Nävgröt
.jpg)
Nävgröt, eller motti, er en värmlandsk grøt som lages av skredd mel av røstet havre og serveres med flesk og tyttebærsyltetøy.
Opprinnelig var grøten utbredt i det finske koloniseringsområdet som oppsto på 1500- og 1600-tallet i de mellomsvenske skogene. I blant annet Dalarna, Hälsingland, Medelpad og Värmland blir nävgröt kalt motti (må ikke forveksles med det finske begrepet motti) fra finsk mutti, et lånord for matretten, som i fra gammelt av til i dag ble spist ved festlige anledninger i Savolax, det viktigste opphavsområdet til skogfinnene.
Det antas at navnet nävgröt kommer av at grøten ble spist med «nevene» (svensk: nävarna). Grøten var så tørr at den lett sprakk opp i klumper. Man tok en klump, dyppet den i svinesmult og spiste.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ SAOB spalt: N1207. Svenska Akademien. 1948.