Hopp til innhold

Nasjonal digital læringsarena

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «NDLA»)
Nasjonal digital læringsarena
Stiftet2006
LandNorge
StyrelederHelge Kristian Galdal
MedlemskapOpen Education Global[1]
EierFylkeskommunene i Agder, Akershus, Buskerud, Finnmark, Innlandet, Møre og Romsdal, Nordland, Rogaland, Telemark, Troms, Trøndelag, Vestfold, Vestland, Østfold
MottoSammen skaper vi framtidas læring
Nettstedndla.no (no)

Nasjonal digital læringsarena (NDLA) tilbyr åpne digitale læringsressurser, en arena for deling og samarbeid, og kunstig intelligens (prateroboter) for bruk i videregående opplæring. NDLA er et samarbeid mellom 14 fylkeskommuner.

I tillegg til å være en samling av fritt tilgjengelige digitale læremidler, tilbyr NDLA også tjeneste for kunstig intelligens og en arena for deling og samarbeid på nett til medlemmene. Vestland fylkeskommune opptrer som juridisk ansvarlig enhet for samarbeidet. Oslo fylkeskommune deltar ikke i NDLA-samarbeidet.

NDLA har ingen egne ansatte, men disponerer medarbeidere fra fylkeskommunene og medarbeidere leid inn fra privat sektor. Aktivitetene er organisert i flere team: bygge, bruke, bedre, utforske og Rådgivning og støtte.[2] Siden oppstarten i 2006 har NDLA fått over 20 % av midlene fylkeskommunene bruker på læremateriell.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Kunnskapsdepartementet lyste i 2006 ut 50 mill. kr til utvikling av digitale læremiddel for fag i videregående opplæring. Målet var blant annet å øke tilgang til og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring, og å øke volum og mangfold av digitale læremidler.[3] Økt volum og mangfold i digitale læremiddel ble sett på som en viktig forutsetning for å innføre ordningen med gratis læremiddel i videregående opplæring. Bakgrunnen for dette var at fylkeskommunene etter en lovendring ble pålagt å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr.[4] Deler av denne summen ble grunnlaget for det interfylkeskommunale samarbeidet som ble til NDLA.

Fylkesutdanningssjefene i 18 fylkeskommuner ble den 20. september 2006 enige om å etablere et felles prosjekt for å utvikle nettsteder for alle fag i videregående opplæring. Prosjektet fikk navnet Nasjonal digital læringsarena (NDLA).[5] Arbeidet startet tidlig i 2007, og alle fylkeskommunene unntatt Oslo deltok i samarbeidet. Det første året var prosjektet fullfinansiert av Kunnskapsdepartementet, og den 26. september 2007 åpnet statsminister Jens Stoltenberg Nasjonal digital læringsarena.[6] For skoleåret 2008-2009 ble det publisert læremidler i norsk vg1, naturfag vg1 og helse- og sosialfag vg1.

De 18 deltakende fylkeskommunene overtok den videre finansieringen, og for skoleåret 2009–2010 var det tilgjengelige læremidler for 17 læreplaner og mer enn 30 fag.[7] Tilbudet øker for hvert år, og ved skolestart høsten 2017 er det tilgjengelige læremidler for nærmere 100 fag i videregående opplæring.

I 2013 trakk Akershus fylkeskommune seg ut av samarbeidet, men gjenopptok sin deltakelse i NDLA fra januar 2014.[8]

Besøkstallene til de digitale læremidlene på ndla.no har vært økende helt fra prosjektstart. Basert på målinger gjort med Google Analytics har besøkstallene utviklet seg slik:[9]

  • 2010: 1 431 017
  • 2011: 2 876 541
  • 2012: 4 799 181
  • 2013: 7 022 812
  • 2014: 8 200 000
  • 2015: 10 000 000
  • 2016: 11 800 000
  • 2017: 12 400 000
  • 2018: 12 912 000 (Endring i målingsoppsett fra 2017)
  • 2019: 13 947 000
  • 2020: 17 183 000
  • Skjermbilder av forsiden til nettstedet ndla.no
  • Skoleåret 2008-2009
    Skoleåret 2008-2009
  • Skoleåret 2009-2010
    Skoleåret 2009-2010
  • Skoleåret 2010-2011
    Skoleåret 2010-2011
  • Skoleåret 2011-2012
    Skoleåret 2011-2012
  • Skoleåret 2012-2013
    Skoleåret 2012-2013
  • Skoleåret 2013-2014
    Skoleåret 2013-2014
  • Skoleåret 2014-2015
    Skoleåret 2014-2015
  • Skoleåret 2018-2019
    Skoleåret 2018-2019
  • NDLA.no sin forside per august 2019
    NDLA.no sin forside per august 2019
  • Forsiden til NDLA.no 3. januar 2024
    Forsiden til NDLA.no 3. januar 2024

Faglig tilbud

[rediger | rediger kilde]

Det meste av innhold som er tilgjengelig fra NDLA er lisensiert med Creative Commons-lisens, og kan brukes fritt uten å innhente et eksplisitt samtykke om dette. Alt innhold er merket med kompetansemål fra Grep-databasen til Utdanningsdirektoratet. Ved skolestart 2022 fantes det tilgjengelige læremidler i følgende fag og utdanningsprogram:

Internasjonalt samarbeid

[rediger | rediger kilde]

NDLA samarbeider med Khan Academy om oversetting og tilrettelegging av nettsidene, norske undertekster på videoer, norsk rammeverk og norske oppgaver.[10] I tillegg har NDLA et samarbeid med PhET-prosjektet hos University of Colorado hvor de bidrar med midler for produksjon av simuleringer i HTML5, samt oversetting og tilrettelegging til bokmål og nynorsk.[11]

Teknologi

[rediger | rediger kilde]

I 2018 gikk NDLA over til microservice-basert infrastruktur[12] og deling av kildekode på github.[13]. NDLA ble utviklet i publiseringssystemet Drupal versjon 6. Løsningen ble opprinnelig laget av utviklermiljøet hos Utdanning.no[14], men ansvaret for videreutvikling og drift ble overtatt av firmaet Cerpus. Kildekoden til systemet er fri programvare[15], som kan benyttes av andre som ønsker å utvikle digitale læremidler.

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]

NDLA ble nominert til prisen European Public Service Award (EPSA) i 2011.[16] Prisen deles ut én gang i året innen EU/EØS-området, og ambisjonene er å utvikle bedre måter å løse utfordringene i den offentlige forvaltningen på. NDLA var kandidat til prisen under tittelen NDLA: Innovation in Acquisition, Development and Distribution of Digital Learning Resources.[17]

I 2014 vant NDLA Boldic Award for sitt åpne og innovative tilbud på ndla.no. I sin begrunnelse sa juryen at NDLAs prosjektetstrategi og løsninger kan være skalerbar over hele Norden og Baltikum, og at NDLA tilbyr en unik måte å jobbe sammen for å fremme nettbasert læring og IKT-støttet fleksibel livslang læring.[18]

I 2017 ble NDLA tildelt Open Education Awards for Excellence 2017 i kategorien «Beste åpne portal».[19] Prisen deles ut av Open Education Consortium.

Eksterne evalueringer

[rediger | rediger kilde]

Læremidlene fra NDLA blir jevnlig evaluert av uavhengige tredjeparter. En ekstern brukerundersøkelse fra 2013 viste at NDLA ble mest brukt som supplement til tradisjonelle lærebøker og at bruken i stor grad var lærerstyrt. Elever fremhevet e-forelesninger og oppgaver med ulik vanskelighetsgrad som det mest nyttige. Både lærere og elever fremhevet muligheten for differensiering og utvikle innhold og oppgaver med ulik vanskelighetsgrad som kan bidra til å gi både svake og sterke elever tilpasset opplæring.[20]

En ekstern undersøkelse fra 2017 viser at flertallet av lærere opplever at mangfoldet av digitale læremidler har økt og at de selv har en aktiv rolle.[21]

Innkjøp og produksjon

[rediger | rediger kilde]

Gjennom offentlige anbudsrunder etterspør NDLA digitale læremidler i markedet for å dekke læreplanmålene i de aktuelle fagene. NDLA etterspør produksjonstjenester, miljøer for utvikling av deler av digitale læremidler, og noen ganger etterspørres miljøer som kan påta seg oppgaven med å dekke hele læreplaner.

Det redaksjonelle arbeidet med å organisere, metamerke og sammenstille læremidlene i det enkelte fag, er lagt til en fagredaksjon. Fagredaksjonene er rekruttert fra videregående skoler i fylkeskommunene. Alle bærende læremiddel publiseres i begge målformer samtidig.

Når behovet ikke kan dekkes gjennom etterspørsel, kan fagredaksjonene produserer innhold selv. Forlagene inviteres til samarbeid i hver innkjøpsrunde, og står fritt til å komme med tilbud for å få gode avtaler for sitt innhold.

Finansiering

[rediger | rediger kilde]

Inntektsgrunnlaget til NDLA er basert på bidrag på 400 kroner per elev fra alle fylkeskommunene, unntatt Oslo. Dette gir en inntekt på om lag 64 millioner kroner per år, men i 2013 var dette lavere fordi Akershus fylkeskommune ikke deltok i samarbeidet.[22]. I 2013 gikk 66 % av NDLAs netto kostnader til innkjøp i markedet.[23] Siden oppstarten har NDLA fått over en halv milliard fra det offentlige for å utvikle produkter for videregående skole.[24] For 2019 hadde NDLA et budsjett på om lag 80 millioner kroner.[25]

NDLA ble klaget inn for EFTAs overvåkningsorgan (ESA) av Den norske Forleggerforening i 2010, da foreningen mente det offentliges støtte på over 150 millioner kroner var brudd på regler for statsstøtte og ødeleggende for etableringen av et marked for digitale læringsmidler.[26]

Klagen ble først avvist av ESA 12. oktober 2011,[27][28] men i desember 2012 ble beslutningen om avvisning av klage satt til side av EFTA-domstolen etter klage fra Forleggerforeningen. EFTA-domstolen kunngjorde i mars 2013 en formell etterforskning av finansieringen av NDLA[29], og ESA gjenåpnet saken. Etter en nærmere undersøking av saken kom ESA i juni 2014 til samme konklusjon som tidligere, nemlig at finansieringen av Nasjonal digital læringsarena ikke er ulovlig statsstøtte.[30]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ web.archive.org, besøkt 22. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Fra om.ndla.no Arkivert 22. desember 2016 hos Wayback Machine.
  3. ^ Brev fra Kunnskapsdepartementet datert 19.06.2006
  4. ^ Opplæringslova § 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom
  5. ^ "Digitale læremiddel i vidaregåande opplæring - Nasjonal digital læringsarena", politisk sak med saksnummer 200702708-9 i Hordaland fylkeskommune
  6. ^ Nasjonal digital læringsarena opna av statsminister Stoltenberg (fra nettsidene til Hordaland fylkeskommune) Arkivert 5. juni 2014 hos Wayback Machine.
  7. ^ Mange læreplaner dekker mer enn ett fag, for eksempel er det vanlig at en læreplan for en yrkesfaglig utdanningsprogram deles opp i tre eller fire fag. Læreplaner for norsk, matematikk og engelsk inneholder også flere fag.
  8. ^ «Sakskart fra fylkestinget i Akershus fylkeskommune den 23. september 2013» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. oktober 2014. Besøkt 24. september 2013. 
  9. ^ om.ndla.no Årsmelding 2015 Arkivert 16. juli 2017 hos Wayback Machine.
  10. ^ Oversetting av Khan Academy (nyhetssak på ndla.no) Arkivert 27. juli 2014 hos Wayback Machine.
  11. ^ «Mer av det som virker, fra NDLA (nyhetssak på ndla.no)». Arkivert fra originalen 27. juli 2014. Besøkt 16. juli 2014. 
  12. ^ «Sammendrag av teknologisk veikart». NDLA support (Nasjonal digital læringsarena) (på norsk). Arkivert fra originalen 16. november 2018. Besøkt 16. november 2018. 
  13. ^ «NDLANO». GitHub (på engelsk). Besøkt 16. november 2018. 
  14. ^ «Kvalifikasjonsgrunnlag fra Doffin for anskaffelse av sikring, drift og lagring av digital læringsarena for NDLA». Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 18. juli 2014. 
  15. ^ The ndla open source project
  16. ^ Theme 1 - Nominees: European Public Service Award i 2011 Arkivert 10. juni 2013 hos Wayback Machine..
  17. ^ Pressemelding: Norsk metode til topps i Europa Arkivert 27. juli 2014 hos Wayback Machine.
  18. ^ «BOLDIC AWARD 2014, Stockholm 23. oktober 2014, The Boldic Award Jury 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. oktober 2014. Besøkt 26. oktober 2014. 
  19. ^ «Om NDLA». NDLA. 17. februar 2017. Arkivert fra originalen 22. desember 2017. Besøkt 20. desember 2017. 
  20. ^ Athenae AS Evaluering av NDLA Brukerundersøkelse Arkivert 22. oktober 2013 hos Wayback Machine. februar 2013
  21. ^ «Undersøkelse om læremidler». KS (på norsk). Arkivert fra originalen 22. desember 2017. Besøkt 20. desember 2017. 
  22. ^ Fra kapittel 7. i NDLAs årsrapport for 2013
  23. ^ Fra kapittel 6. i NDLAs årsrapport for 2013
  24. ^ Blich Bakken, Jonas (12. desember 2016). «Elever og lærere slår alarm». Dagens Næringsliv. s. 24-25. 
  25. ^ NDLA årsmelding 2019
  26. ^ Årsberetning fra Den norske Forleggerforening 2010 Arkivert 20. desember 2014 hos Wayback Machine.
  27. ^ Pressemelding fra ESA Statsstøtte: Grønt lys for offentlig finansiering av Nasjonal digital læringsarena 12.10.2011
  28. ^ Beslutning fra ESA (juridisk tekst) EFTA Surveillance Authority decision 12. oktober 2011 (engelsk)
  29. ^ Pressemelding fra EFTA-domstolen av 27. mars 2013
  30. ^ Statsstøtte: Finansieringen av Nasjonal digital læringsarena innebærer ikke statsstøtte 26. juni 2014

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nasjonal_digital_læringsarena&oldid=24867764»