Hopp til innhold

Mo (geologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mo (av norr. mór) er ei sand- eller grusslette av morenemateriale som har ei relativt jevn overflate og i all vesentlighet har blitt dannet i havet foran en isfront, der isen har hatt et lengre opphold i tilbaketrekningen under siste istid.[1] Slike moer er et vanlig fenomen, og mange stedsnavn har derfor -mo i navneendelsen. Som følge av stedsnavntradisjonene har også mange slektsnavn fått -mo i navneendelsen.

I sedimentologien skiller man mellom såkalte finmoer og grovmoer. Finmoer består av silt (grovsilt) med en kornstørrelse på 0,02–0,06 mm, mens grovmoer består av finsand med en kornstørrelse på 0,06–0,2 mm.[2]

Som eksempler på moer som stedsnavn kan nevnes Mosjøen, Mo i Rana, Mo i Telemark, Modalen, Terningmoen, Eggemoen og Helgelandsmoen med flere.

Mojord er en betegnelse for en type silt som kan finnes i moer. Den har en karakteriserende partikkelstørrelse omkring 0,002–0,06 mm og består av enten av kvabb (vanlig i Østerdalen og Hallingdal), koppjord (vanlig i Solør) og mjele (vanlig på Romerike).[3] Mojord har stor kapillær ledningsevne og er derfor tørkesterk. Dersom vanninnholdet blir for høyt kan den flyte ut (bli til kvikksand).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bryhni, Inge. (2018, 20. februar). Mo: geologi. I Store norske leksikon. Hentet 31. juli 2018 fra https://snl.no/mo_-_geologi.
  2. ^ Mo: slette. (2018, 20. februar). I Store norske leksikon. Hentet 31. juli 2018 fra https://snl.no/mo_-_slette.
  3. ^ Mojord. (2015, 21. september). I Store norske leksikon. Hentet 31. juli 2018 fra https://snl.no/mojord.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata