Merneptah
| Merneptah Farao av Egypt | |||
|---|---|---|---|
 Merneptah, byste ved Det egyptiske museum i Kairo | |||
| Født | Ca. 1273 f.Kr. | ||
| Død | 2. mai 1203 f.Kr. (ca. 70 år) KV8 | ||
| Beskjeftigelse | Statsmann  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Isetnofret II, Takhat | ||
| Far | Ramses II | ||
| Mor | Isetnofret | ||
| Søsken | 10 oppføringer
Henuttawy
Meritamen Bintanath Meryatum Amun-her-khepeshef Ramesses Khaemweset Ramesses-Meryamun-Nebweben Pareherwenemef Nebettawy | ||
| Barn | Seti II, Merenptah, Khaemwaset, Isetnofret, Tiy-merenese | ||
| Nasjonalitet | Oldtidens Egypt | ||
| Gravlagt | Kongenes dal (tema for: KV8) | ||
| Regjeringstid | 1213–1203 f.Kr. (10 år) | ||
| Forgjenger | Ramses II | ||
| Etterfølger | Seti II | ||
Merneptah eller Merenptah (født ca. 1273 f.Kr., død 2. mai 1203 f.Kr.) var den fjerde herskeren av 19. egyptiske dynasti i oldtidens Egypt. Han kan ha blitt født i 1273 f.Kr. og styrte Egypt i bortimot ti år fra slutten av juli eller begynnelsen av august 1213 f.Kr. og fram til sin død, i henhold til samtidens historiske nedtegnelser.[1] Han var den trettende sønnen til farao Ramses III,[2] og kom til makten kun for at alle hans eldre brødre, inkludert hans hel-bror Khaemwaset eller Khaemwase, hadde dødd. Ved den tiden da han kom på tronen var bortimot seksti år gammel. Hans tronnavn var Ba-en-re Mery-netjeru som betyr «Sjelen til Ra, elsket av gudene».[3]
Merneptah var antagelig det fjerde barnet til Isetnofret I, den andre hustruen til Ramses II, og han var selv gift med dronning Isetnofret II, som antagelig var hans søster ved at hun hadde samme navn som deres mor. Det er antatt at Merneptah også giftet seg med dronning Takhat og at en av hans sønner etterfulgte ham som Seti II. De var også foreldre til prins Merenptah, og muligens til tronraneren Amenmesse, og dronning Twosret, søster og hustru av Seti II, og senere farao i egen rett.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Kronologi
[rediger | rediger kilde]I henhold til en lesning av de samtidige historiske nedtegnelsene, [1] Merneptah kan ha bli født i 1273 f.Kr., styrte Egypt i bortimot ti år fra slutten av juli eller tidlig i august 1213 f.Kr. og fram til sin død den 2. mai 1203 f.Kr. Alternativt kan astronomiske kalkulasjoner av en mulig rapportert årlig formørkelse, se Josvas bok,[4] som kom forut Merneptahs kanaanittiske kampanje mot israelittene, noe som plasserer begynnelsen av hans styre til 1209 eller 1210 f.Kr.[5]
Før tronskiftet
[rediger | rediger kilde]_I._19th_Dynasty._From_Egypt._The_Petrie_Museum_of_Egyptian_Archaeology,_London.jpg)
Merneptah var antagelig den trettende sønnene til Ramses II.[6][7][8] Det var resultatet av farens høyde alder og det faktum at han levde lengre enn mange av sine arvinger. Ramses II døde da han var rundt 90 år, og var en av de eldste faraoer i egyptisk historie, om ikke den aller eldste. Ved år 40 av styret til Ramses II, hadde Merneptah blitt opphøyd til Overseer av hæren, og i år 55 av Ramses II, var Merneptah (da 48 år) offisielt utropt som arving og kronprins da Ramses feiret sin åttiende fødselsdag. Etter å ha blitt arving tok Merneptah på seg nye ansvarsområder i administrasjonen, hovedsakelig blitt prinsregent for sin gamle og muligens senile far for de siste tolv årene av kongens liv.[9]
Krigskampanjer
[rediger | rediger kilde]
Merneptah måtte gjennomføre flere militære kampanjer under sitt styre. I sitt år 5 kjempet han mot libyerne, som med støtte fra havfolkene, truet Egypt fra vest. Merneptah ledet et sekstimers langt slag mot den kombinerte hæren til libyerne og havfolkene utenfor byen Perire, antagelig lokalisert på den vestlige delen av Nildeltaet. Hans egen redegjørelse av denne kampen mot libyerne og havfolkene, funnet i en inskripsjon i Heliopolis: «Den elendige høvdingen av Libyahar invadert landet Tehenu med Shekelesj og hver eneste utenlandsk land som er med ham, for å krenke Egypts grenser.»[10] En lengre inskripsjon i prosa er funnet på en mur ved siden av den sjette pylon i Karnak (dagens Luxor). Den nevner blant annet at «Den elendige, falne høvdingen til Libya... har angrepet landet Tehenu med sin bueskyttere... Sherdana, Shekelesj, Ekwesj, Lukka, Teresj, tok det beste av hver eneste krigere og soldater fra sitt land.[10] Han brakte sin hustru og sin barn, lederne av leiren, og han nådde den vestlige grensen på markene til Perire.»[11]
Sherden, Shekelesj, Ekwesh, Lukka, og Teresj er navn på ulike grupper av havfolkene. Tehenu er antagelig en henvisning til Nildeltaet, men ble senere utvidet til å omfatte også Libya.[12] I henhold til Herodotos begynte Libya vest for Nilen.[13]
På Athribis-stelen, som nå står i hagen til Det egyptiske museet i Kairo: «Hans majestet var rasende ved deres rapport, som en løve». Han samlet sitt hoff og ga en oppløftende tale. Senere drømte han at han så guden Ptah som ga ham et sverd og sa «Ta dette og forvis frykten i ditt hjerte.» Da bueskytterne gikk fram, sier inskripsjonen, «Amon var med dem som et skjold.» Etter seks timer kastet de overlevende ni bueskyttere ned sine våpen, forlot sin bagasje og tjenere, og løp for sine liv. Merneptah hevder at han beseiret invasjonen, drepte 6 000 soldater og tok 9 000 til fange. For å sikre seg antallet, tok han penisene til alle døde fiender som var ikke omskårne og hendene på alle som var omskåret. At noen sjøfolkene ikke var omskåret antyder at deres opprinnelse var lengre unna, fra en annen region av det østlige Middelhavet.
Det er også en redegjørelse av samme hendelse i form av et dikt på Merneptah-stelen. Den henviser til den fullstendige utryddelsen av israelittene i en kampanje før hans femte år i Kanaan: «Israel har blitt utslettet… dets sæd finnes ikke lenger.» Stelen er også omtalt som Israel-stelen ettersom det er den første egyptiske henvisningen til eksistensen Israel utenfor Bibelen, ikke som et land eller by, men som en stamme eller folk.[14]
Etterfølgelse
[rediger | rediger kilde]
Merneptah var allerede en aldrende mann på slutten av 60 årene, om ikke tidlig i 70 årene, ta han kom på tronen.[15] Han flyttet det administrative sentrum i Egypt fra Piramesse (Pi-Ramesses), hans fars hovedstad, tilbake til Memfis hvor han bygget et kongelig palass ved siden av tempelet til Ptah. Dette ble utgravd i 1915 ved Universitetet i Pennsylvanias museum, ledet av Clarence Stanley Fisher.
Merneptahs etterfølger, Seti II, var sønn av dronning Isetnofret. Imidlertid var Seti IIs etterfølgelse til tronen ikke uimotsagt: en rivaliserende konge ved navn Amenmesse, som enten var en annen sønn av Merneptah med Takhat, eller mer sannsynlig av Ramses II. I midten av Setis styre tok han kontrollen over Øvre Egypt og Kusj i sør. Seti greide å sikre på nytt sin autoritet i Teben i hans femte år etter at han hadde overvunnet Amenmesse.
Mumie
[rediger | rediger kilde]Merneptah hadde lidelser fra artritt (betennelse i alle ledd) og åreforkalkning og døde som en gammel mann etter et styre som varte bortimot et tiår. Han ble opprinnelig gravlagt innenfor grav KV8 i Kongenes dal, men hans mumie ble ikke funnet der. I 1898 ble den lokalisert sammen med 18 andre mumier i et mumieskjulested funnet i graven til Amenhotep II (KV35) av Victor Loret. Merneptahs mumie ble fraktet til Kairo og ble senere avdekket av G. Elliott Smith den 8. juli 1907. Det ble rapportert at «Legemet er den til en gammel mann og er 1 meter 714 cm i høyden. Merneptah var bortimot fullstendig skallet, kun en smal stripe med hvitt hår (nå skåret så kort at det knapt kan blitt sett)… Noen få korte (rundt 2 mm) svarte hår ble funnet på overleppen og spredte, tett klippet hår på haken og kinnene. Det generelle aspektet av ansiktet minner om Ramses II, men formen på kraniet og ansiktsmålene synes nærmere hans bestefar, Seti den store.»[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Beckerath, Jürgen von (1997): Chronologie des Pharaonischen Ägypten, Mainz, s. 190
- ^ Callender, Gae (1993): The Eye Of Horus: A History of Ancient Egypt, Longman Cheshire, s. 263
- ^ «Kings of Egypt, Listed Alphabetically», Virtual Egyptian Museum
- ^ Nettbibelen: Josvas bok 10:10-14
- ^ Humphrys, Colin; Eaddington, Graeme (1. oktober 2017): «Solar eclipse of 1207 BC helps to date pharaohs», Astronomy & Geophysics. 58 (5): 5.39–5.42. doi:10.1093/astrogeo/atx178.
- ^ Merrill, J. Marc (2012): Building Bridges of Time, Places and People: Volume I: Tombs, Temples & Cities of Egypt, Israel, Greece & Italy. AuthorHouse. ISBN 978-1468573695, s. 213
- ^ Bart, Anneke: «Merneptah», Slu.edu. Saint Louis University.
- ^ «Egypt (Sphinx) Gallery» Arkivert 23. januar 2018 hos Wayback Machine., Penn Museum. Sitat: «Merenptah was the 13th son and eventual successor of the famous Ramses II.»
- ^ «Merneptah» Arkivert 9. juli 2018 hos Wayback Machine., Academic Dictionaries and Encyclopedias. Sitat: «Already a man in his sixties, Merneptah had helped to manage state affairs for his father in the city of Pi-Ramesse and in the Delta and he now took on new responsibilities, ruling as prince regent for the elderly king throughout the last twelve years of his reign.»
- ^ a b Cline, Erich, H. (2014): 1177 B.C.: The Year Civilization Collapsed, s. 7
- ^ Drews, Robert (1993): The End of the Bronze Age, Princeton University Press, s. 49
- ^ «The tehenu and Meshwesh», Ancient African Writing Systems and Knowledge
- ^ The Temehu Tribes of Ancient Libya
- ^ Dijk, Jacobus Van (2000). Shaw, Ian, red. «The Amarna Period and the Later New Kingdom»
(PDF). The Oxford History of Ancient Egypt (på engelsk). Oxford University Press: 302.
- ^ Tyldesley, Joyce (2001): Ramesses: Egypt's Greatest Pharaoh . Penguin Books, s. 185.
- ^ Smith, Grafton Elliot (1912): The Royal Mummies, Kairo, s. 65-70
