Metalogikk

Metalogikk er stuiden om den metateoretiske delen av logikk. Logikkstudier viser oss hvordan logiske systemer kan brukes til å konstruere gyldige og solide argumenter, mens metalogiske studier viser oss egenskapene til logiske systemer.^[1] Logikk omfatter hendelser som kan avledes ved hjelp av et logisk system; metalogikk omfatter hendelser som kan avledes og om de formelle språkene og systemene som brukes til å uttrykke disse hendelsene.^[2]

Det mest grunnleggende innenfor metalogiske studier er formelle språk, formelle systemer, og deres tolkning. Studien av tolkningen til formelle systemer kalles modellteori, og stuiden om deduktive systemer kalles bevisteori.

Historie

Metalogiske spørsmål har blitt stilt siden Aristoteles' tid. Likevel var det ikke før 1800- og 1900-tallet, med tidlig studier av formelt språk, at forskningen av det fundamentale innenfor logikken begynte for fullt. I 1904 oppdaget David Hilbert at i forskningen i den grunnleggende matematikken hadde forutsetninger til logiske forestillinger, derfor ble det nødvendig med metamatematiske og metalogiske prinsipper.^{[trenger referanse]}

I dag er metalogikk og metamatematikk hovedsakelig synonymer.

Referanser

^ Gensler, Harry (2001). Introduction to Logic. s. 253.
^ Metalogic: An Introduction to the Metatheory of Standard First-Order Logic. University of California Press. 1971.

[1] Gensler, Harry (2001). Introduction to Logic. s. 253.

[2] Metalogic: An Introduction to the Metatheory of Standard First-Order Logic. University of California Press. 1971.

[1]

[2]