Nabucco

Nabucco
Utgitt		1841
Sjanger		Opera
Språk		Italiensk
Komponist(er)		Giuseppe Verdi
Nabucco på Commons

Nabucco er en opera i fire akter av Giuseppe Verdi med en italiensk libretto av Temistocle Solera, basert på en bibelsk historie (2. Kong. 24f) og et skuespill fra 1836 av Auguste Anicet-Bourgeois og Francis Cornue. Nabucco var Verdis tredje opera; den fikk urpremiere i 1842. Enda den regnes i perioden som Verdi selv kalte «Årene på galeien», der han produserte 16 operaer fortløpende mellom 1839 (Oberto, Conte di San Bonifacio) og 1850 (Stiffelio), ble den en stor suksess.

Den var med på å befeste Verdis rykte som operekomponist, især hans slavekor, der de jødiske slavene synger «Va' pensiero, sull'ali dorate» («Flyv, tanke, på gyldne vinger»). Sangen, som utvilsomt ble den mest populære, handler om et folk som savner sitt hjemland. Den fikk ingen aktiv rolle i selve samlingen av Italia, men raskt etterpå ble den et symbol på det samlede Italia.

Operaen handler om jødenes lidelse mens de blir angrepet, bekjempet og kastet ut av sitt hjemland av kong Nebukadnesar II (Nabucco på italiensk). Den historiske bakgrunnen er bakteppet på et romantisk og politisk plott. I korte trekk er Ismaele, nevøen av kongen av Jerusalem, forelsket i Fenena, Nabuccos datter fra tiden Ismaele var gissel. Imidlertid er også Fenenas storesøster, Abigallie, også forelsket i Ismaele, og når hun oppdager dem, truer hun med å fortelle faren om at Fenena er en forræder, mens hun lover å tale på israelernes vegne til Nabucco om Ismaele velger henne i stedet. Ismaele velger Fenena, og Abigallie sverger hevn. Ismaele griper inn da Nabuccos menn erobrer byen og jødene truer med å drepe Fenena om de ikke lover ikke å ødelegge tempelet. Ismaele griper inn, og dermed mister jødene sitt forhandlingskort og Nabuccos menn ødelegger tempelet. Ismaele anses som en forræder.

Fenena får ansvaret for jødene av Nabucco, og i hans fravær slipper hun dem fri. Abigallie blir utnyttet av Ba'als yppersteprest, som vil ha henne som ny hersker, og de starter et rykte om at Nabucco er død og at hun er neste i rekken. Fenena, med kronen, drar til jødene for å hjelpe Ismaele, som er i ferd med å dømmes av jødene. Hun har konvertert til jødedommen. Abigallie krever kronen fra Fenena, men da kommer Nabucco inn selv. Han erklærer rasende ikke bare at han er konge, men også gud. Dette protesterer Zaccaria på, og dermed dømmes jødene til døden. Zaccaria sverger hevn, og et tordenskrall skremmer Nabucco, som mister kronen. Abigallie plukker den opp, og blir dronning av Babylon. Da hun ber den sinnsforvirrede Nabucco om å signere sin datter Fenenas dødsdom, innrømmer han at hun ikke er ektefødt, og leter etter bevisene. Abigialle har allerede bevisene, og hun latterliggjører sin far.

Faren, knust, lover å bygge opp Jerusalems tempel og konvertere til jødedommen om hans datter blir frigitt. Deretter får han tilbake sinnstilstanden sin og styrken sin og hevner seg på sine fiender. Han stopper også henrettelsen av jødene og lover å rive ned alle templer til Baal (de forsvinner i det han sier det). Abigialle kommer inn med soldater rundt seg, men hun har tatt gift og ber om tilgivelse fra Fenena før hun dør. Alle samles om en lovsang til Jehova.

Roller

Rolle	Stemmetype	Originalbesetning, 9. mars 1842
Nabucco, konge av Babylon	Baryton	Giorgio Ronconi
Abigaille, angivelig Nabuccos eldste datter	Sopran	Giuseppina Strepponi
Fenena, hans datter	Mezzosopran	Giovannina Bellinzaghi
Ismaele, nevø av kongen av Jerusalem	Tenor	Corrado Miraglia
Zaccaria, jødernes yppersteprest	Bass	Prosper Dérivis
Anna, Zaccarias søster	Sopran	Teresa Ruggeri
Abdallo, babylonisk soldat	Tenor	Napoleone Marcone
Ba'als yppersteprest	Bass	Gaetano Rossi
Mennesker, soldater