Hopp til innhold

Messier 28

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Messier 28

Messier 28 fotografert av Hubble-teleskopet
Oppdagelse
Observasjonsdata
Epoke J2000
KlasseIV[3]
StjernebildeSkytten
Rektascensjon18t 24m 32.89s[1]
Deklinasjon–24° 52′ 11.4″[1]
Avstand17,9 kly (5,5 kpc)[2]
Tilsynelatende størrelsesklasse (v)+7.66[1]
Tilsynelatende dimensjoner (v)11′.2[4]
Fysiske egenskaper
Masse5,51×105[2] M
Radius30 ly[5] ly
Metallisitet–1.32[2]
Estimert alder12,0 Gyr[6]
Andre egenskaperInneholder den første pulsaren oppdaget i en kulehop[7]
Andre betegnelserM 28, NGC 6626, GCl 94[1]
Se også: Kulehop

Messier 28 (også kjent som M28 eller NGC 6626) er en kulehop i stjernebildet Skytten. Den ble oppdaget av den franske astronomen Charles Messier 27. juli 1764.[8] Han beskrev den kort som en «tåke uten stjerner… rund, sett med vanskeligheter i 3½-fots teleskop; Diam 2′.» 2′ på slutten indikerer en vinkel på to bueminutter.[9]

På himmelen befinner M28 seg mindre enn en grad nordvest for stjernen Kaus Borealis. Denne hopen er svakt synlig som en dim flekk med kikkerter,[8] men kan relativt enkelt finnes med et lite teleskop med en apertur på 8 cm (3,1 "). Bruker man et teleskop med apertur på 15 cm (5,9 ") kan man se kjernen og man kan skimte noen individuelle stjerner langs periferien. Større teleskoper vil gi bedre oppløsning,[4] og kommer man opp i 25 cm (9,8 ") teleskop kommer hele kjernen på 2′ frem.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d «SIMBAD Astronomical Database». Results for NGC 6626. Besøkt 16. november 2006. 
  2. ^ a b c Boyles, J.; m.fl. (november 2011). «Young Radio Pulsars in Galactic Globular Clusters». The Astrophysical Journal. 742 (1): 51. Bibcode:2011ApJ...742...51B. arXiv:1108.4402Åpent tilgjengelig. doi:10.1088/0004-637X/742/1/51. 
  3. ^ Shapley, Harlow; Sawyer, Helen B. (august 1927). «A Classification of Globular Clusters». Harvard College Observatory Bulletin (849): 11–14. Bibcode:1927BHarO.849...11S. 
  4. ^ a b Inglis, Mike (2004). «Astronomy of the Milky Way: Observer's guide to the northern sky». Patrick Moore's Practical Astronomy Series. 1. Springer: 21. 
  5. ^ distance × sin( diameter_angle / 2 ) = 30 ly radius
  6. ^ Koleva, M.; m.fl. (april 2008). «Spectroscopic ages and metallicities of stellar populations: validation of full spectrum fitting». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society. 385 (4): 1998–2010. Bibcode:2008MNRAS.385.1998K. arXiv:0801.0871Åpent tilgjengelig. doi:10.1111/j.1365-2966.2008.12908.x. 
  7. ^ «JBO - Stars». Jodrell Bank Observatory. Besøkt 1. juni 2007. 
  8. ^ a b c Thompson, Robert Bruce; Thompson, Barbara Fritchman (2007). «Illustrated Guide to Astronomical Wonders». Diy Science. O'Reilly Media, Inc.: 402. 
  9. ^ Burnham, Robert (1979). Burnham's celestial handbook: an observer's guide to the universe beyond the solar system. Dover books explaining science. 3 (2nd utg.). Dover Publications. s. 1609. ISBN 0486236730. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata