Hopp til innhold

Nøstetangen glassverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nøstetangen glassverk
BransjeGlass
Etablert1741
Opphørt 1777
HovedkontorHokksund
LandNorge
Produkt(er)Kongelig Mund Glas Chrystal
Nettsted https://www.nostetangenglass.no/
Kart
Nøstetangen glassverk
59°46′13″N 9°54′47″Ø

Nøstetangen glassverk (1741–1777) var Norges første glasshytte for fremstilling av krystallglass (hvittglass) og lå på Nøstetangen i Hokksund, på odden der Vestfosselva renner ut i Drammenselva.[1]

Glassverkshistorien

[rediger | rediger kilde]

Driften

[rediger | rediger kilde]

Glassverket ble anlagt av Det Norske Compagnie (etablert 1739) i Christian VIs tid som konge av Danmark-Norge for å forsyne begge riker med finere bordglass. Man ønsket ikke lenger at tømret i Danmark skulle brukes til glassverk, det var ikke så mye skog igjen i Danmark og glassverk trengte mye skog til fyring av smelteovnene.

Til å begynne med ble det satset på både hvitt glass og grønt glass. Men grønt glass, buteljer og apotekerglass, ble i 1748 flyttet til Aas grønne glasshytte i Sandsvær.

Glassverket var avhengig av fagarbeidere fra England og Tyskland. De trengte en hyttemester som overvåket produksjonen, blanding av råstoff var hans hjemlighet. I tillegg hadde de behov for glassblåsere, forblåsere blåste ut en klump fra smelta i en form og ferdigmakere som fulførte formgivningen ble først hentet fra Engeland.[2]

I tillegg til dyktige glassblåsere hadde Nøstetangen dyktige glasslipere og glassgravører, også disse hentet fra utlandet.[2]

I 1746 dukker navn som Müller, Gerner, Wentzel, Dischler og Gundelach opp i dokumentene fra verket. Samme år kom også Wentzel fra Thüringen i Tyskland, han ble hyttemester fra 1768. I 1755 kom det flere dyktige engelskmenn, Gustav Holm, William Brown og Siegfried Ledel.[2]

Frederik V besøkte Norge i 1749, da var han også på Nøstetangen og blev mottatt med hyllest av pastor Grave Grave.[3]

Sr. Peter Holm som var bestyrer ved Nøstetangen ble i 1751 sendt til Tyskland for å skaffe flere fagarbeidere. Det førte til at blant annet at Michel Mendel og Christian Haintz kom til Eiker.[2]

I 1753 ble major Herman von Storm ansatt som glassverksdirektør. Samme år ble smeltovnanlegget bygget om. Glassverket knyttet til seg enda flere av de beste blåserne og gravørene fra England og Böhmen. James Keith (1722–1802) var en av dem.[4] Han kom fra England og utviklet mange av modellene, blant annet den første lysekronen i Newcastle-stil.

Nøstetangen fikk monopol på produksjon av krystallglass (hvittglass) i Norge og Danmark. Hoffet i København, adelsfamiliene og rike kjøpmenn var de største kundene. Men også vanlige folk kunne kjøpe glass, men gjerne da med en enklere former og uten graveringer

Glassene fra Nøstetangen var inspirert av både tysk og engelsk stil, og gravyrene bar preg av rokokko. Kunstneren og gravøren Heinrich Gottlieb Köhler, fra Schlesien, regnes som den dyktigste av gravørene,[2] etterfulgt av Villas Hansen Vinter, som opprinnelig var Köhlers svenn. I 1760 begynte de med forgylling av glass og ansatte Madame Vacano. De begynte også med maling av glass og ansatte Cathrine Vattern.

Heinrich Gottlieb Köhler - Sophie Magdalene-pokalen - National Museum of Art, Architecture and Design

Nøstetangen gikk konkurs i 1757, men kom i gang igjen like etter.

Den dyktige gravøren Johan Albrecht Becker var kommet til Nøstetangen i 1767.

Fra 1770 ble aktiviteten på Nøstetangen nedtrappet.[5] Småglassproduksjonen i ordinært hvitglassgemeng ble overflyttet til Hurdal og Hadeland Glassverk. Gravørene Køhler, Vinter og Becher forlot verket og etablerte seg som selvstendige gravører, Køhler i Christiania 1770, Becher på Bragernes i 1772, mens Vinter hadde en mer omreisende praksis som var løst tilknyttet Becher på Bragernes.[6]

I perioden 1770-1776 var produksjonen svært begrenset til stykkearbeider og spesialbestillinger i krystallgemeng.[5]

I 1777 var det imidlertid slutt for godt og all produksjonen av småglass og krystall ble samlet på Hurdal Glassverk. Senere skulle denne produksjonen bli flyttet til Gjøvik Glassverk.

Da hadde det på Nøstetangen vært en produksjon på over 100 forskjellige modeller.

Glassgjenstander fra Nøstetangen er blitt samlerobjekter og til dels investeringsobjekter i den senere tid. I 2014 gikk et glass fra Nøstetangen for 146.000,- på en auksjon i Norge.[7]

Lysekronene i Kongsberg Kirke

[rediger | rediger kilde]

I Kongsberg kirke henger tre lysekroner fra Nøstetangen som Köhler selv tegnet, men Keith var sikkert også med på arbeidet. Arbeidet med jernstengene til kronene ble utført av Andreas Jensen Bryde som var mestersmed ved sølvverket på Kongsberg. Lysekronene tok det flere år å lage, de var ferdig i 1766 og hengt opp i kirken i 1771.

Det er en stor midtkrone og to like sidekroner. De er bygget opp som alle Nøstetangenkronene vi kjenner med armer som går ut fra en midtakse. Kronene har et jernskjelett som kombinerer de to hovedformer: konsollkronen hvor armene springer ut fra konsoller på en midtakse, og lyrekronen, hvor armer med vridde rifler og bøyler danner sammenhengende lyreformer. Samtidig har kronene sirkulære bøyler som går i bue fra lyrebøylenes ytterpunkt og inn til en konsoll på midtaksen. Alle deler, både armer og konsoller, er kledd med glass. I stor utstrekning er det anvendt farget glass i manganfiolett og koboltblått. Det er også sparsom anvendelse av andre farger, som grønt i blomsterstengler. Lysholderne sitter til dels gruppert i «buketter» med en stor lysholder omgitt av en krans av mindre. Nederst er det en stor glasskule, fylt med farget veske. Alle kronene er rikt utstyrt med «zirater» som blomster, krumme «gemshorn», spir og hengende glass og prismer (pendeloquer).[2][8]

Den midterste lysekronen er den største, tre meter høy, og er for 36 lys. Den har seks lyrebøyler, 1/3 av glasset er i manganfiolett og den har hele ca. 300 zirater, noen helt unike: Dannebrogsordenens stjerne og Elefantordenens elefant. Dessuten har den en stor krone i glass og metall øverst på midtaksen. Dette er sikkert, som antatt av Polak, et attributt til Hans Majestet, Kirkens høye beskytter.[8]

De to sidekronene er for 27 lys, har tre lyrebøyler, her er det anvendt manganfiolett og koboltblått og de har ca. 175 «zirater».

Lysekronene er unike i verden, med uvanlig komplisert konstruksjon og imponerende variasjon.[2][8]

Under andre verdenskrig ble lysekronene tatt ned, pakket bort og gjemt i en av de mange sølvgruvene i området.[9]

Karaffel, vin- og vannglass fra Nøstetangen glassverk. Monogrammet LA betegner prinsesse Louise Augusta (1771 – 1843). Rosenborg slott, København.

Andre kjente gjenstander fra Nøstetangen

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til lysekronene i Kongsberg kirke har trolig også Skjeberg kirke og Tjølling kirke lysekroner fra Nøstetangen. Det er antatt at også Nykirken i Bergen har hatt lysekroner herfra.[10][11]

Skjeberg lysekronen er fra ca. 1770 og tilhørte opprinnelig Hafslunds gravkapell. Høyden er 51 cm, den har balusterformet korpus med 2 skåler hvorfra lysholdere og prydarmer med luftspiraler og prismer av forskjellige typer.[12]

Foruten lysekroner er Nøstetangen også kjent for sine fine graverte pokaler.

Eremitage-pokalen er 46 cm høy med lokk, fra 1751, med en meget flott gravert jaktsene, den er laget av Heinrich Gottlieb Köhler. Pokalen var i Dansk eie men ble i 1991 solgt på auksjon til en Norsk privatperson for 1.840.000,- danske kroner. Hen fikk ikke lov av danske myndigheter å bringe den ut av landet så den var i en bankboks i Danmark i 8 år før den fikk utførselstillatelse til en utstilling på Kunstindustrimuseet i Oslo. Saken ble løst ved at den norske stat sammen med to sponsorer kjøpte pokalen for 2 millioner i 2000 for overdragelse til Kunstindustrimuseet, og ble på den måten det norske folks eie.[13][14]

Kunstindustrimuseet eier også flere andre pokaler, vinglass, kanner, lysestaker, sukkerdrysser, karafler, ølkrus, luktevannsflasker, punsjboller, skåler, dåser og en bordoppsats med mange mindre små boller/kurver.[15]

Sophia Dorothea-pokalen er en 35 cm høy fint gravert pokal med lokk fra ca. 1760, laget av Köhler. Den ble bestilt av Jacob Juel (1744–1800), som var trelasthandler og forretningsmann. I 1776 ble et stort skip som Juel fikk bygget i Arendal, sjøsatt. Skipets navn var Sophia Dorothea – det samme navnet som vi kan se inngravert på denne pokalen. På motsatt side ser vi skipet, en tremastet fullrigger med dansk-norsk flagg og kong Christian 7s monogram. På hver side av det ovale navnefeltet står en mytologisk figur: Til venstre står Merkur, handelens gud, med stav i hånden og vinger på hjelmen; til høyre står Neptun, havets gud, med trefork. Symbolikken er tydelig: Sophia Dorothea er et handelsskip. Jacob Juels plan var å bruke skipet til å frakte verdifull norsk trelast til Nord-Amerika for salg.[16]

Sophie Magdalene-pokalen er en 40 cm høy fint gravert pokal med lokk og skipsmotiv, fra ca. 1760, laget av Köhler (se bilde).[17]

Frederik V-pokalen er en sterkt skadet 37 cm høy pokal fra 1761, laget av Köhler.[18]

Andre pokaler med lokk er en pokal 37 cm høy fra 1761 (sterkt skadet), 33 cm høy fra 1764 (sterkt skadet), 36 cm høy fra 1765-66, 18 cm høy 1766, 34 cm høy fra 1768 (sterkt skadet), 37 cm høy fra 1768 og også en pokaler uten lokk som er 33 cm høy fra 1765-70, alle laget av Köhler.[15]

Villas Hansen Vinter har også laget pokaler med lokk som finnes på museet, en 24 cm høy fra 1760-årene, 35 cm høy fra 1765, 37 cm høy fra 1767-77, 38 cm høy fra 1767-77, 44 cm høy fra 1769, 22 cm høy fra 1770-77 og en 55 cm høy fra Ca. 1775.[15]

En annen som lagde vakre blåste pokaler og glass med gravyr og forgylt dekor var Johan Albrecht Becker. På Kunstindustrimuseet er noen riktig fine eksemplarer som Arctander-pokalen, den er 36 cm høy og det hører også med 6 vinglass som er 17 cm høye og med en diameter på 8 cm, fra 1768. (Se bilde oppe til høyre). En annen pokal med lokk han har laget er 33 cm høy fra 1772.[19]

Det finnes også flere andre pokaler fra Nøstetangen på museet.[15]

De har også en fin samling graverte vinglass laget av Köhler på Nøstetangen. Blant annet Holter-serien Kongelig Mundglas glass med høyde 19 cm og diameter 9 cm fra 1771. Hvert glass har et tema og gir oss informasjon om hva som var viktig på den tiden. No I Jordbruk, No II Handel og sjøfart, No III Sagbruk, No V Laksefiske, No VI Sølvverk, No VII Kobberverk, No VIII Jernverk, No VIIII Saltverk, No X Kanonstøperi, No XI Krystallhytte, No XIII Pottaske, No XIIII Soda, No XVI Skipsbygging, No XVII Marmorverk, No XV Mynten på Kongsberg, No XVIII Reperbane, No XIX Universitet og Frimureri, No XX Kalkverk, No XXI Tjærebrenneri, No XXII Alunverk No XXIII, Sukkerraffineri og No XXIV Tukthus.[20] Struensee-serien bestående av 8 vinglass 20 cm høyt og 9 cm i diameter fra 1770,[21] Flateby-serien bestående av 4 vinglass 20 cm 8 cm i diameter fra 1772-76 og 6 vinglass 20 cm høyt og 8 cm i diameter fra 1770-77 med forskjellige motiver.[22]

Blant vinglasseriene som ble produsert var også Perlkelchen (som har luftboble/"perler" mellom stetten og klokken) med høyde 20 cm diameter 9 cm fra 1741-53,[23] Desert med Perler og Slanger med høyde 18 cm diameter 9 cm fra 1771-76,[24] Snekk kelchen med høyde 19 cm diameter 7 cm 1741-77[25] og Nøgne Jomfruer med høyde 18 cm diameter 8 cm fra 1770-årene.[26]

Vinter laget også en mengde vinglass på Nøstetangen, men han tok med seg mange av modellen videre til Hurdal Glassverk, så det er ikke lett å si om de mange glassene hos Kunstindustrimuseet er laget på Nøstetangen eller Hurdalen.

Becker lagde i tillegg til graverte og forgylte pokaler og vinglass også ølglass, et fint eksemplar i farget glass med graverte forgyllninger befinner seg på museet, det er 14 cm høyt 10 cm i diameter fra 1767-77.[27]

Det kongelige danske Selskabs pokal er 30 cm høy inkluder lokket og fra 1751-53, den befinner seg på Nationalmuseet i København. Gravøren, Wentzel, har ikke hatt en god dag for i teksten på pokal står det "DET KONG: DANKE SÆLSKAB" istedenfor DANSKE, "TIL FLERES NYTE" istedenfor NYTTE og "SLEB: WENTZEL I EDER NORGS" istedenfor I EGER NORGE.[3]

Også på Rosenborg slott i Danmark befinner det seg fremdeles flere av gjenstandene det dansk-norske kongehuset bestilte fra Nøstetangen Glassverk. Her finnes det blant annet en pokal og et sett bestående av karaffel, vinglass og vannglass med monogrammet til Louise Augusta (se bilde).[28]

I tillegg til Nasjonalmuseet/Kunstindustrimuseet sin store samling, Nationalmuseet i København og Rosenborg slott sine gjenstander finnes det også flere glass på Nøstetangen norsk glassmuseum i Hokksund, her finnes også glassgjenstander fra andre kjente norske glassverk.

  • Heinrich Gottlieb Köhler - Frederik V-pokalen - National Museum of Art, Architecture and Design
    Heinrich Gottlieb Köhler - Frederik V-pokalen - National Museum of Art, Architecture and Design
  • Frederik V-pokalen
    Frederik V-pokalen
  • Frederik V-pokalen
    Frederik V-pokalen
  • Heinrich Gottlieb Köhler - Sophia Dorothea-pokalen - National Museum of Art, Architecture and Design
    Heinrich Gottlieb Köhler - Sophia Dorothea-pokalen - National Museum of Art, Architecture and Design
  • Sophia Dorothea-pokalen
    Sophia Dorothea-pokalen
  • Sophia Dorothea-pokalen
    Sophia Dorothea-pokalen
  • Heinrich Gottlieb Köhler - Vinglass - National Museum of Art, Architecture and Design
    Heinrich Gottlieb Köhler - Vinglass - National Museum of Art, Architecture and Design
  • Lysekrone trolig fra Nøstetangen, Tjølling kirke
    Lysekrone trolig fra Nøstetangen, Tjølling kirke
  • Punsjbolle, trolig fra Nøstetangen, Norsk folkemuseum.
    Punsjbolle, trolig fra Nøstetangen, Norsk folkemuseum.
  • Drammeglass
    Drammeglass
  • Pokal fra Nøstetangen
    Pokal fra Nøstetangen

Nøstetangen Glass

[rediger | rediger kilde]

Nøstetangen Glass AS ble stiftet i 1990 med formål å etablere en glasshytte hvor det skulle blåses glass etter modell fra Nøstetangen glassverk. Det holder til i en mindre bygning på den andre siden av tunet for Nøstetangen museum, i den tidligere stallen på sorenskrivergården. Stedet er åpent for besøkende, og glasshytta har en utstilling av nøstetangenglass. Det blir også produsert andre typer glass der. Mange av disse er svært fargerike.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Glass | Norges Kunst- og Antikvitetshandleres Forening». www.nkaf.no (på norsk). Besøkt 16. november 2021. 
  2. ^ a b c d e f g Bjarnar, Ove (1994). Elvekulturen. Eikers Historie - Bind 3. ISBN 82-993165-3-7. 
  3. ^ a b «Nøstetangen – Det Kongelige Danske Selskab for Fædrelandets Historie» (på dansk). Besøkt 16. november 2021. 
  4. ^ English Glassblowers in 18th Century Norway
  5. ^ a b Christiansen, G.E. (1939). De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania glasmagasin : et bidrag til norsk industris historie. 1. Oslo: H.Aschehoug & Co. s. 521. 
  6. ^ Gaustad, Randi (1998). Skål for Norge! : Nøstetangens spennende billedverden. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-22294-3. 
  7. ^ Orskaug, Oliver (14. desember 2014). «Kjøpte sjeldent glass for 146.400 kroner». Varden. Arkivert fra originalen 16. november 2021. Besøkt 16. november 2021. 
  8. ^ a b c «Kongsberg kirke – Norges Kirker». norgeskirker.no. Arkivert fra originalen 15. november 2021. Besøkt 15. november 2021. 
  9. ^ «Kongsberg Kirke». web.archive.org. 4. februar 2015. Arkivert fra originalen 4. februar 2015. Besøkt 15. november 2021. 
  10. ^ «Nykirken – Norges Kirker». norgeskirker.no. Arkivert fra originalen 27. august 2023. Besøkt 16. november 2021. 
  11. ^ «Tjølling kirke». 1. juni 2013. Besøkt 16. november 2021. 
  12. ^ «Skjeberg kirke – Norges Kirker». norgeskirker.no. Arkivert fra originalen 16. november 2021. Besøkt 16. november 2021. 
  13. ^ «Heinrich Gottlieb Köhler, Nøstetangen glassverk, Eremitage-pokalen – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Arkivert fra originalen 16. november 2021. Besøkt 16. november 2021. 
  14. ^ «1992: Nøstentangen Eremitagepokal – Kulturværdiudvalget» (på dansk). Besøkt 16. november 2021. 
  15. ^ a b c d ««nøstetangen» – Søk i samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 16. november 2021. 
  16. ^ «Heinrich Gottlieb Köhler, Nøstetangen glassverk, Sophia Dorothea-pokalen – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Arkivert fra originalen 16. november 2021. Besøkt 16. november 2021. 
  17. ^ «Heinrich Gottlieb Köhler, Nøstetangen glassverk, Sophie Magdalene-pokalen – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Arkivert fra originalen 16. november 2021. Besøkt 16. november 2021. 
  18. ^ «Heinrich Gottlieb Köhler, Nøstetangen glassverk, Pokal – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Arkivert fra originalen 16. november 2021. Besøkt 16. november 2021. 
  19. ^ «Johan A. Becker, Nøstetangen glassverk, Arctander-pokalen – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 16. november 2021. 
  20. ^ «Nøstetangen glassverk, Heinrich Gottlieb Köhler, Holter-serien – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Arkivert fra originalen 16. november 2021. Besøkt 16. november 2021. 
  21. ^ «Nøstetangen glassverk, Heinrich Gottlieb Köhler, Struensee-serien – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 16. november 2021. 
  22. ^ «Nøstetangen glassverk, Heinrich Gottlieb Köhler, Flateby-serien – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 16. november 2021. 
  23. ^ «Nøstetangen glassverk, Perlkelchen – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 16. november 2021. 
  24. ^ «Nøstetangen glassverk, Heinrich Gottlieb Köhler, Desert med Perler og Slanger – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 16. november 2021. 
  25. ^ «Nøstetangen glassverk, Snekk kelchen – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 16. november 2021. 
  26. ^ «Nøstetangen glassverk, Nøgne Jomfruer – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 16. november 2021. 
  27. ^ «Nøstetangen glassverk, Johan A. Becker, Ølkrus – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 16. november 2021. 
  28. ^ «1999: Nøstentangen vinglas (2) – Kulturværdiudvalget» (på dansk). Besøkt 16. november 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nøstetangen_glassverk&oldid=24699412»