Mikkel Mogenssøn
| Mikkel Mogenssøn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1590 | ||
| Død | 1654 | ||
| Beskjeftigelse | Prest, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Mikkel Mogenssøn (født 1590, død 1654) var en norsk dikter og prest. Han var først rektor i Trondheim, senere prest i Nærøy i Namdalen.[1][2]
Som student ved Københavns universitet var han i 1611 medlem av en klubb som vedtok at «dersom ingen Student maatte gaa udi noget Huus, at drikke en Pot Øll [...] ville de ikke gaae paa Lectie». For dette ble han utvist for to år. Etter studier i Wittenberg ble han huslærer hos adelsmannen Claus Daa (1579-1641)[3] i Danmark. I 1614 tok han baccalaureat-graden i København, og på grunnlag av et anbefalingsbrev fikk han rektorstillingen i Trondheim.[4]
Diktverk
[rediger | rediger kilde]Etter en stor storm på Folda i februar 1625, da mange fiskere mistet livet, skrev han klagediktet Threnologia Numdalensis.[5][6]
- Folden den kempe sterke
- Fnyste med bølger blaa,
- Æolus lod sig mercke
- Di Baader at omslaa.
Diktet er en av de første skildringer av livet i det nordenfjeldske Norge; det har antagelig vært kjent av Petter Dass, og kan ha påvirket ham.[7][8] «Sammen med en vise om en lignende sjøulykke ved Finnmarkskysten i 1625 utgjør Mikkel Mogenssøns Threnologia, i all sin ubetydelighet, en av de tidligste prøver på den geistlig-folkelige poesi som er en av forutsetningene for Petter Dass' diktning,» skriver Francis Bull.[9]
Diktets fulle navn er Threnologia Numdalensis, eller Numdal Tenck der paa…:
- Naar Elementer strenge grassere met en fart,
- Ingen kand dem forhindre,(...)
- Herren kand dennem binde,
- med sit Ord dennem tvinge,
- at de maa vige bort.
Her fremstilles det som Gud har makt til å binde stormen, heller enn å forårsake den.[10]
Da Bakklandet i november 1634 ble rammet av et leireskred, skrev Mogenssøn skillingsvisen Lamentatio Nidrosiensis - Om det gruelige Jordefald, som skeede ved Trundiemb, paa Backelandet den 10 Novembris 1634, imellom 5 oc 6 slet, om Morgenen.
- Før mand Sex hørde Klocken slaa,
- Jorden begynte at tumble,
- oc brast i thu; Mand tænckte da
- paa HErrens sidste Trumme;
- Gud sig offuer os forbarme.
Mogenssøn så jordraset som ett av mange tegn på Guds vrede, i likhet med «Comæter» og andre «onde Aspecter som steds' i Lufften vancke». Stormer raste til sjøs og brakte død over fiskerne der ute, og på land ble mennesker rammet av store branner som tegn på at dommedag rykket nærmere.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «(no) Mikkel Mogenssøn» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ P. Jæger-Leirvik. «Threnologia Numdalensis : eit trist fiskarminne frå 1625 og ein diktarprest på Nærøya». I: Årbok for Namdalen 1963
- ^ Claus Daas gravsted
- ^ Roggen, Vibeke: «Mikkel Mogenssøn» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. juni 2022 fra [1]
- ^ Lillegaard, Leif B. (1918-1994) (1978). Dramaet Folla. Oslo: Gyldendal. s. 12-15. ISBN 8205109117.
- ^ Schøning, Gerhard (1722-1780) (1979). Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven. [Trondheim]: Tapir. s. 163. ISBN 8251903475.
- ^ Rattsø, Odd (1997). Petter Dass: leilighetsdikter i en barokktid. Sandnessjøen: Helgelands blad. s. 88. ISBN 8278660026.
- ^ Elster, Kristian (1881-1947) (1935). Illustrert norsk litteraturhistorie. Oslo: Gyldendal. s. 178.
- ^ Bull, Francis (1887-1974) (1958). Norges litteratur fra reformasjonen til 1814. Oslo: Aschehoug.
- ^ Benedikte Fiskergaard Ytterli: «Veyrets Gevalt dem overfaldt», Skillingsviser
- ^ «Klagesangen fra kvikkleiren» 7. januar 2021