Mikkel Bjønness-Jacobsen
| Mikkel Bjønness-Jacobsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. okt. 1863 Nøtterøy | ||
| Død | 1941 | ||
| Beskjeftigelse | Teolog | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Mikkel Bjønness-Jacobsen (født 12. oktober 1863 i Nøtterøy, død 1941) var en norsk teolog og biskop i Hamar bispedømme i perioden 1922–34.[1]
Bjønness-Jacobsen ble cand.theol. i 1894. Han arbeidet som lærer i Oslo og for Indremisjonsselskapet mellom 1886 og 1895. I 1895 ble han residerende kapellan i Østre Toten, og i 1917 ble han oppnevnt til domprost i Hamar. Han var biskop i Hamar bispedømme fra 1922 til 1934.
Fra 1934 til 1940 var Bjønness-Jacobsen formann i styret for Menighetsfakultetet.
Bjønness-Jacobsen var en konservativ teolog, men hadde ingen framtredende rolle i kirkestriden på begynnelsen av 1900-tallet. Han var regnet som en fremragende predikant.