Mysis segerstralei
Utseende
Mysis segerstralei | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Mysis segerstralei[1] Audzijonytė & Väinölä, 2005 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Underrekke | Krepsdyr | ||
Klasse | Storkrepser | ||
Orden | Mysider | ||
Familie | Mysidae | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
LC —
Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | brakkvann, av og til innsjøer | ||
Utbredelse: | sirkumpolar i nordlige strøk |
Mysis segerstralei er et rekelignende krepsdyr.
Denne arten ble tidligere regnet til Mysis relicta, som i 2005 ble splittet i fire arter. M. segerstralei har en sirkumpolar utbredelse langs kystene av Nordishavet og forekommer også i innsjøer i dette området
I Norge er arten bare kjent fra et elveutløp i Porsangen, men det antas at den også finnes i andre elvemunninger i Finnmark. I Finland er arten funnet i innsjøen Pulmankijärvi i Utsjok på grensen mot Norge.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022.
- ^ Tandberg AHS, Djursvoll P, Falkenhaug T, Glenner H, Meland K og Walseng B (24. november 2021). «Krepsdyr. Vurdering av Mysis segerstralei som NT→LC for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- A. Audzijonytė og R. Väinölä (2005). «Diversity and distributions of circumpolar fresh- and brackish-water Mysis (Crustacea: Mysida): descriptions of M. relicta Lovén, 1862, M. salemaai n. sp., M. segerstralei n. sp. and M. diluviana n. sp., based on molecular and morphological characters». Hydrobiologia. 544 (1): 89–141. ISSN 1573-5117. doi:10.1007/s10750-004-8337-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Mysis segerstralei – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Mysis segerstralei i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Mysis segerstralei hos Artsdatabanken
- (en) Mysis segerstralei hos NCBI
- «Mysis segerstralei». Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 14. september 2013. Besøkt 2. januar 2012.
Autoritetsdata