NATO Enhanced Forward Presence
NATO Enhanced Forward Presence (eFP) er NATOs konsept for økt tilstedeværelse i de østligste delene av alliansen siden 2016. Formålet er å styrke alliansens kollektive nærvær i regionen og bidra til avskrekking.[1]
Konseptet innebærer at multinasjonale NATO-styrker er tilstede på rotasjon i bataljonsstridsgrupper lokalisert i Estland, Latvia, Litauen, Polen, Ungarn, Slovakia, Bulgaria og Romania En niende bataljonsstridsgruppe skal utstasjoneres i Finland.[2] Det er første gang i alliansens historie at NATO-styrker er permanent utstasjonert disse landene.[3]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Etter Russlands anneksjon av Krim i 2014 var det ønsker fra flere østlige NATO-land om et større nærvær fra alliansen i området.[3] På toppmøtet i Warszawa i 2016 vedtok NATO å sende fire bataljonsstridsgrupper til de fire medlemslandene som var mest utsatt for en tenkt russisk aggresjon. Storbritannia, Canada, Tyskland og USA fikk ansvar for å lede hver sin gruppe.[4]
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg uttalte at den økte tilstedeværelsen Polen og Baltikum understreket lojaliteten til Atlanterhavspaktens artikkel fem og sendte et signal om alliansens vilje til å forsvare de allierte.[5]
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 besluttet alliansen å opprette ytterligere fire nye bataljonsstridsgrupper, i Bulgaria, Ungarn, Romania og Slovakia. I 2024 ble det kjent at det skal opprettes en niende bataljonsstridsgruppe i Finland, under ledelse av Sverige.[6]
| Land | Lokasjon | Ledelse | Deltakerland, pr. juli 2024[7] | Antall tropper, pr. november 2022[8] |
|---|---|---|---|---|
 Bulgaria
|
Kabile |  Italia
|
Albania, Kroatia, Hellas, Montenegro, Nord-Makedonia, Tyrkia og USA | 945 |
 Estland
|
Tapa |  Storbritannia
|
Frankrike og Island | 1373 |
 Latvia
|
Ādaži |  Canada
|
Albania, Tsjekkia, Island, Italia, Montenegro, Nord-Makedonia, Polen, Slovakia, Slovenia og Spania | 1840 |
 Litauen
|
Rukla |  Tyskland
|
Belgia, Tsjekkia, Luxembourg, Nederland og Norge | 1805 |
 Polen
|
Orzysz |  USA
|
Kroatia, Tsjekkia, Romania, Tyrkia og Storbritannia | 1033 |
 Romania
|
Cincu |  Frankrike
|
Belgia, Luxembourg, Nord-Makedonia, Polen, Portugal og USA | 1126 |
 Slovakia
|
Lešť |  Spania
|
Tyskland, Slovenia og USA | 1056 |
 Ungarn
|
Tata | Ungarn
|
Kroatia, Italia, Tyrkia, og USA | 1054 |
Bidrag
[rediger | rediger kilde]Norge
[rediger | rediger kilde]Siden 2017 har Norge bidratt med styrker i den tyskledede gruppen i Litauen. Fra mai til desember i 2017 bidro den norske hæren med et mekanisert kompani på 200, majoriteten fra Telemark bataljon. Styrken var blant annet utstyrt med stridsvogner og CV90 kampvogner.[9]
I 2018 besto det norske bidraget av i overkant av 30 soldater i en oppklaringsenhet fra hæren som bidro med informasjonshenting. Fra juli 2018 til juli 2019 bidro Norge også med soldater fra Artilleribataljonen.
Fra juli 2019 og til høsten 2021 var bidraget en en mekanisert kompanistridsgruppe på 120–140 soldater, vekselvis fra Telemark bataljon og Panserbataljonen. I oktober 2021 kunngjorde regjeringen at bidraget skulle videreføres i 2022.[10]
I begynnelsen av februar 2022 overtok en mekanisert kompanistridsgruppe med stamme fra 2. bataljon oppdraget[11] 15. februar opplyste Regjeringen at bidraget styrkes med om lag 50-60 soldater med bakgrunn i Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022[12].
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Leraand, Dag (10. desember 2020). «Enhanced Forward Presence». Store norske leksikon. Besøkt 13. januar 2022.
- ^ «Sweden announces ambition to take on role as Framework Nation in NATO enhanced forward presence to be established in Finland». Finnish Government (på engelsk). Besøkt 17. september 2024.
- ^ a b «Norske styrker sendes til Øst-Europa. Skal lage «snubletråd» mot Russland.». www.aftenposten.no. Besøkt 13. januar 2022.
- ^ «NATO Forward Presence». shape.nato.int (på engelsk). Besøkt 13. januar 2022.
- ^ NTB (8. juli 2016). «Norge sender soldater til Øst-Europa». Nettavisen (på norsk). Besøkt 13. januar 2022.
- ^ NATO. «NATO’s military presence in the east of the Alliance». NATO (på engelsk). Besøkt 17. september 2024.
- ^ NATO. «NATO’s military presence in the east of the Alliance». NATO (på engelsk). Besøkt 17. september 2024.
- ^ NATO (November 2022). «NATO’s Forward Presence» (PDF). NATO. Besøkt 17. september 2024.
- ^ «Litauen». Forsvaret. Besøkt 13. januar 2022.
- ^ Forsvarsdepartementet (12. oktober 2021). «Norske militære bidrag internasjonalt i 2022». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 13. januar 2022.
- ^ https://www.facebook.com/2bataljon/posts/4830523823681944?__cft__[0]=AZWggKJ0ueJUyzgaGW445GDlNsL-cP8C8_R4fd11V-k6ygFPuQMIG11pPHfbgjm9trFhYZHQv2xOQcE7DfR_AEHVRv5HxJqNsUyjym8SN9vn1HssiKZ9iQoxi-kAK9Yqru4&__tn__=%2CO%2CP-R
- ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-oker-bidraget-til-nato-styrke-i-litauen/id2901021/
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «NATO Enhanced Forward Presence», fra Latvias utenriksdepartement (engelsk)