Meng Tian
Meng Tian | |||
---|---|---|---|
Født | 3. århundre f.Kr. Qin | ||
Død | 210 f.Kr. | ||
Beskjeftigelse | Militær befalingshavende | ||
Far | Meng Wu | ||
Søsken | Meng Yi | ||
Nasjonalitet | Qin-dynastiet |
Meng Tian (kinesisk: 蒙恬, død 210 f.Kr.) var en framgangsrik kinesisk general under Qindynastiet som hadde ansvar for byggingen av Den kinesiske mur.[1]
Mot slutten av de stridende staters tid deltok Meng Tian i krigen som førte til at riket Qin i år 221 f.Kr. seiret og Qindynastiet ble til. Etter seieren ledet Meng Tian arbeidet med å sammenkoble de allerede bestående murer fra de tidligere stater til en lang mur, noe som ble utgangspunktet for den store kinesiske mur.[2] Til sin hjelp hadde Meng Tian en arbeidsstyrke på totalt 300.000 mann bestående av soldater, fanger og ansatte.[2][3] Meng Tians største militære bedrift var da han i år 214 f.Kr. drev bort det truende nordlige nomadefolket Xiongnu.[4]
Meng Tian bygde også en rekke veier for å sammenknytte de tidigere erobrede rikene[5]; særlig viktig ble den store nord-sørlige landsvei fra Qindynastiets hovedstad Xianyang 咸阳 (Xi'an) nordover ut over Ordosplatået, over Gulelven og frem til Jiuyuan. Veien har stått seg, og det finnes fortsatt en hovedvei som følger nesten samme trasé.[2]
Da Qingdynastiets første keiser Qin Shi Huangdi døde i 210 f.Kr. ble Meng Tian (sammen med tronarvingen prins Fusu) beordret til å begå selvmord som en del i konspirasjonen for å innsette Ying Huhai som keisere.[2]
Men Tians biografi finnes i det antikke historieverket Shiji[6].
Kinesiske legender vil at det var Meng Tian som oppfant den kinesiske skrivepenselen. Men den er med sikkerhet en eldre oppfinnelse.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ”ENCYCLOPEDIA BRITANNICA”, Meng Tian
- ^ a b c d ”Ancient World History”, Meng Tian - Chinese General
- ^ ”Then again...”, Construction of the Great Wall Begins
- ^ ”China HIGHLIGHTS”, Meng Tian of the Qin Dynasty (? to 210)
- ^ ”History of China” Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine., Meng Tian-First General of Chin
- ^ Sima Qian, Shiji, kap. 88