Museumsplass
| Museumsplass | |||
|---|---|---|---|
 Erling Skakkes gate og Museumsplass (2022) | |||
| Oppkalt etter | Vitenskapsmuseet | ||
 Museumsplass 63°25′46″N 10°23′11″Ø | |||
Museumsplass, også kjent som Museumsparken, er en parkmessig opparbeidet plass ved Kalvskinnet i Trondheim som er avgrenset av gatene Erling Skakkes gate, Kalvskinnsgata, Hans Hagerups gate og Cissi Kleins gate.
Museumsplass fikk sitt navn i 1909 og er oppkalt etter Vitenskapsmuseet som ligger tvers over Erling Skakkes gate sør for plassen. Den er ellers omkranset av flere leiegårder i jugendstil mot nord og Kalvskinnsgården mot øst, hvor sistnevnte også går under samme navn. Mot vest ligger Weibyegården og Kong Carl Johans arbeidsstiftelse. På 1800-tallet lå det en åpen løkke og gartneri i området som gikk under navnet Olsenhagen.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]I sommerhalvåret ble plassen blant annet brukt til tivoli, mens den på vinterstid i 1890-årene ble brukt som byens fremste skøyteløpebane frem til Øya stadion stod ferdig i 1900.[2] Trondhjems Skøiteklub etablerte skøytebane på Museumsplass i 1889 etter å ha flyttet fra banen ved den nærliggende Gassverktomta.[3] Klubben arrangerte Norgesmesterskap på skøyter i årene 1895, 1897 og 1898 på denne banen. Den var for øvrig også treningsbane for Peder Østlund, som ble Norges første verdensmester på skøyter i 1898.[4]
Fra 1892 og frem til 1899 ble skøytebanen på Museumsplass leid bort til Trondhjems Velocipedklub for banesykling, hvor det i 1894 ble bygget en trebane med oppløpsside og doseringer. Det ble også arrangert flere nasjonale sykkelkonkurranser på denne banen og i 1897 ble Trondheims første internasjonale baneritt avholdt.[5] På begynnelsen av 1900-tallet overtok kommunen plassen og opparbeidet den til en bymessig park.
Fra 1909 og frem til 1995 ble Museumsplass også brukt som navn på den nåværende gaten Cissi Kleins gate.[6] I 1997 ble det satt opp en statue av Cissi Klein i parken utformet av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Museumsplass ble oppgradert i 2010 i forbindelse med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs 250-årsjubileum. Det ble da etablert en lekeplass for barn og satt opp et momument kalt Reflexions av de svenske kunstnerne Mats Olofgörs og Torbjörn Johansson.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Museumsplass (ca 1915) -
Museumsplass (ca 1915) -
Museumsplass og Kalvskinnsgården fra 1920-årene -
Museumsplass sett mot Hans Hagerups gate (2007) -
Museumsplass (2012)
.jpg)
_(4808485170).jpg)
.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Wilhelm K. Støren. Sted og navn i Trondheim. «Museumsplass» s. 216
- ^ Wilhelm K. Støren. Sted og navn i Trondheim. «Skøytebanen (Stadion)» s. 293
- ^ Jacobsen, Tore (1976). På skøyter i 100 år – Trondhjems Skøiteklub 1876–1976. Adresseavisens Boktrykkeri. s. 19–20.
- ^ Røsoch, Henry (1939). Trondheims historie. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 213.
- ^ Jacobsen, Tore (1960). Trondhjems Velocipedklub gjennom 75 år. Trondheim: Sentrum Bok- og Aksidenstrykkeri. s. 11–15.
- ^ Terje Bratberg. Trondheim byleksikon. «Museumsplass» s. 371
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 371. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 216. ISBN 82-7028-471-8.