Mikhail Fridman
| Mikhail Fridman | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Михаил Маратович Фридман 21. apr. 1964[1]  (60 år)Lviv | ||
| Beskjeftigelse | Gründer, bankier, ingeniør, russisk oligark | ||
| Utdannet ved | National University of Science and Technology (–1986) | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Russland Israel | ||
| Medlem av | Den russiske føderasjonens første offentlige kammer | ||
Mikhail Marátovitsj Fridman (født 26. juni 1963) er en russisk forretningsmann. Han ble født og vokste opp Lvov i nåværende Ukraina (der foreldrene bor)[2] og kom til Moskva for å studere ved Instituttet for metall i 1980-årene.
Fridman eier over førti prosent av aksjene i Alfagruppen. Blant foretakene han er deleier i gjennom Alfragruppen, er teleselskapene MegaFon og VimpelCom. Ifølge Forbes er han Russlands tredje rikeste mann, med verdier for 12,7 milliarder amerikanske dollar ( i 2010).[3] Fridman var en av de såkalte «oligarkene» (eller «syv bankmenn») som hjalp Boris Jeltsin med å bli gjenvalgt i 1996.[4] Ifølge Bloomberg er han blant verdens 200 rikeste og ifølge Sunday Times den 11. rikeste i Storbritannia (der han tildels bor).[2]
Politisk engasjement og jødisk aktivisme
[rediger | rediger kilde]I 2005 ble Fridman medlem av en statlig russisk komité (Общественная палата Российской Федерации) som holder oppsyn med Russlands parlament og regjering.[5] Samme år etterfulgte han Sergej Karaganov som Russlands representant i den amerikanske tenketanken CFR.[6]
Fridman støtter aktivt opp om jødiske initiativer i Russland og Europa. I 1996 deltok han i grunnleggelsen av Russlands jødiske kongress (Российский еврейский конгресс) og sitter nå i styret til denne organisasjonen.[7] Han er en sjenerøs økonomisk bidragsyter til organisasjonen European Jewish Fund, som bekjemper antisemittisme, antisionisme, jødisk assimilering og europeisk nasjonalisme.[8]
Konflikter med Telenor og BP
[rediger | rediger kilde]Alfagruppen og Telenor har lagt i rettsstridigheter over hele verden, og Fridman omtales som «Telenors erkefiende».[9] Ifølge amerikanske ambassadenotater som er lekket via WikiLeaks, har BP kjempet mot Fridman om kontrollen i oljeselskapet TNK-BP. BPs ledere følte at Fridman hadde Russlands politiske lederskap med på laget: «Enten det, eller Mikhail Fridman styrer landet».[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, oppført som Michail Fridman, Munzinger IBA 00000028523, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dagens Næringsliv, 28. februar 2022, s.14.
- ^ «The World's Billionaires», Forbes, 2010.
- ^ Galeotti, Mark (24. juli 2019). «Boris Johnson's Russian Oligarch Problem». Foreign Policy (på engelsk). Besøkt 15. august 2019.
- ^ Petr Kopecký, Political Parties and the State in Post-communist Europe (London: Routledge, 2007).
- ^ International Advisory Board, Council of Foreign Relations, 2008.
- ^ David Singer, Lawrence Grossman, eds., American Jewish Year Book 2003 (New York: American Jewish Committe, 2003), p. 556.
- ^ Hjemmesidene til European Jewish Fund.
- ^ Inge Berge, Nils-Fredrik Collett Vogt notis Arkivert 5. februar 2011 hos Wayback Machine., NA24.no, 17.01.2011.
- ^ Espen Bjerke, notis Arkivert 24. januar 2011 hos Wayback Machine., DN.no, 22.01.2011.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Mikhail Maratovich Fridman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons