Hopp til innhold

Meråker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Meråker kommune»)
Meråker
Meråker en kald januarmorgen. Foto: Lars Falkdalen Lindahl

Våpen

Kart over Meråker

LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
Statuskommune
Innbyggernavnmeråkerbygg
Grunnlagt1. januar 1874
Adm. senterMidtbygda
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
1 273,94 km²[3]
1 188,06 km²[2]
85,88 km²[2]
Befolkning2 426[4] (2023)
Bef.tetthet2,04 innb./km²
Antall husholdninger1 153
Kommunenr.5034
MålformBokmål
Høyeste toppFongen (1441,2 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerGjøran Sandvik (Sp) (2024)
VaraordførerAnne-Karin Langsåvold (Ap) (2019)
Kart
Meråker
63°26′17″N 11°50′58″Ø
Meråker på Commons

Meråker (sørsamisk: Mearohke) er en kommune og en bygd i Trøndelag. Midtbygda i Meråker ligger 25 km fra Storlien og 48 km fra Trondheim lufthavn, Værnes. Europavei 14 og Meråkerbanen passerer gjennom kommunen.

De fremste næringsveiene er industri og jordbruk. Hjørnesteinsbedriften Elkem Meråker i Kopperå ble nedlagt i 2006. En av landets største private grunneiere, AS Meraker Brug, har sin administrasjon i kommunen. Meråker markedsfører seg selv som utfartssted for friluftsliv, og har et profesjonelt miljø for skiidrett i tilknytning til Meråker alpinsenter og Meråker videregående skole.

Kommunen grenser mot Verdal i nord, mot Stjørdal i vest og mot Selbu og Tydal i sør. I øst grenser kommunen mot Sverige (Åre kommune).

[rediger | rediger kilde]
Se også: Samiske geografiske navn i Meråker

Navnet Meråker er opprinnelig et gårdsnavn, sammensatt av norrønt merr, «hest», eller muligens mýrr, «myr», og ákr, «åker».[5] Fra 1500- og 1600-tallet kjennes skrivemåter som af Mørakre, Meraaker og Merager.[5] Den dialektale uttalen av navnet er Mårråk, mens innbyggerne benevnes mårråkbøgg, «meråkerbygg».[6]

Det sørsamiske navnet er notert med grov lydskrift av Qvigstad (1893): Moarāke,[7] og med fintmerkende lydskrift av Lagercrantz (1939): Mù̬·òra̮hĸä̮.[8] Det er mulig at den eldre uttalen har vært Moerehke, men Mearohke er i dag den mest brukte skrivemåten.

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Se også: Grunnkretser i Meråker kommune

Kommunen består grovt sett av den øvre delen av distriktet og dalføret Stjørdalen. Omtrent midt i kommunen flyter en rekke elver sammen i hoveddalen og danner Stjørdalselva. Ned mot Hegra og grensen til Stjørdal kommune er dalføret trangere. Arealet domineres av fjell, vidder og skog. Skoggrensen ligger 600 moh., og ca. 60 % av kommunens areal ligger høyere. I alt ligger 26 fjelltopper i kommunen høyere enn 1 000 moh., hvorav Fongen (1441 moh.) på grensen mot Sør-Trøndelag er den høyeste.[1] Av andre fjell kan nevnes Kjølhaugen og Kråkfjellet. Største innsjøer er Feren, Fjergen, Funnsjøen og Sonvatnet.

Meråker inngår i Trondheimsfeltet, en geologisk provins av kambrosilurske og sterkt omdannede skyvedekker av havbunnsskorpe som ble foldet opp og lagt over grunnfjellet under den kaledonske fjellkjedefolding for om lag 420 millioner år siden. Det nederste (eldste) og østre dekket, kalt Meråkerdekket, karakteriseres av kaledonske bergarter som ble betydelig omdannet under fjellfoldingen. Dekkene fortsetter videre inn i Sverige med større innslag av skifer og sandstein, inntil det finnosvekiske grunnfjellet overtar. Berggrunnen er gjennomsatt av granitt og gabbro. Store forekomster av svovelkis og kobberkis har tidligere gitt grunnlag for gruvedrift i Meråker. lang gruvedrifthistorie

Samfunn

[rediger | rediger kilde]
Meråker kirke ble bygd i 1874.
Foto: Cato Edvardsen
Meråker stasjon på Meråkerbanen, en 102 km lang jernbanestrekning fra Trondheim, gjennom Meråker og over til Storlien i Sverige. Linjen ble tatt i bruk i 1881.
Foto: Cato Edvardsen

Foruten det dominerende tettstedet Meråker, eller Midtbygda (1 022 innbyggere per 1. januar 2023[9]), ved foten av Fonnfjellet finnes mindre steder som Gudå og Kopperå. Hyttebebyggelse finnes også i Fersdalen, Fagerlia, Teveldalen, Stordalen og Torsbjørkdalen samt ved innsjøene Funnsjøen og Fjergen. Med Europavei 14 og Meråkerbanen ligger Meråker 1 time unna Trondheim, 45 minutter unna Trondheim lufthavn, Værnes og 15 minutter unna Storlien i Sverige.[10] På Meråkerbanen ligger stasjonene Gudå, Meråker og Kopperå.

I Den norske kirke danner Meråker et sogn med Meråker kirke som sognekirke. Sognet sorterer under Stjørdal prosti i Nidaros bispedømme, tidligere også Øvre Stjørdal prestegjeld sammen med Hegra sogn. I domstolene dekkes Meråker kommune av Inntrøndelag tingrett i Frostating lagdømme, som har kontorsted i henholdsvis Steinkjer og Trondheim. Meråker lensmannsdistrikt sorterer under Nord-Trøndelag politidistrikt.

Meråker skole er felles barne- og ungdomsskole for hele kommunen, og avløste åtte grendeskoler i 1958. Skolen har ca. 300 elever.[11] I tilknytning til flerbrukshallen Meråkerhallen ligger Meråker videregående skole, som er spesialisert innen idrettsfag. Skolen har ca. 200 elever på videregående nivå og 50 studenter på høyskolenivå.[12]

Politikk

[rediger | rediger kilde]
Se også: Liste over ordførere i Meråker
Se også: Kommunestyrevalg i Meråker

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Meråker Tverrpolitiske Bygdeliste 29,6 +4,8 359 +33 6 +1 2
Senterpartiet 29,0 -3,9 351 −80 5 −1 1
Arbeiderpartiet 20,1 -1,7 244 −42 4 −1 2
Sosialistisk Venstreparti 7,4 -3,1 90 -48 1 +1
Rødt 4,1 +4,1 50 +59 1 −2
Fremskrittspartiet 3,5 −0,3 42 −8 -1
Venstre 3,3 −1,2 40 −19 -1
Høyre 3,0 +1,2 36 +13
Valgdeltakelse/Total 67,2 % 1 321 17 5
Ordfører: Kari Anita Furunes (Sp) Varaordfører: Anne-Karin Långsåvold (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Meråker kommune

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Det produseres vannkraft i Meråker kraftverk, Tevla kraftverk og Funna kraftverk.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Meråker på 1880-tallet.
Foto: Axel Lindahl/ Nasjonalbiblioteket
Kraftverket til det tidligere smelteverket i Kopperå.
Foto: Cato Edvardsen

I Meråker har det blitt funnet spor etter det man antar er Norges eldste bergverk for utvinning av kobber, datert til 1300-tallet.[13]

Meråker ble opprettet som egen kommune 1. januar 1874 da Øvre Stjørdal kommune ble delt i to: Hegra (i Stjørdal kommune) og Meråker. Meråker hadde ved opprettelsen 1 861 innbyggere.

I 1898 ble det startet en karbidfabrikk i Kopperå som senere ble ombygd til et silisiumsmelteverk. Hovedproduktet var Microsilica som eksempelvis brukes til tilsettingsstoff i betong, tannkrem, og leppestifter og utallige andre produkter. Elkem Meråker er nå ikke lenger i drift, etter at det ble besluttet i 2005 at Elkem Meråker skulle slutte med produksjon av Microsilica i juni 2006. Bygningsmassen er i dag delvis revet ned.

Selskapet har aldri hett Meråker smelteverk, men Meraker smelteverk. Ved nedleggelsen het firmaet Elkem Meraker.

Kultur

[rediger | rediger kilde]

I Meråker har en lokal variant av klarinetten blitt laget i over et halvt århundre. Meråkerklarinetten, opprinnelig et gjeterinstrument, er ofte etterspurt fra folkemusikkutøvere, og er blitt eksportert til mange land.

Kommunens tusenårssted var internettkafeen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ a b Rygh, Oluf (1903). Norske Gaardnavne. 15. Kristiania. s. 2. 
  6. ^ Krogstad, Bjørn R.; Sulåmo, Per (1994). Måråk-mål. Meråker. 
  7. ^ Qvigstad, Just (1893). Nordische Lehnwörter im Lappischen. Kristiania. s. 237. 
  8. ^ Lagercrantz, Eliel (1939). Lappischer Wortschatz. 2. Helsinki. s. 496. 
  9. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  10. ^ «Mer om kommunen». Meråker kommune. Arkivert fra originalen 28. juli 2012. Besøkt 6. september 2013. 
  11. ^ «Velkommen til Meråker skole». skolenett.no. Besøkt 6. september 2013. 
  12. ^ «Om Meråker videregående skole». Meråker videregående skole. Arkivert fra originalen 15. juli 2018. Besøkt 6. september 2013. 
  13. ^ «Her startet kobberhistorien i Norge», fra Aftenposten 26. desember 2015

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K. (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. ISBN 82-7385-170-2. 
  • Forfang, Åsmund (2000). Hundre år med et smelteverk. En beretning om livet i Kopperå. Kopperåstiftelsen. ISBN 82-995596-1-8. 
  • Krogstad, Bjørn R. (red.) (1987–2002). Bygdebok for Meråker (1 utg.). Meråker kommune.  [4 bind]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Meråker&oldid=24771122»