Minna Heiberg
| Minna Heiberg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Minna Heiberg ca. 1930–1940 | |||
| Født | 24. nov. 1899[1] Christiania[1] | ||
| Død | 12. feb. 1997[2] (97 år) Oslo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Modellsnekker, arkitekt | ||
| Far | Jacob Vilhelm Rode Heiberg[3] | ||
| Søsken | Edvard Heiberg Hans Heiberg | ||
| Parti | Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Minna Rode Heiberg (1899–1997) er den første kvinnen som tok svennebrev som snekker i Norge og arbeidet som arkitekt, tegner og modellbygger.[4][5]
Heiberg var snekkerlærling hos Brødrene Ollendorff og tok svenneprøven i 1920.[6] Hun utdannet seg som modellsnekker i utlandet og reiste til Wien, Berlin og Paris. Hun ble ansatt som tegner hos Blakstad-Munthe-Kaas i Oslo i 1922. Hun startet etter hvert sitt eget firma som modellbygger og laget modeller for flere sentrale prosjekter av arkitekter som Blakstad-Munthe-Kaas, Arne Korsmo og Frode Rinnan.[7]
Heiberg var politisk engasjert på venstresiden og tok del i motstandsarbeidet under 2. verdenskrig.[5] Hun satt i byrådet og byplansrådet for NKP. I 1959 reiste hun sammen med arkitekt Odd Brochmann, sivilingeniør Hans Granum, og arkitekt Helene Kobbe til Sovjetunionen for å studere sovjetisk boligbygging og byplanlegging etter invitasjon av Sambandet Sovjet-Norge.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Minna Rode Heiberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dødsårsakregisteret, www.digitalarkivet.no, oppført som Minna Rode Heiberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norges Kvinder, «Norges første kvindelige snekker», utgitt 23. mars 1921[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Minna Heiberg, Arkitekt, Modellbygger, Snekker». Nasjonalmuseet. Besøkt 8. mars 2024.
- ^ a b Bye, Reidun (07.03.1997). «Nekrolog - Minna Heiberg». Friheten. s. 8.
- ^ Espeland, Gard (04.03.1997). «Nekrologer - Minna Heiberg». Aftenposten. s. 15.
- ^ Fotoalbum fra Minna Heibergs modellverksted, 1925-1935, Nasjonalmuseets samling, NAMF.04198.
- ^ «Norske arkitekter på studietur til Sovjet». Friheten. 08.08.1959. s. 2.