Midtstubakken
Midtstubakken | |||
---|---|---|---|
![]() Midtstubakken i februar 2011 under VM på ski | |||
Sted | ![]() | ||
Konstruktør, arkitekt | ØKAW Arkitekter, Grindaker Landskapsarkitekter | ||
Åpnet | 1927 / 2010 (normalbakken), 2012 (småbakkene) | ||
K-punkt (bakkest.) | K95 (HS106), K60 (HS66), K40 (HS44), K20, K10 | ||
Anerkjent bakkerekord | K95: Snø: 110 m - ![]() Plast: 111,5 m - ![]() K60: 64 m - ![]() K40: 42 m - ![]() | ||
Tilskuerkap. | 15 000 | ||
Mesterskap, viktige renn | VM 1966, 1982, 2011, verdenscup, kontinentalcup kvinner, NM | ||
![]() Midtstubakken 59°57′52″N 10°40′27″Ø | |||
![]() |


Foto: Wilhelm Joys Andersen

Foto: Karl Harstad / Oslo Museum

Foto: Henrik Ørsted, Oslo Museum
Midtstubakken er en hoppbakke i Oslo. Bakken ble åpnet 6. september 2010 med et hopp av Maren Lundby. Anlegget ble brukt under Ski-VM 2011.
Den nåværende bakken
[rediger | rediger kilde]Den nye Midtstubakken ligger i Midtstulia, og har en bakkestørrelse (HS) på 106 meter. Bakken er plastbelagt, slik at den også kan benyttes om sommeren. Det er Økaw Arkitekter i samarbeid med Grindaker landskapsarkitekter som har tegnet bakken. De har tilpasset den etter terrenget i Midtstulia, og tilløpet er på bakkenivå. Dermed konkurrerer ikke bakkens profil med Holmenkollbakken sett fra Oslo sentrum. Også tribunene er tilpasset terrenget.
Midtstubakken er en del av Holmenkollen nasjonalanlegg, som var arena for hopp, langrenn og kombinert under Ski-VM 2011. Oslo bystyre vedtok i desember 2007 å bygge nye hoppbakker både i Holmenkollen og i Midtstuen.[1] Det måtte man gjøre slik at bakkene kunne tilfredsstille de sportslige kravene fra det internasjonale skiforbundet FIS til å arrangere et mesterskap.[2][3]
Utbygger av den nye Midtstubakken har også laget et vannmagasin nederst i Midtstulia. Det brukes til snøproduksjon i Holmenkollen nasjonalanlegg.[4] Tjernet kan også benyttes til bading om sommeren. Det ble åpnet fire rekrutteringshoppbakker i Midtstulia i 2012. Rekrutteringsbakkene ligger tett opptil Midtstubakken. Disse bakkene er også plastbelagt, slik at de kan benyttes om sommeren.[5]
Den gamle bakken
[rediger | rediger kilde]Tidligere stod det en mindre hoppbakke med størrelse K 85 i Midtstuen, like ved der den nye bakken er anlagt. Den første Midtstubakken ble anlagt i 1927.[6][7] Bakken har blitt revet og ombygget tidligere, blant annet ble det gjort en stor ombygging av bakken i 1956. Også i 1980 ble det gjennomført en større ombygging. Tilløpet ble revet i 1992. Normalbakkerennene både under ski-VM 1966 og ski-VM 1982 ble arrangert her. 19. februar 1966 gikk Bjørn Wirkola til topps etterfulgt av Dieter Neuendorf og Paavo Lukkariniemi. 21. februar 1982 gikk Armin Kogler til topps etterfulgt av Jari Puikkonen og Ole Bremseth. I samme renn satte Jari Puikkonen bakkerekord med 85,5 meter.
Annen bruk av området
[rediger | rediger kilde]Snøbrettkonkurransen The Arctic Challenge som Terje Håkonsen tok initiativ til, ble arrangert i Midtstubakken i 2006 og 2007. Konkurransen foregikk i en snøbrettarena («quarterpipe») som lå på det sted der den gamle hoppbakken i sin tid stod. I 2007 satte Terje Håkonsen verdensrekord med et hopp på 9,8 meter.[8]
Om sommeren har Midtstubakken blant annet blitt brukt som en arena for terrengsykling.[9]
Viktige renn
[rediger | rediger kilde]Menn
[rediger | rediger kilde]VM og verdenscup
[rediger | rediger kilde]
Dato | Vinner | Andre | Tredje | Type renn |
---|---|---|---|---|
19. februar 1966 | ![]() |
![]() |
![]() |
VM, normalbakke |
21. februar 1982 | ![]() |
![]() |
![]() |
VM, normalbakke, verdenscup |
20. mars 1987 | ![]() |
![]() |
![]() |
Verdenscup |
26. februar 2011 | ![]() |
![]() |
![]() |
VM, normalbakke |
27. februar 2011 | ![]() |
![]() |
![]() |
VM, lagkonkurranse, normalbakke |
NM
[rediger | rediger kilde]Dato | Vinner | Andre | Tredje | Type renn |
---|---|---|---|---|
1958 | Arnfinn Bergmann | Sverre Stenersen | Kjell Kopstad | NM |
1965 | Bjørn Wirkola | Torgeir Brandtzæg | Toralf Engan og Lars Grini |
NM, normalbakke |
1980 | Johan Sætre | Roger Ruud | Per Bergerud | NM, normalbakke |
29. oktober 2016 | Daniel-André Tande | Jarl Magnus Riiber | Halvor Egner Granerud | NM, normalbakke |
Kvinner
[rediger | rediger kilde]VM og verdenscup
[rediger | rediger kilde]Dato | Vinner | Andre | Tredje | Type renn |
---|---|---|---|---|
25. februar 2011 | ![]() |
![]() |
![]() |
VM, normalbakke |
9. mars 2012 | ![]() |
![]() |
![]() |
Verdenscup |
NM
[rediger | rediger kilde]Dato | Vinner | Andre | Tredje | Type renn |
---|---|---|---|---|
19. november 2011 | Anette Sagen | Maren Lundby | Line Jahr | NM, storbakke[10] |
29. oktober 2016 | Maren Lundby | Silje Opseth | Anniken Mork | NM, normalbakke |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Beslutningen tatt vedr utbygging i Holmenkollen». Skiforeningen. Arkivert fra originalen 2. oktober 2009. Besøkt 31. desember 2007.
- ^ «Utvikling av Holmenkollbakken». Oslo kommune.[død lenke]
- ^ «Ski-VM til Oslo». VG.
- ^ «Snøproduksjon». nyeholmenkollen.no.
- ^ «Rekrutteringsbakker». Skiforeningen.no. Arkivert fra originalen 2. oktober 2009.
- ^ Kunnskapsforlagets idrettsleksikon s.195 (Bryhn, Tvedt, 1990)
- ^ Store norske leksikon
- ^ «Håkonsen: Deilig!». NRK.
- ^ «Terrengsykkel». terrengsykkel.no. Arkivert fra originalen 22. november 2011.
- ^ Flyttet fra Vikersund og gjennomført på plast med isbelagt ovarenn
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Per Bjørn Amundsen (1966). VM på ski 1966 : de nordiske grener. Oslo: Aschehoug.
- «I ly av Kollen». I: Arkitektur N nr. 3–2011, side 38–41.