Mitrovica
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Mitrovica (uttales: Mitrovitsa, albansk: Mitrovica/Mitrovicë, serbisk: Косовска Митровица, Kosovska Mitrovica) er en albansk by, og er også en av de største byene i Kosovo og ligger nord i landet.
Navnet
[rediger | rediger kilde]Byens navn er en forkortelse av navnet Dimitrije som blir til Mitar/Mitre og dermed Mitrovica som betyr Mitars by. Navnet fikk byen på 1300-tallet etter den serbisk-ortodokse kirken som ble bygget i 1315 av den serbiske kongen Milutin. Kirken ble bygget i nærheten av dagens Mitrovica til ære for sankt Demetrius av Thessaloniki, en gresk helgen. Demetrius på serbisk oversettes til Dimitrije.[1]
Etter statslederen Josip Titos død i 1980 måtte alle delene av Jugoslavia ha en by som hadde navnet Tito i seg. I Kosovo ble det Mitrovica som måtte endre navn fra Mitrovica til Titova Mitrovica (Titos Mitrovica). Befolkningen fulgte ikke opp med å bruke det nye navnet. I dag[når?] er Mitrovica det offisielle navnet i sør, og Kosovska Mitrovica offisielt i nord.
Gruvedrift
[rediger | rediger kilde]Etter andre verdenskrig ble byen et av de viktigste gruveområdene i det daværende Jugoslavia. Gruvene i Trepca området ble bearbeidet så tidlig som på 1300-tallet under kong Milutin. Her ble det oppdaget forskjellige mineraler. Et britisk gruveselskap fikk rettighetene til å utvinne mineraler her på 1920/30-tallet, og dette firmaet ble senere nasjonalisert. Gruveselskapet Trepča var statseide og ansatte på det meste 20 000 mennesker og sto for 70 % av de utvunnede mineraler i det tidligere Jugoslavia.
Konflikter mellom folkegrupper
[rediger | rediger kilde]Etter Kosovokrigens slutt i 1999 ble byen delt i to; Ibar-elven skiller den nordlige delen fra det sørlige. Albanerne er i flertall i sør mens serberne er i flertall i nord. Situasjonen har vært svært anspent, og Ibar-broen som skiller de to delene fra hverandre har blitt voktet av politi og soldater.
Mitrovica har albansk flertall. I 1998 var 82 % av innbyggerne albanere, 9 % var serbere og resten bosnjaker, roma/ashkali og tyrkere.
Mellom 17. og 18. mars 2004 startet det opptøyer som endte i etniske rensningen av serbere i Kosovo. Opptøyene startet i byen Kosovska Mitrovica etter at to albanske barn druknet i Ibar-elven, men opptøyene spredte seg raskt til hele Kosovo. Episoden endte med at minst 32 serbere ble drept, minst 4 000 serbere endte i eksil, 800 serbiske hus ble satt i brann og 35 serbisk-ortodokse kirker, klostere og kulturminner ble lagt i ruiner eller totalskadet. Noen av disse kirkene var nærmere 800 år gamle.[2][3][4]
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Ifølge folketellingen fra 2011 bodde det i Mitrovica (Kosovska Mitrovica) ca. 84 235 personer i området.
12 326 personer bodde i nord Mitrovica (dette er ikke presise tall da en del av den serbiske befolkningen her boikottet folketellingen), 93% av disse er serbere. I sør Mitrovica bodde det ca. 71 909 personer, 97 % av disse er albanere.[5]
Kjente personer
[rediger | rediger kilde]- Bajram Rexhepi, tidligere statsminister
- Stevan Stojanovic, tidligere serbisk fotballspiller som var kaptein i 1991 da Røde Stjerne Beograd vant serievinnercupen (forgjengeren til Champions League)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Knaus, Varena; Warrander, Gail; Olenicoff, Larena; Nurre Jennions, Bridget (2017). Kosovo. Bradt travel guides. s. 287. ISBN 9781784770587.
- ^ Human Rights Watch (31. mars 2004). «Failure to protect». Human Rights Watch. Besøkt 1. juni 2019.
- ^ NTB (19. mars 2004). «Etnisk Rensing i Kosovo». Aftenposten. Besøkt 1. juni 2019.
- ^ Dr. Vladislav B. Sotirović (29. november 2014). «Ethnic Cleansing in Kosovo and the Rights of the Serbian Minority: Ten Years After The “March Pogrom 2004”». Global Research. Besøkt 1. juni 2019.
- ^ «Kosovo Population Census 2011». Besøkt 31. mai 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (sq) Offisielt nettsted
- (en) Mitrovica, Kosovo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
