Nærøya (Nærøysund)

Nærøya
Geografi
Areal		4,6 km²
Lengde		5 km
Bredde		1,25 km
Administrasjon
Land		Norge
Fylke		Trøndelag
Kommune		Nærøysund
Posisjon
Nærøya 64°49′02″N 11°10′56″Ø

Nærøya er ei historisk øy som ligger på østsida av Nærøysundet i Nærøysund kommune i Trøndelag. Øya ligger sør for Marøya i innseilinga til Nærøysundet fra sør.

Nærøya er 4,6 km² og øya består i dag av 250 dekar dyrka marka og en del skog. Øya er i privat eie og i dag er det kun en familie som bor der, og disse driver gården. Bosettinga gikk ned i etterkrigsårene, og mangelen på samband med fastlandet hadde store deler av skylden for fraflyttingen og nedgangen.

Mellom Nærøya og Marøya ligger Svinøya. Sundet mellom Svinøya og Marøya kalles Kjerksundet. Sundet mellom Svinøya og Nærøya kalles Martnassundet. Ved Martnassundet ligger kaia på Nærøya. Kaia nede i Martnassundet er offentlig, men det går ingen båtskyss dit. Enkelte sommere har kommunen båtskyss ut i helgene, samtidig som Nærøyas venner skaffer båtskyss til enkelte arrangement.

Nærøya og Nærøya kirke er i dag et kulturminne i Ytre Namdal og øya har en kultursti som var gamle Nærøy kommunes del i "Fotefar mot Nord*.

Kongeparet besøkte 17.juni 2004 Nærøya og deltok i gudstjeneste i kirka.

Historie

Rundt 500 hadde Hogne den rike og sønnen Solve sitt sete på Nærøya. Grjotgard Herlaugson rådde over Håløygveldet, og hadde sannsynlig sitt sete på Nærøya rundt 800-tallet.

I 1020 dro Olav den hellige rundt og kristnet Namdalen og Nærøya, mens Tore Hund og Hårek på Tjøtta passerte Nærøya på sin ferd til slaget på Stiklestad.

I tiden 1200-1500 var Nærøya politisk og åndelig sentrum for Ytre Namdal, og Nærøykirka var fylkeskirke for Ytre Namdal. Kirka og beliggenheten gjorde sitt til at Nærøya var kjent som knutepunkt og kultursentrum i Namdalen. Hovedkirkene i middelalderen var de viktigste sosiale og religiøse samlingsstedene.

Petter Dass kom til Nærøya rundt 1653. Hans foreldre var døde og hans moster, Anna Falch var gift med presten på Nærøya. Her lærte Petter Dass både presteyrket og sjølivet. Mange av hans verk viser skildringer fra øya. Petter Dass bodde på øya i 6-7 år.

Jorda på Nærøya er kalkrik og fruktbar. Noe av fjellgrunnen har også marmor, og dette ga murstein til kirka. Det finnes flere stedsnavn på Nærøya som fremdeles brukes i dag. Sandvika, der kirkegården ligger ble innviet i 1824. På Ekservollen i øst møttes deler av Nærøy kompani til eksersis i 1700-årene. Bispebåten la til ved sundet på nordsida og der ble navnet Biskopstøa, mens sletta sørvest for Biskopstøa ble kalt Biskopjorda.

I 1750 var biskop Nannestad på besøk på Nærøya, og hans detaljerte skildringer av kirken og inventaret gjør sitt til at vi vet så mye av hvordan den så ut.

Den 10. februar 1908 kjøpte tannlege N. Herlofsen fra Trondheim Nærøya for 12 750,-. Han anla skog og grøftet opp markene.

Nærøy prestegård

Nærøy gamle prestegård.

Foto: Johan Meyer/Riksantikvaren

Gnr 14. Bnr 1

Den eldste delen av prestegården på Nærøya ble bygget ca 1650 og påbygd i 1750. Den eldste delen av prestegården ble fredet av riksantikvaren i 1923, men forfallet av gården gjorde sitt til at den måtte rives i 1993. Murene av prestegården står fortsatt like nedenfor kirka.

I 1723 hadde prestegården 5 husmannsplasser, Nærøyberget, Svinøya, Prestøya, Buskholmen og Marøystranda. Gården hadde 3 hester, 39 kyr 6 ungnaut, 46 småfe. Fra midten av 1700 tallet og utover på 1800 vokste bruket og de hadde over tjue husmenn på det meste.På begynnelsen av 1900 var det igjen 5 husmannsplasser; Nærøyberget, Svinøya og 3 plasser i Finnvika.

Noen prester på Nærøya

• Ivar Bodde 1220–1230. Ivar Bodde var nær venn av Håkon Håkonsson og kongens riksråd
• Magister Michel Mogensson 1618–1654. Forfatter av sørgediktet «Trenologia Numdalensis» om Gjeslingulykken som tok 210 fiskere den 23. februar 1625
• Mogensen. født 1590 på Tjøtta, død 1654 i Nærøy. Prost i Namdalens prosti i 1643
• Nils Michelsen Arctander 1660–1676, omkom på Hortafjorden sammen med en sønn under vårfisket 1688. Han var gift med Anna Falch, som var tante av Petter Dass.
• Daniel Michelsen Pristroph, 1703–1708. Pristorph førte den første kirkeboken i prestegjeldet for Foldereid anneks fra 1689. Dette var også blant de første i Norge.
• Magister Johan Randulf 1718–1735. Randulf var også prost i Namdal Prosti og forfattet Nærøymanuskriptet. Manuskriptet er et av viktigste kildeskrift til den samiske religionen. Randulf samlet en del samer på Nærøya og forhørte dem om hedendommen.
• Andreas Wright 1797–1819, Jobbet mye med skolevesenet i prestegjeldet. Wright satte også opp skriftlige husmannskontrakter som han fikk tinglyst.
• Christian Martin Echoff, 1819–1827, ble prost i Namdalen i 1826. Satte opp og fikk tinglyst mange festebrev for tomtene til marknadsbuene. Hans bror major Mathias Wilhelm Eckhoff etterlot seg reisebok, maleri og skisser over Nærøya. Disse har i dag stor historisk verdi.
• Nils Ellefsen, 1827–1834, malte bildene som er av kirken fra denne tiden.
• Gerhard Willemsen Iversen, 1834–1850, Prest da kirka brant i 1847. Iversen bygde mange veier på Nærøya. Iversen foreslo i 1840 at det burde anlegges by på Svinøya og fikk formannskapets medhold, men byen ble i 1845 lagt til Bråholmen (Namsos).
• Ole Anton Normann, 1850–1858. Fikk reist et nytt naust i 1852–1853 i tillegg til et tilbygg til hovedbygningen.
• Hieronymus Heyerdahl, 1858–1869. Drev også mye husbygging på gården og hadde godt rykte som gårdbruker.
• Dominicus Nagel Lemvig Brun, 1870–1880. Ble prost i Ytre Namdal 1873. Gift med Aadel Greve fra Sund, Hordaland. De hadde 8 barn, hvorav de to yngste ble født og døde på Nærøya.
• Georg Nordrum, 1887–1903, Han var den siste soknepresten som brukte Nærøya prestegård. Nordrum flytta til Rørvik omkring 1897.

Martnan

Martnan oppstod på begynnelsen av 1600-tallet på Leidangplassen på Martnadsberget. Berget var fra før kjent som Tiendeberget, siden fiskerne her betalte tiende til kirken. Martnan og handel ble derfor naturlig på disse bergene. Sjøfarende både nordfra og sørfra hadde med seg varer for bytting og handel. Varene bestod som regel av vadmel, strie, lerret og ullstoffer i tillegg til matvarer som rug og rugmel fra Bergen, fisk fra fiskerne og kjøtt, ost og smør fra bøndene. Man kunne også kjøpe/bytte til seg trevarer som øser, river, trekopper og bøtter.

Martnan ble holdt omkring 20. juli og betegnet som den største av de årlige nordmarkeder. Her hadde kjøpmennene buer og det kom mange omreisende handlere. Til tider var det over 90 handelsboder på i tillegg til teltboder og handel fra båt.

Georg Sverdrup lastet også opp flere båter, som regel 3 jekter, og både han og hans kone Fru Maren, tilbrakte hele martnasuka på Nærøya.

Under martnan overnattet ofte bønder og fiskere ute. De dro båtene sine på land, snudde dem for så å sove under dem. For å unngå regn og vind, dro de seilene over båtene. Denne overnattingsformen kaltes "tjelde". Med masse folk samlet ble det selvfølgelig festlier og underholdning. De som hadde faste boder drev også brennevinsskjenking. Brennevin og alkohol førte til uro under martnan, og i 1850 ble det bygget et vakthus slik at ordensvernet kunne holde orden under martnan. Vakthuset ble senere kjøpt og flyttet til ,Rørvik her kjent som Digrestua. Dette huset ble revet i 1971.

Martnan ble offisielt nedlagt i 1877 etter at herredsstyrene i Nærøy og Vikna ønsket det nedlagt av hensyn til lokale kjøpmenn.

Litteratur

• Brovoll, Asle K. (1995): Fra Helgelands skjær til Namdalens læhn, Helgelands Blad
• Hansen, Runbjørg Bremset (2004): Nærøyfolket 1920-1970 utgitt av Nærøy kommune
• Leirvik, Sveinung (1989): Nærøy bygdebok IV utgitt av Nærøy kommune
• Alsaker, Sigmund og Herje, Torunn (1999): Kysten vår, Kystbok, ISBN 82-91134-24-3
• Ytri Halfa 95, utgitt av Nærøy historielag. ISSN: 0805-7079, ISBN 82-993774-0-4
• Ytri Halfa 2004, utgitt av Nærøy Historielag. ISSN: 0805 7079, ISBN 82-92668-00-4
• Artikkelsamling fra Nærøy folkebibliotek om Nærøya kirke