Mukatsjeve
Mukatsjeve | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Ukraina | ||||
Oblast | Zakarpatska oblast | ||||
Grunnlagt | 896 | ||||
Postnummer | 89600 | ||||
Areal | 27 km²[1] | ||||
Befolkning | 85 569[2] (2022) | ||||
Bef.tetthet | 3 169,22 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 120 meter | ||||
Bystatus | 1445 | ||||
Nettside | mukachevo-rada | ||||
Mukatsjevo 48°26′29″N 22°42′49″Ø | |||||
Mukatsjeve eller Mukatsjevo (ukrainsk Мукачево, Мукачеве) er en by i Latoricadalen i Zakarpatska oblast (provins), sørvest i Ukraina. Byen har omkring 95 000 innbyggere (2008).
Byen er nå en endestasjon langs en jernbane. Her blir det produsert øl, vin, tobakk, mat, tekstiler, tømmer og møbler. Under den kalde krigen lå Mukatsjeve flybase her.
Historie
[rediger | rediger kilde]Fra 800-tallet til 1000-tallet var Mukatsjeve trolig en del av Kyivriket. I 1018 ble Mukatsjeve erobret av ungarerne og ble et maktsenter for de ungarske kongene. I 1397 gav kong Sigismund av Det tysk-romerske rike byen til den rutenske prinsen Theodor Koriatovitsj, som flyttet mange rutenere her. På 1400-tallet blomstret byen og den ble et handelssenter i regionen. I 1445 ble byen en ungarsk fri keiserby. Den fikk også Magdeburg-rettigheter.
På 1500-tallet vart Mukatsjeve en del av fyrstedømmet Transilvania. Anti-Habsburgske opprør fant sted fra 1604 til 1711 i dette området og det som i dag er Slovakia. Det ble opprettet et gymnas i byen i 1646. Seint på 1700-tallet kom byen under østerriksk kontroll som en del av Kongedømmet Ungarn. Det busette seg også mange tyskere i området. Palanokborgen i byen vart et europeisk politisk fengsel etter stormingen av Bastillen. I 1821-1823 satt den greske nasjonalhelten Alexander Ypsilanti fengslet i Palanokborgen.
I 1919 ble området Karpatisk Rutenia, som byen lå i, innlemmet i Tsjekkoslovakia. I november 1938 vart en del av området som tidligere hadde hørt til kongedømmet Ungarn gitt tilbake til Ungarn. Mukatsjeve ble da den eneste byen i Ungarn med en jødisk majoritet, fram til 1944 da alle jødene ble deporterte til Auschwitz av nazistene. Mot slutten av 1944 stormet den røde arméen Karpatisk Rutenia. Først ble området gitt tilbake til Tsjekkoslovakia, før det ble en del av Sovjetunionen som fulgte av en avtale mellom de to landene seinere i 1945. Sovjetunionen begynte å kaste ut ungarerne fra byen. I 1945 ble byen en del av Ukrainske SSR.[3]
Befolkning
[rediger | rediger kilde]I Mukatsjeve utgjør ukrainere hoveddelen av innbyggerne (77,1 %). Det store mindretallet er russere (9,0 %), ungarere (8,5 %), tyske (1,9 %) og romani (1,4 %) (data fra 2001).[4]
1959 | 1970 | 1979 | 1989 | 2001 | 2010 | 2020 |
---|---|---|---|---|---|---|
46 423 | 57 414 | 71 864 | 84 521 | 82 346 | 83 763 | 85 796 |
For videre lesing
[rediger | rediger kilde]- Pekar, Athanasius B. (1979). The Bishops of the Eparchy of Mukachevo, with Historical Outlines. Pittsburgh: Byzantine Seminary Pres.
- Véghseő, Tamás (2015). «Reflections on the Background to the Union of Uzhhorod / Ungvár (1646)» (PDF). Eastern Theological Journal. 1 (1): 147–181.
- The History of Cities and Villages of the Ukrainian SSR fra Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://w1.c1.rada.gov.ua/pls/z7502/A005?rdat1=23.11.2005&rf7571=11877; arkiveringsdato: 5. april 2016; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20160405085347/http://w1.c1.rada.gov.ua/pls/z7502/A005?rdat1=23.11.2005&rf7571=11877.
- ^ «Чисельність наявного населення України на 1 січня 2022 року» (PDF). Number of Present Population of Ukraine, as of January 1, 2022. Ukrainas statistikkbyrå.
- ^ Internet Encyclopedia of Ukraine
- ^ Nasjonal sammensetning av befolkningen - Transkarpatia hos nettstedet til Statens statistikkkomité i Ukraina; besøkt 12. september 2019 (ukrainsk)
- ^ Cities and towns of Ukraine hos pop-stat.mashke.org; besøkt 6. april 2021 (ukrainsk)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Mukachevo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Munkács». Encyclopædia Britannica (11th utg.). Cambridge University Press. Chisholm, Hugh, red. (1911). «