 12]: forfatteren. s. 5-7.
- ^ Haaland, Mogens (1933) (1980). En glemt forfatterinne: Nanna Thrane, (1854-1948). [Drammen, 3.Strøm terrasse 12]: forfatteren. s. 9-10.
- ^ Urd. 1902. Oslo: A/S Urd. 1902. s. 109-112.