Myrtis fra Anthedon
| Myrtis Μυρτίς | |||
|---|---|---|---|
| Født | 500-tallet f.Kr. Anthedon i Boiotia | ||
| Død | 500-tallet f.Kr. Anthedon ? | ||
| Beskjeftigelse | Lyrisk poet | ||
| Nasjonalitet | Gresk | ||
Myrtis fra Anthedon (gresk: Μυρτίς; virksom 500-tallet f.Kr.) var antikk gresk poet og den påståtte læreren av Pindaros av Theben og Korinna av Tanagra.[1] Forskere antar at hun var den første i rekken av lyriske poeter som kom fra området Boiotia. Hennes hjemby Anthedon var en liten by i dette distriktet som grenset mot Attika i nordvest.[2]
Av hennes poesi er alt som kjent er hva som kan bli antatt fra Plutarks parafrase fra et av hennes prosadikt.[1] Plutark, som selv kom fra Boiotia, siterer Myrtis som kilden for fortellingen som forklarte hvorfor kvinner hadde forbud mot å sette foten i den hellige lund som var dedikert til en lokal helt, Eunostos, i byen Tanagra. Øyensynlig fortalte Myrtis' dikt om hvordan en kvinne ved navn Okna, kusine av Eunostos, ble avvist av ham, og i raseri og desperasjon over ikke gjengjeldte kjærlighet, fortalte hun sine brødre at Eunostos hadde voldtatt henne. Brødrene drepte Eunostos, men de ble deretter tatt til fange av hans far Elievs, sønn av Kifisos. Okna fikk medlidenhet for brødrene sine og tilsto at hun hadde løyet. Brødrene ble løslatt, men måtte gå i landflyktighet mens Okna avsluttet sitt liv ved å kaste seg utenfor en klippe.
I henhold til bysantinske Suda ble Myrtis kalt for «søtklingende»,[3] av Antipatros fra Thessalonike,[4] og «klarlydende» av Korinna.[1][5] Velklingende eller melodisk ville vi kanskje ha sagt i dag. Tilsynelatende skal Korinna også ha kritisert Myrtis, som en kvinne, for å ha dristet seg til å konkurrere med Pindaros.[6] Tatianus, en reisende retoriker og kristen apologet fra siste halvdel av 100-tallet e.Kr., skal ha sagt at en bronsestatue av Myrtis ble framstilt av skulptøren Boiskos, men det er ellers ukjent.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Snyder, Jane McIntosh (1970): The Woman and the Lyre: Women Writers in Classical Greece and Rome. Carbondale, Ill: Southern Illinois University Press.
- ^ Plutark: Quaestiones Graecae 40.
- ^ Suda, oppslagsord Κορίννα , Adler-nummer: kappa 2087, Suda-Online Arkivert 13. januar 2016 hos Wayback Machine.; Suda, oppslagsord Πίνδαρος , Adler-nummer: pi 1617, Suda-Online[død lenke]
- ^ Antipatros i Anthologia Palatina 9, 26,. 7
- ^ Plant, Ian Michael, red. (2004): Women Writers of Ancient Greece and Rome: An Anthology. London: University of Oklahoma Press & Equinox Publishing.
- ^ Segal, Charles (1985): The Cambridge History of Classical Literature. Cambridge: Cambridge University Press. s. 222–244.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Plant, Ian Michael (2004): Women Writers of Ancient Greece and Rome: An Anthology. University of Oklahoma Press, Norman, ISBN 0806136219, s. 36–37.