Mimi Krag
| Mimi Krag | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. okt. 1872[1] Christiania[1] | ||
| Død | 9. mai 1968[1] (95 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kokebokforfatter, sakprosaforfatter, hoffdame | ||
| Ektefelle | Hjalmar Krag (1896–1954) (avslutningsårsak: ektefelles død)[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Mimi Krag (egentlig Claudine Emilie, født Heiberg) (1872–1968) var en norsk kokebokforfatter, sakprosaforfatter og interim hoffdame for dronning Maud.
Tjeneste ved hoffet
[rediger | rediger kilde]Etter unionsoppløsningen i 1905 tjenestegjorde Mimi Krag som interim hoffdame for dronning Maud. Hennes mann Hjalmar Krag var blitt utnevnt til adjutant for kong Haakon etter unionsoppløsningen.
Både Mimi og Hjalmar Krag mottok kroningsmedaljen 1906 for å ha vært med på forberedelsene til kroningen av kongeparet.
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]Hennes første bok var På hytta : råd og veiledning for behandling av hus, klær, mat og utrustning (1928), som er en praktisk veiledning for hytteeiere og friluftsentusiaster. Boken åpner med råd om hvordan man kan unngå fukt og fuktskader, og hvordan det er mer økonomisk å rive og blande malingen selv, enn å kjøpe ferdig maling. Videre gis det råd om alt fra tyverisikring og søppelhåndtering til matlaging, stell av jakthunder og -geværer, og egnet utrustning til små og lengre fotturer. Boken inneholder også et kapittel med oppskrifter.[3]
I 1929 ga hun to bøker: den ene er Fiskeboken, som er en ren oppskriftsbok der forfatteren innledningsvis slår et slag for fisk og sjømat som sunt, godt og ikke minst billig.[4] I Folkeskikk : man skal og man skal ikke deler Krag regler om alt fra forberedelser til og gjennomføring av selskaper – deriblant brylluper og konfirmasjoner – til forholdet mellom herskap og tjenere samt god «telefonkultur». I kapittelet om telefonen tar hun blant annet et oppgjør med dem som ikke presenterer seg når personen de har ringt opp, svarer: «Den som ringer op vet nemlig alltid hvem han har ringt op til. – Hvem der ringer op vet den opringte part ikke – vi har ennu ikke billedtelefon – heldigvis.» Hun presiserer samtidig at den som mottar en telefonsamtale, aldri bør gi informasjon til noen som ikke starter samtalen med å presentere seg: «man kan gå ut fra at det er en innbrudstyv, som vil undersøke om huset er tomt».[5]
I 1930 kom Mimi Krags fjerde bok, Matmonsens sesonger : kalender for husmødre. Dette er en oppskriftsbok der Krag innleder hvert kapittel og hver oppskrift nærmest med små essays.[6] I kapittelet «Vårnyheter» taler Krag blant annet varmt om bruk av brennesler, skvallerkål og andre ville vekster i kostholdet[6], i likhet med hva mange norske matskribenter og kokebokforfattere har gjort og gjør på 2000-tallet.[7][8][9][10][11]
I boken Legg vin : bruk norske frukter og bær (1932) innleder Krag med å vise til praksis i andre europeiske land, og går videre til å gjøre rede for gjæringsprosessen og for hvordan alkohol dannes. Hun gjør rede for ulike typer utstyr og for hva som kan gå galt under vinleggingen; blant annet kan det danne seg eddiksyre, vinmugg, melkesyre eller svovelvannstoff. Foruten bruk av norske frukt- og bærsorter nevner hun også at man kan bruke tørkede frukter, herunder importerte fiken, som råstoff.[12]
I 1933 ga hun ut sin siste bok, Smørbrødboken, som innledes slik: «Smørbrød er fellesbetegnelsen for hundreder av forskjellige anretninger.» Litt senere i forordet slår Krag fast: «Selv om vi setter op den flotteste smørbrødmenu med vin, blir det billigere og lettvintere end alt annet.»[13] Boken tar for seg alt fra enkel turmat til forseggjort selskapsmat, og Krag understreker blant annet at restemat egner seg ypperlig på smørbrødet. [13]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1928: På hytta : råd og veiledning for behandling av hus, klær, mat og utrustning, Jacob Dybwads forlag[3]
- 1929: Fiskeboken, Jacob Dybwads forlag[4]
- 1929: Folkeskikk : man skal og man skal ikke, Jacob Dybwads forlag[5]
- 1930: Matmonsens sesonger : kalender for husmødre, Jacob Dybwads forlag[6]
- 1932: Legg vin : bruk norske frukter og bær, Jacob Dybwads forlag[12]
- 1933: Smørbrødboken, Jacob Dybwads forlag[13]
Familie
[rediger | rediger kilde]Mimi Krag tilhørte Heiberg-slekten. Hun var oppvokst på Bjølsen hovedgård og datter av juristen Carl Johan Heiberg (1844–1914) og dyreaktivisten[4] Claudine Sophie Emilie Meinich (1850–1932).
I 1896 giftet hun seg med Hjalmar Krag.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pf01053257027880, besøkt 6. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Digitalarkivet: Person: Claudine Emilie Heiberg», besøkt 6. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Krag, Mimi (1928). På hytta : råd og veiledning for behandling av hus, klær, mat og utrustning. Jacob Dybwads forlag.
- ^ a b Krag, Mimi (1929). Fiskeboken. no#: Jacob Dybwads forlag.
- ^ a b Krag, Mimi (1929). Folkeskikk : man skal og man skal ikke. Jacob Dybwads forlag.
- ^ a b c Krag, Mimi (1930). Matmonsens sesonger : kalender for husmødre. no: Jacob Dybwads forlag.
- ^ NRK (31. mai 2013). «Brenneslesuppe». NRK. Besøkt 4. juli 2024. «Når du serverer brenneslesuppe har du også en historie å fortelle. Hvor fant du brenneslene, hvordan var turen? Lise Finckenhagen liker mat med fortellinger og gir deg oppskriften på neslesuppe.»
- ^ Apéritif (25. april 2020). «Kremet neslesuppe». Aperitif.no (på norsk). Besøkt 4. juli 2024.
- ^ «Brenneslesuppe». Geitmyra matkultursenter for barn (på norsk). 6. juni 2023. Besøkt 4. juli 2024.
- ^ «Nesle- og skvallerkålsuppe med chili». www.matprat.no (på norsk). Besøkt 4. juli 2024.
- ^ NRK (29. mars 2016). «Skvallerkåltagliatelle». NRK. Besøkt 4. juli 2024.
- ^ a b Krag, Mimi (1932). Legg vin : bruk av norske frukter og bær. no#: Jacob Dybwads forlag.
- ^ a b c Krag, Mimi (1933). Smørbrødboken. no#: Tanum.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Mimi Krag