Hopp til innhold

Coop Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «NKL»)
Coop Norge SA
Offisielt navnCoop Norge SA
Org.formSamvirkeforetak
Org.nummer936560288
BransjeDagligvarehandel
Etablertetablert som:
  • NKL (1906)
  • Forbrukersamvirket NKL (COOP) (1992)
  • Coop NKL (2000)
  • Coop Norden AB (2001)
  • Coop Norge BA (2007)
  • Coop Norge SA (2009) (Oslo)
Datterselskap
17 oppføringer
EXTRA (Coop)
Coop prix
Coop mega
Coop marked
Matkroken
Obs
Obs BYGG
Obs Elektro
Obs Sport
Obs Kiosk
Obs Kafé
Coop byggmix
Coop elektro
Coop kjøkken & hjem
Svalbardbutikken Coop
Coop Norge Eiendom AS
Norsk Butikkdrift AS
HovedkontorOslo
LandNorge
AdresseØstre Aker vei 264, 0977 Oslo
Adm.dir.Philipp Engedal
Omsetning58 632 000 000 NOK (2020)
Nettsted Offisielt nettsted (no)

Coop Norge SA (Tidligere kjent som Coop Norden AB, Coop NKL og før dette Norges Kooperative Landsforening (NKL) er et norsk selskap som gjennom medlemskap eies av 87 norske samvirkelag.[1][2] Fellesorganisasjonen Coop Norge SA er til for å ivareta sentrale oppgaver som innkjøp, logistikk, kjededrift og markedsføring på vegne av samvirkelagene, de seks dagligvarekjedene samt de 6 faghandelskjedene og et varehus.

Totalt ansetter Coop Norge litt over 28 000 personer i Norge, og drifter 1234 butikker pr 2024.

I 2015 kjøpte selskapet ICA Norge.[3] Driften av disse butikkene ligger i datterselskapet Norsk Butikkdrift AS. Oppkjøpet førte til at Coop gikk fra å være den tredje største dagligvareaktøren i Norge til å bli den nest største. I 2017 hadde Coop en markedsandel i det norske markedet på 29,7 prosent.[4]

Fra 2001 til 2007 deltok Coop Norge i samarbeidet om Coop Norden. De øvrige samarbeidspartnerne var de tilsvarende organisasjoner KF i Sverige og Coop amba (daværende Fællesforeningen for Danmarks Brugsforeninger) i Danmark. Dette samarbeidet ble imidlertid ingen økonomisk eller strukturell suksess. I løpet av siste driftsår gikk de svenske butikkene med over 200 millioner kroner i tap.[5] Etter seks år ble organisasjonen oppløst og de tre nasjonale datterselskapene tilbakeført til de forbrukerkooperative organisasjonene.[6]

Tidligere konsernsjef i Coop Norge SA, Geir Inge Stokke

Kvinneorganisasjonen til Norges Kooperative Landsforening var Norges Kooperative Kvinneforbund (Q129408559) som ble grunnlagt den 7. apr. 1910 i Kristiania[7]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Coop NKL ble stiftet i 1906. Høyesterettsadvokat Ole Dehli regnes som grunnleggeren av det landsomfattende forbrukersamvirket. Han var formann fram til 1919. Da overtok Andreas Juell som direktør. Han ble i stillingen til 1948, da han var 72 år gammel.

Andreas Juell, direktør i NKL fra 1919 til 1948. Fotografert ca. 1920-1930.
Foto: Ukjent / Oslo Museum

I 1911 overtok NKL Margarinfabrikken Norge, og dette var starten på NKLs industrivirksomhet. Det var flere grunner til at kooperasjonen bygde opp en såpass omfattende industri og egne merker.

I 1914 ble Julius Haugens Tobakksfabrikk i Kristiania kjøpt. I 1916 ble Kaffebrenneriet satt i gang, i 1923 Såpefabrikken i Stavanger og i 1929 ble Møllen Nordkronen samt De Forenede Skofabrikker i Drammen oppkjøpt. I 1934 ble Norsk Glødelampefabrikk AS i Oslo overtatt, og produksjonen av Luma-pærene startet. Samme år ble sjokoladefabrikken Cloetta overtatt, og den fikk navnet NKLs sjokoladefabrikk. I 1939 ble Ullvarefabrikken og Lærfabrikken i Verdal overtatt, og i 1946 åpnet NKL eget krydderpakkeri. I 1947 ble egen konfeksjonsfabrikk på Hønefoss etablert, og i 1949 ble AS Prior radiofabrikk stiftet. Samtidig ble Termolux fabrikker AS startet for å produsere sykler, elektrovarmeapparater og jernvarer.

I 1918 ble Nordisk Andelsforbund stiftet, som utviklet seg til Coop Norden og senere Coop Trading AS.[8]

Forbrukersamvirket ble til Forsikringsselskapet Samvirke Forsikring[9], som ble konstituert i 1921. Deretter fulgte etableringen av Livsforsikringsselskapet Samvirke i 1930 og Samvirkebanken i 1932. Begge er i dag en del av Sparebank1-gruppen.

Landets første selvbetjente dagligvarebutikk ble åpnet av Oslo Samvirkelag i 1947.[10]

Etter krigen minket behovet for egen industri. Kooperasjonene hadde fått innpass hos de viktigste leverandørene. I 1960 ble derfor Tobakksfabrikken i Oslo solgt. Noe industriell satsing var det fortsatt, men mange endringer ble gjennomført. I 1961 ble Ullvarefabrikken og Lærfabrikken i Verdal solgt, men fortsatt ble det satset på mindre industrielle nyervervinger, og i 1962 overtok NKL aksjemajoriteten i Stavanger Packing AS. Året etter ble Prior AS avviklet, mens det første Gomanbakeriet ble åpnet på Strømmen i 1965. I 1971 ble NKLs sjokoladefabrikk en del av det nordiske samarbeidet, og ble integrert i Nordchoklad sammen med Luma.

I 1975 ble Røra Fabrikker stiftet, mens Såpefabrikken ble integrert i nordiske Nortend i 1976. I 1981 var det definitivt slutt på kooperativ teko-industri i Norge, da Kongress Konfeksjonsfabrikk og De Forenede skofabrikker ble avviklet. I 1995 ble møllen Nordkronen solgt, og året etter fulgte Stavanger Packing og NKLs krydderpakkeri.

I Norge var samvirkelagene først ute med selvbetjening. Det nye bygget var tilholdssted for både Obs! og NKLs engroslager og hadde tilsammen en gulvflate på 42 000 kvadratmeter, hvorav Obs! disponerte 8 000 m².[11]

I 1978 ble lageret i Drammen nedlagt og logistikksystemene ble endret til mer kostnadseffektive løsninger. I 1981 ble derfor moderne lagere på Grorud og Skien tatt i bruk. På 2000-tallet ble flere lagere nedlagt, blant annet i Bodø og i Ålesund.

I 2013 åpnet Coop et stort lager på Gardermoen, kalt C-Log. Det var på den tiden en av Europas mest automatiserte matvaredistribusjonsanlegg.[12] Videre har Coop også lager på Langhus, samt regionale lagre i Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger.[13]

Coop Norge eide 20 prosent av det fellesnordiske detaljhandelsselskapet Coop Norden fra 2001 til 2007. Dette samarbeidet ble mislykket og den 31. desember 2007 ble de fisjonert, og selskapets tre nasjonale datterselskaper tilbakeført til de forbrukerkooperative organisasjonene i henholdsvis Norge, Sverige og Danmark.[14]

Sommeren 2008 kjøpte Coop Norge opp kjeden Smart Club med seks butikker i østlandsområdet. Selskapet ble organisert som et datterselskap. I oktober 2014 kjøpte Coop Norge ICA Norge med 553 butikker for 2,5 mrd kroner.[15]

I 2018 åpnet Coop Norges første butikk uten kassamedarbeidere.[16]

I 2018 delte Coop ut 930 millioner kroner i kjøpeutbytte med sine medlemmer, en kraftig økning fra 2016. I 2017 fikk Coop flere enn 100 000 nye medlemmer.[17]

Logoens utvikling

[rediger | rediger kilde]
  • Norges Kooperative Landsforening (NKL) 1906-1992
    Norges Kooperative Landsforening (NKL) 1906-1992
  • Forbrukersamvirket NKL (COOP) 1992-2000, Coop NKL 2000-2001
    Forbrukersamvirket NKL (COOP) 1992-2000, Coop NKL 2000-2001
  • Coop Norden AB 2001-2004
    Coop Norden AB 2001-2004
  • Coop Norden AB 2004-2007
    Coop Norden AB 2004-2007
  • Coop Norge SA 2007-2009
    Coop Norge SA 2007-2009

Konsernet

[rediger | rediger kilde]

Coop Norge har en rekke datterselskap som tar seg av logistikk, transport og produksjon for å forsyne samvirkelagene og butikkene.

Coop Norge SA er samvirkelagenes representant i offentlige organer. Coop-butikkene drives av selvstendige samvirkelag. Vareforsyning, kjededrift og markedsføring skjer gjennom Coop Norges datterselskap Coop Norge Handel AS. I tillegg eier Coop Norge Handel AS datterselskapet Coop Norge Eiendom AS, som er et av Norges største eiendomsselskaper. Sammen med sine svenske og danske søstervirksomheter eier Coop Norge Handel AS innkjøpsselskapet Coop Trading AB. Dette ble vedtatt stiftet 19. desember 2007.

Transport i forsyningskjeden skjer gjennom Coop Norge Transport AS.

AS Røra Fabrikker og Gomanbakeren Holding AS er datterselskapet av Coop Norge Industri AS.

Coop Norge Eiendom AS er Coops eget eiendomsselskap, som har til oppgave å anskaffe og utvikle lokasjoner i Norge.

Medlemsblad

[rediger | rediger kilde]

COOP/NKL utga medlemsbladet Kooperatøren fra 1905. Bladet skiftet navn til Vårt Blad i 1960, og til COOP Litt ditt i 2000. Bladet ble inntil 1990-tallet sendt hjem til medlemmene, men ble så lagt ut i forretningene slik at kundene kunne forsyne seg av dem der. Alf Prøysen debuterte med diktet «Røde geranier» i Kooperatøren i 1938.

Samfunnsansvar

[rediger | rediger kilde]

Coop har etablert Coop Solidaritetsfond, som støtter prosjekter drevet av Norsk Folkehjelp.[18] Coop Solidaritetsfond har til formål å samle inn og forvalte pengemidler som skal nyttes til solidaritetsarbeid og kooperative tiltak i utviklingsland og i Norge, for gjennom dette å fremme den sosiale og økonomiske utvikling på vedkommende sted.

Coop støtter prosjekter i Mosambik, Kambodsja, Bolivia, Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Fondet samler inn penger gjennom Coops panteautomater.

I 2000 var Coop med å etablere stiftelsen Initiativ for etisk handel (IEH).[19] Stiftelsens mål er å legge til rette for at norsk import bidrar til en sunn sosial og økonomisk utvikling i opprinnelseslandene.

Coop Norge støtter Frelsesarmeens humanitære arbeid, blant annet gjennom butikkinnsamlinger. I tillegg har Coop Norge Kaffe en samarbeidsavtale med Sally Ann, som er Frelsesarmeens enhet for utvikling av lønnsom, rettferdig handel mellom u-land og i-land.[trenger referanse]

Coop er hovedsponsor for Rosa sløyfe.[20] Dette er Kreftforeningens årlige aksjon, der formålet er å spre informasjon og kunnskap om brystkreft, og samle inn midler til forskning og bedre behandlingsmetoder.

Ifølge egne opplysninger stiller Coop etiske krav til sine leverandører med hensyn til alle typer innkjøp, og omhandler arbeidsforhold, menneskerettigheter, miljø og dyrevelferd, og forbud mot korrupsjon. Kravene ble revidert i 2017. Endringen innebærer at alle produksjonssteder i høyrisikoland hvor Coops varer produseres skal kontrolleres av en uavhengig instans.[21]

I 2016 vedtok Coop en null-visjon for kasting av mat[22].[trenger referanse] Butikkene står for cirka 20 prosent av matsvinnet i Norge. 60 prosent kastes av forbrukerne. Totalt ble det kastet 350 000 tonn spiselig mat i Norge i 2015.[23]

Våren 2018 arrangerte Coop ryddeaksjonen «Coop rydder Norge» i samarbeid med organisasjonen Hold Norge Rent.

Kjedekonsepter som eies av Coop

[rediger | rediger kilde]

Dagligvarekjeder

[rediger | rediger kilde]
Extra Fana i Bergen, 2012.
  • EXTRA (tidligere Coop extra) er et supermarked med lavpris som hovedfokus.
  • Obs (tidligere Coop obs! Hypermarked) er et hypermarked med ekstra store butikker og med varer fra flere bransjer under samme tak. Kjedens 30 butikker (2012) er først og fremst lokalisert i de større byområdene i Norge.
  • Coop mega er supermarked med middagsvarer og ferskvaredisk. Kjeden er etablert på større tettsteder og i de fleste norske byer.
  • Coop prix er en lavpriskjede med begrenset utvalg.
  • Coop marked er små nærbutikker og den minste dagligvarebutikken i porteføljen. Den har preg av landhandelbasert med det mest nødvendige av dagligvarer, og er sjelden å finne i sentrumstrøk. Kjeden samarbeider med Matkroken.
  • Matkroken var tidligere eid av ICA Norge, som ble kjøpt opp av Coop Norge i oktober 2014 og overført i mars 2015 til Coop, og var den eneste kjeden som ble videreført etter oppkjøpet av ICA Norge. Matkroken fortsatte i samme form med et unntak av at varesortiment og systemet er Coops. Matkroken driver mindre nærbutikker med utvalg av ferskvarer, gourmetmat og gatekjøkkenmat i samarbeid med Coop Marked.

Andre kjedekonsepter i Coop Norge SA

[rediger | rediger kilde]
Svalbardbutikken, 2022.
  • Coop byggmix – byggevarer
  • Coop elektro – elektrovarer
  • Coop kjøkken & hjem – interiør og kjøkkenutstyr
  • Obs BYGG (tidligere Coop obs! bygg) er den største lavpriskjeden for byggevarer i Norge, med produkter til hage, hus og hjem. Selskapet har 56 byggevarehus.

Tidligere kjedekonsepter i Coop Norge SA

[rediger | rediger kilde]
  • DOMUS, dagligvare/supermarked/altmuligbutikk/varehus som eksisterte fra 1950 til det opphørte i 1997, med unntak av noen få butikker som ble omprofilert til DOMUS Klær og Sko for Dame og Herrer og noen få andre DOMUS varehus ble gjort om til DOMUS kjøpesentere. DOMUS Klær og Sko for Damer og Herrer fikk drive videre privat gjennom Coop (mer eller mindre kjøpmannseid), noe som varte til 2012.
  • DOMUS Stormarked, ble omprofilert til Obs! Stormarked i 1975.
  • EXTRA BYGG (tidligere Coop extra bygg), byggevarer.
  • IDEEL (S-Elektro fra oppstarten i 1975 og frem til 1991), brunevarer og hvitevarer. Flere IDEEL-butikker ble omprofilert til Power Coop i 2000 gjennom handel med Coop i Sverige, i 2002 ble gjenværende IDEEL butikkene omprofilert til Coop elektro, mens alle gjenværende Power Coop-butikkene med unntak av 2 butikker (omprofilert til Coop elektro) ble solgt til Expert.
  • Power Coop, elektronikkjede, Power Coop ble åpnet i 2000 som et prøveprosjekt og i samarbeid med svenske Coop Elektro AB og med norske Coop NKL (fremtidige Coop Norden AB). I 2002, etter to år med underskudd og lite fortjeneste, ble alle de gjenværende Power Coop-butikkene med unntak av 2 butikker (omprofilert til norske Coop elektro) solgt til norske Expert
  • Smart Club varehuskjede etablert i 1995 av Atle Brynestad, og kjøpt opp av Coop Norge SA i 2008. Smart Club hadde fire (Alnabru, Råde, Slependen og Tiller) varehus i Norge. I november 2013 åpnet Obs! og Obs! Bygg i Smart Clubs gamle lokaler på Alnabru, og EXTRA ble åpnet på Slependen. Smart Club i Råde og Tiller er stengt. Smart Clubs mindre forretninger på Bislett, Skedsmokorset og Sofiemyr er også omprofilert til Coop.
  • Coop Nærkjøp, småbutikker i veldig små bygder som gjenstod etter at de fleste S-Nærkjøp-butikkene hadde konvertert til Coop Marked. Ingen Nærkjøp-butikker er kjent å være i fortsatt drift per januar 2023, med de siste gjenstående enten lagt ned[24] eller konvertert til Coop Marked.

Egenproduserte varemerker

[rediger | rediger kilde]

Coop-butikkene fører en del egne merkevarer (EMV):

  • Coop: diverse varer, som dagligvarer, husholdnings- og hygieneprodukter
  • Coop Änglamark: økologiske- og svanemerkede produkter
  • Coop Kaffe: serie med ulike kaffetyper
  • Coop Cookware: kjøkkenprodukter
  • Cycletrack: sykler og sykkelutstyr
  • Gastro: grillserie
  • Goman: bakeriprodukter
  • Grill perfekt: grillmat
  • Hugin: elprodukter til kjøkken
  • Ideas Daily (ID): interiørartikler
  • Infra: bygg-, interiør- og oppussingsprodukter
  • Kellen: el- og håndverktøy
  • Smak forskjellen: premium-EMV[klargjør]
  • Tero: batterier og lyspærer
  • Vegetardag: vegetarprodukter
  • X-tra: lavprisprodukter

Ledere

[rediger | rediger kilde]
Formenn
Nestformann

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Samvirkelag». 
  2. ^ «Virksomheten». COOP. Besøkt 19. juli 2018. 
  3. ^ «Coop kjøper ICA Norge». www.ba.no (på norsk). 6. oktober 2014. Besøkt 18. juli 2018. 
  4. ^ «Rekordlav vekst i norsk dagligvare i 2017». www.nielsen.com. Arkivert fra originalen 19. juli 2018. Besøkt 19. juli 2018. 
  5. ^ VA - Coop Norden går i graven (23. januar 2007) Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
  6. ^ «Tjente 2,7 milliarder på skilsmisse». NRK. 11. april 2008. Besøkt 18. juli 2018. 
  7. ^ Norges kooperative landsforening gjennom 50 år. Oslo: NKL. 1956. s. 51. 
  8. ^ «Coop Trading AS». 
  9. ^ (no) «Samvirke forsikring» i Store norske leksikon
  10. ^ «Oslo Samvirkelag». Lokalhistoriewiki.no. 
  11. ^ Aftenposten Aften - Stor dag for NKL og Domus i Trondheim (1. november 1968, side 10)
  12. ^ «Bli med inn i Coops logistikkmaskin». Mtlogistikk.no (på norsk). 26. oktober 2017. Besøkt 18. juli 2018. 
  13. ^ «Først pall fra Coop-lageret». Romerikes Blad, 04.10.13. 
  14. ^ «Års- og samfunnsrapport Det handler om verdier - PDF Gratis nedlasting». docplayer.me. Besøkt 2. mars 2022. 
  15. ^ Coop kjøper ICA Norge. ba.no (6. oktober 2014)
  16. ^ «Nå skjer det: Her åpner Coop sin første butikk uten noen i kassa». Dagbladet.no (på norsk). 30. april 2018. Besøkt 18. juli 2018. 
  17. ^ «Årsmeldinger». COOP. Arkivert fra originalen 18. juli 2018. Besøkt 18. juli 2018. 
  18. ^ «Våre hovedsamarbeidspartnere». Norsk Folkehjelp. Arkivert fra originalen 3. januar 2014. 
  19. ^ Ny organisasjon jobber for etisk import, NTB, 27. november 2000
  20. ^ «Samarbeidspartnere». kreftforeningen.no. Arkivert fra originalen 2. januar 2014. Besøkt 21. november 2013. 
  21. ^ «Årsmeldinger». COOP. Arkivert fra originalen 18. juli 2018. Besøkt 19. juli 2018. 
  22. ^ «Klima- og miljøfotavtrykk». COOP. Besøkt 18. juli 2018. 
  23. ^ «Matsvinn i Norge 2010-2015 - Sluttrapport fra ForMat-prosjektet». Østfoldforskning. Arkivert fra originalen 29. juni 2018. Besøkt 18. juli 2018. 
  24. ^ «Butikkene i Flora og Forradal legges ned». Bladet. 15. april 2016. Besøkt 31. januar 2023. 
  25. ^ Norges kooperative landsforening gjennom 50 år. Oslo: NKL. 1956. s. 160. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Coop_Norge&oldid=24657668»