NOU 2014: 10, Tilregnelighetsutvalget
Lovutvalget for utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige, også kalt tilregnelighetsutvalget, var et utvalg som ble oppnevnt av justisminister Grete Faremo i Jens Stoltenbergs andre regjering den 25. januar 2013.[1] Utvalget fikk som mandat å gjennomgå straffelovens regler om utilregnelighet og bruken av rettspsykiatrisk sakkyndige i straffesaker.[2] Bakgrunnen for oppnevnelsen av utvalget var terrorangrepene i 2011 og de motstridende rettspsykiatriske vurderinger i den påfølgende rettssaken.[3]
Regjeringen ba utvalget vurdere rettspsykiatriens rolle i straffesaker der det er tvil om tiltaltes tilregnelighet; påtalemyndighetens og domstolenes innhenting, bruk og kvalitetskontroll av rettspsykiatriske sakkyndigerklæringer, og om det bør innføres krav til hvem som kan opptre som rettspsykiatrisk sakkyndige; om mandatet til Den rettsmedisinske kommisjon ivaretar domstolenes behov for ekstern kontroll av rettsmedisinske sakkyndigvurderinger; og hvordan samfunnsvernet best ivaretas når en utilregnelig blir dømt til tvungent psykisk helsevern.
Utvalget skulle levere sin utredning innen 1. september 2014. Fristen ble senere endret til 15. oktober 2014.[2]
Utvalget overleverte sin rapport, NOU 2014: 10 «Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern», til justis- og beredskapsminister Anders Anundsen 28. oktober 2014.[4] Rapporten konkluderte blant annet med at andre lands utilregnelighetsordninger, som baserer seg på det psykologiske (biologiske) prinsipp eller et blandet prinsipp, ikke ivaretar rettssikkerhetshensyn på en tilfredsstillende måte. Utvalget anbefalte således at norsk strafferettspleie fortsatt skal følge det såkalte medisinske prinsipp, men i en noe modifisert form.
Den 16. juni 2017 la Erna Solbergs regjering frem en proposisjon med forslag til endringer i reglene om utilregnelighet[5] for å tydeliggjøre at det er symptomtyngden på handlingstidspunktet som er avgjørende, ikke om personen har en diagnose, og at det er retten – ikke de sakkyndige – som avgjør skyldspørsmålet. Lovforslaget innebar også at straffelovens begrep «psykotisk» erstattes med vilkåret «alvorlig sinnslidelse», som skal omfatte både alvorlige psykiske, somatiske og organiske lidelser med virkninger på sinnet.
Sammensetning
[rediger | rediger kilde]- Georg Fredrik Rieber-Mohn (leder), tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer
- Knut Erik Sæther, assisterende riksadvokat
- Tor Langbach, direktør for Domstolsadministrasjonen
- Siv Hallgren, advokat og partner i Advokatfirmaet Elden
- Hilde Stoltenberg, statsadvokat ved Nordland statsadvokatembete
- Anna Linda Gröning, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen
- Marit Bjartveit, psykiatrispesialist og klinikkleder ved klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus
- Jim Åge Nøttestad, psykologspesialist ved divisjon for psykisk helsevern ved St. Olavs hospital
- Tina Gram Larsen, psykiatrispesialist og ledende overlege i rettspsykiatrisk avdeling ved Aalborg Psykiatriske Sygehus i Danmark
- Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo
- Paul Leer-Salvesen, professor i etikk og teologi ved Universitetet i Agder
- Anne Grethe Klunderud, landsleder i foreningen Mental Helse Norge
Anne Grethe Klunderud, tidligere landsleder i foreningen Mental Helse Norge, valgte av personlige grunner å trekke seg fra sitt verv som utvalgsmedlem august 2014. Anders Løvlie var leder av utvalgets sekretariat, som ellers besto av Nils Gunnar Skretting og Anne Wie-Groenhof.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Offisielt frå statsråd 25. januar 2013, besøkt 4. september 2017
- ^ a b Mandat for utvalget
- ^ Regjeringens pressemelding av 25. januar 2013, besøkt 4. september 2017
- ^ Domstolenes ansvar å trekke opp utilregnelighetens grenser
- ^ Pressemelding 16.06.2017