Mikrobølgeovn

Haier mikrobølgeovn

Magic Chef mikrobølgeovn

En mikrobølgeovn (også omtalt med kortformen mikro eller mikroovn) er en type steke- eller varmeovn som skaper varme ved hjelp av et høyfrekvent, elektromagnetisk felt, varmemikrobølger (2450 MHz).

Historie

Mikrobølgeovnen ble oppfunnet ved en tilfeldighet av den amerikanske ingeniøren Percy Spencer. Mens han arbeidet med et radaranlegg merket han plutselig at en sjokoladeplate som han hadde i lommen begynte å smelte. Den første mikrobølgeovnen hadde han ferdig i 1947.

Virkemåte

Mikrobølgene øker molekylbevegelsene i vann- og andre polariserende molekyler. Den elektromagnetiske strålingen varmer vann og andre polariserende molekyler i mat raskt og effektivt. Strålingen når kun noen centimeter inn i objektet, og varme ledes inn i de øvrige deler derfra. En mikrobølgeovn bruker omkring 25 prosent mindre energi enn en stekeovn på å varme opp samme mengde mat. I mikrobølgeovner må man ikke legge inn noe av metall eller tette innpakninger.

Mikrobølger er skadelige, og derfor blir strømmen brutt når ovnsdøren åpnes. Selve boksen rundt mikrobølgeovnen er alltid av metall, slik at stråling ikke slipper ut i rommet. Faren ved bruk av mikrobølgeovner har lenge vært diskutert, men man har ikke funnet konkrete skader som stammer fra strålingen ved normal bruk. Likevel er det mulig å få brannskader hvis man bevisst deaktiverer funksjonen som stanser ovnen ved åpning av døren.

Bruk

Retter

Mikrobølgeovn brukes ofte til å lage popcorn eller varme opp matrester, men kan også brukes for å tilberede mange andre retter, som for eksempel grønnsaker, bacon, egg, brød og kake, eller bakte poteter. Bakt potet tar for eksempel mindre tid å tilberede i mikrobølgeovn eller i konvensjonell ovn. Tilberedning i mikro kan også kreve forskjellige forholdsregler. Ved koking av egg bør det for eksempel stikkes hull slik at dampen kan slippe ut. Ellers kan egget eksplodere og grise til mikroen.

For å bli kvitt bakterier er det viktig at temperaturen kommer opp i minst 75 °C, og det anbefales derfor å røre eller riste i maten underveis for å sikre at den blir gjennomvarm.

Brukerfeil

Vanlige feil når man tilbereder mat i mikro er å varme maten for lenge eller på for sterk varme. For eksempel kan en tidsforskjell på 20 sekunder kan ha mye å si i mikro. Frossent kjøtt bør ikke tines i mikro da det ødelegger kjøttet. Plastikkemballasje av typen brukt for yoghurt og smør bør ikke brukes siden det kan smelte og avgi farlige gasser. Plastfolie bør også tas av maten før oppvarming, da det kan avgi farlige gasser til maten. Gamle tallerker kan dessuten inneholde bly som kan komme over i maten ved oppvarming i mikrobølgeovnen. Det er brannfarlig å kjøre mikrobølgeovn uten noe inni. Papir og papp, som for eksempel kjøkkenruller og servietter, bør som hovedregel ikke brukes i mikrobølgeovn da de kan inneholde farlige stoffer som avgis i kontakt med varm mat. Metalldeler må ikke bli med inn i mikroen, ellers kan det slå gnister.

Mange spiser middagsrester bestående av pasta og ris, men dette bør man være forsiktig med, særlig hvis det er lagret i romtemperatur. Slike matvarer inneholder og gir gode vekstforhold for bakterien bacillus cereus som produserer toksiner. Bakteriene kan overleve koking, og toksinene kan føre til sykdom og i verste fall leversvikt. Det har vært påvist flere dødsfall etter å ha spist rester av pasta og ris. For å hindre bakterieutvikling bør slike rester først kjøles ned og deretter lagres i kjøleskap eller under 6-8 grader, ikke i romtemperatur. Mattilsynet anbefaler å kjøle maten raskt ned ved å sette gryten i kaldt vann og røre om. Pasta og ris bør heller ikke lagres utendørs, og bør ikke bli stående på kokeplaten etter at den er ferdig siden det kan gi gode vekstforhold for bakterien.

Steking

Konvensjonelle mikrobølgeovner egner ikke så godt til å steke eller bake matretter slik med konvensjonelle stekeovner.^{[trenger referanse]} Varming av frozzenpizza i en konvensjonell mikrobølgeovn kan for eksempel resultere i seig konsistens, hvor bare litt av overflaten blir stekt men pizzaen ikke blir varmet godt nok opp inni.

På en del nyere mikrobølgeovner finnes det imidlertid stekefunksjoner under navn som «crisp» og «grill». For at disse skal fungere må man benytte en spesiell metallpanne kalt «crisp-panne» som maten skal stå på mens den er inni mikroen. Virkemåten er da at hele crisp-pannen i seg selv blir varmet opp til svært høy temperatur av mikrobølgeovnen, og da i realiteten fungerer som en stekepanne for maten som ligger oppå. Crisp-panner fungerer kun på mikrobølgeovner som har crisp-funksjon, og det må brukes en crisp-panne som er kompatibel med mikrobølgeovnen.

Oppbygning og funksjoner

Mikrobølgeovner brukes både i private hjem, i industrien og i storkjøkken. Mikrobølgeovner for privat bruk har vanligvis en effekt på 600 watt og oppover, med inntil 1000 eller 1200 watt på noen modeller. Størrelsen på mikrobølgeovner kan variere veldig. Til husholdningsbruk har de typisk en innvendig størrelse på rundt 20 liter, men noen modeller har så lite som 12 liter eller opp til 42 liter. Typiske utvendige mål er bredde rundt 45–60 cm, dybde rundt 35–40 cm og høyde rundt 25–35 cm. Noe som kanskje er vel så viktig som det innvendige volumet er formen på volumet, som for eksempel bestemmer hvor stort fat man får plass til. Et roterende fat kan også hjelpe med å oppnå jevn varme i maten. Tilleggsfunksjoner kan for eksempel være grill og ulike typer tining. Mikrobølgeovn er som regel hengslet på høyre eller venstre side, som kan ha noe å si dersom ovnen skal stå inni et skap eller i et hjørne. Det fins også mikroer med hengsel i bunn.

Se også

• Komfyr
• Kjøkken
• Bølger
• Mikrobølge

Eksterne lenker

• (en) Microwave ovens – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Microwave oven – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Mikro mot mikrober - artikkel fra forskning.no 1.2.07