Hopp til innhold

Mirandornithes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mirandornithes
Toppdykker (Goura victoria)
Nomenklatur
Mirandornithes
Sangster[1], 2005
Synonymi
Phoenicopterimorphae
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
GruppeColumbea
Økologi
Antall arter: 26
Habitat: terrestrisk og akvatisk
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt Arktis
Inndelt i

Mirandornithes er en klade som inkluderer Phoenicopteriformes (flamingofugler) og Podicipediformes (dykkerfugler). Disse har tidligere hatt en problematisk plassering. Flamingofuglene var tidligere plassert i ulike grupper under Neognathae, blant annet med storker og ender, og dykkerfuglene var tidligere plassert med lommer (Gaviiformes). Det er imidlertid nå bekreftet at Phoenicopteriformes og Podicipediformes danner ei selvstendig monofyletisk gruppe og er søstergrupper.[1][2]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Til tross for at flamingoer og lappedykkere er svært forskjellige å se på, så deler de også noen svært karakteristiske særtrekk, som et uvanlig høyt antall primærfjærvingene, neglelignende klør på føttene, og et kalkholdig lag på eggeskallet. Jarvis et al. (2014) plasserer Mirandornithes nær basen av gruppen moderne fugler (Neoaves),[2] mens Prum et al. (2015) foreslår Mirandornithes som søstergruppen til vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes).[3] Dette viser at spørsmålet om hvor denne gruppen skal plasseres på stamtreet ikke er endelig avklart.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Mayr (2016).[4]

Treliste

Etterkommertre

[rediger | rediger kilde]

Neoaves er en klade som består av alle moderne fugler. Kladogrammet er i henhold til Jarvis et al. (2014)[2], med noen justeringer etter Yury et al. (2013).[5] Navn i parentes er ikke nødvendigvis offisielle norske gruppenavn.

Neoaves
Columbea

Mirandornithes (flamingoer og dykkerfugler)


Columbimorphae

Columbiformes (duefugler)




Mesitornithiformes (mesitter)



Pterocliformes (sandhøns)





Passerea
Otidae

Cypselomorphae (fettfugler, froskemunner, potuer, nattravner, uglesvaler, treseilere, seilere og kolibrier)


Otidimorphae

Cuculiformes (gjøkefugler)




Musophagiformes (turakofugler)



Otidiformes (trappefugler)






Gruae

Opisthocomiformes (hoatziner)


Gruimorphae

Gruiformes (tranefugler)



Charadriiformes (vade-, måse- og alkefugler)





Ardeae

Aequornithes (Lommer, Pingviner, Stormfugler, Storkefugler, Sulefugler og Pelikanfugler)


Eurypygimorphae

Eurypygiformes (kaguer og solrikse)



Phaethontiformes (tropikkfugler)




Telluraves
Afroaves
Accipitrimorphae

Cathartiformes (kondorer)



Accipitriformes (haukefugler)





Strigiformes (ugler)


Coraciimorphae

Coliiformes (musfugler)


Eucavitaves

Leptosomatiformes (kuroler)


Cavitaves

Trogoniformes (trogoner)


Picocoraciae

Bucerotiformes (hornfugler, hærfugler og kakelarer)


Picodynastornithes

Coraciformes (råkefugler)



Piciformes (spettefugler)









Australaves

Cariamiformes (seriemaer)


Eufalconimorphae

Falconiformes (falkefugler)


Psittacopasserae

Psittaciformes (papegøyefugler)



Passeriformes (spurvefugler)












Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Sangster, G. (2005) A name for the flamingo–grebe clade. Ibis, 147: 612–615. doi:10.1111/j.1474-919x.2005.00432.x
  2. ^ a b c Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  3. ^ Prum, R. O., Berv, J. S., Dornburg, A., Field, D. J., Townsend, J. P., Lemmon, E. M., & Lemmon, A. R. (2015). A comprehensive phylogeny of birds (Aves) using targeted next-generation DNA sequencing[død lenke]. Nature, 526(7574), 569. doi:10.1038/nature15697[død lenke]
  4. ^ Gerald Mayr, Avian Evolution: The Fossil Record of Birds and Its Paleobiological Significance. John Wiley & Sons, 31. okt. 2016. ISBN 978-1119020769
  5. ^ Yuri, T. et al. (2013) Parsimony and Model-Based Analyses of Indels in Avian Nuclear Genes Reveal Congruent and Incongruent Phylogenetic Signals. Biology, 2(1):419-444. doi:10.3390/biology2010419

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata