Medforeldreskap
Medforeldreskap, eller avtalt foreldreskap, (på engelsk: Platonic Co-Parenting) er en moderne familieform hvor to eller flere personer velger å få og oppdra et barn sammen uten å være i en romantisk relasjon.[1][2] Familiekonstellasjonen er dermed unik ved at det i de fleste tilfeller vil være et fravær av fysisk intimitet mellom de biologiske foreldrene. Fenomenet har vokst markant i popularitet i takt med endrede familieforhold, vekst i digitale plattformer, samt samfunnets stigende aksept for alternative familieformer.[1][3][4]
Historie og utvikling
[rediger | rediger kilde]Medforeldreskap har lenge vært en etablert praksis i LGBTQ+-miljøer som en måte å bli foreldre utenfor tradisjonelle rammer.[5] Senere har konseptet også blitt mer utbredt blant heterofile personer, særlig de som er karrierefokuserte eller ikke har funnet en romantisk partner i tide til å få barn.[4]
Behov og motivasjon
[rediger | rediger kilde]Mange velger medforeldreskap som en løsning på biologiske, sosiale eller økonomiske utfordringer. For heteroseksuelle ciskjønnede personer er det ofte et kappløp mot den biologiske klokken, mens LGBTQ+-personer typisk mangler mulighet for tradisjonelle veier til foreldreskap.[6] Undersøkelser viser også at 34 % av kvinner over 30 år vurderer å få barn uten en mann, som viser en skiftende holdning til hva det vil si å skape en familie.[7]
Plattformer og teknologi
[rediger | rediger kilde]Digitale matchmaking-plattformer har spilt en sentral rolle i utbredelsen av medforeldreskap. Disse plattformene bruker avanserte algoritmer til å matche potensielle foreldre basert på felles verdier og forventninger. De tilbyr også rådgivning, juridisk støtte og ressurser for å sikre stabile og trygge familieforhold på hele reisen. I Norge finnes medforeldre.no, og i Danmark finnes aParently.dk og Regnbuefamilier.dk.[1][6][8]
Fordeler og utfordringer
[rediger | rediger kilde]Medforeldreskap kan gi flere fordeler som:
- Stabilitet: Barnet vokser opp med to engasjerte foreldre som har avklarte roller og forventninger.[9]
- Mangfold: Styrker aksepten for alternative familieformer i samfunnet.
- Fleksibilitet: Tillater foreldre å tilpasse oppdragelsesmetoder til deres individuelle behov.[10]
Utfordringer inkluderer blant annet:
- Sosial aksept: Noen opplever stigma rundt å velge en ikke-tradisjonell familieform.[11]
- Juridiske spørsmål: Det er nødvendig å etablere klare juridiske avtaler for foreldres rettigheter og ansvar.[9]
Fremtidsperspektiv
[rediger | rediger kilde]Eksperter forventer at medforeldreskap vil vokse ytterligere i popularitet, spesielt som et svar på det moderne samfunns skiftende strukturer og verdier.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «aParently - Family Beyond Romance». aparently.co (på engelsk). Besøkt 31. januar 2025.
- ^ «Aftalt Forældreskab». aftaltforaeldreskab.dk. Besøkt 31. januar 2025.
- ^ Foley, Sarah; Jadva, Vasanti; Golombok, Susan (3. desember 2024). «Elective co-parenting with someone already known versus someone met online: implications for parent and child psychological functioning». Reproductive BioMedicine Online. 0 (på English). 0. ISSN 1472-6483. doi:10.1016/j.rbmo.2024.104747. Besøkt 31. januar 2025.
- ^ a b Linton, Deborah (31. oktober 2020). «‘I wanted to meet a mate and have a baby without wasting time’: the rise of platonic co-parenting». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 31. januar 2025.
- ^ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn:7
- ^ a b «Regnbuefamilie.dk». regnbuefamilie.dk (på dansk). Besøkt 31. januar 2025.
- ^ «Kinderlose Frauen und Männer». BMFSFJ (på tysk). 19. juni 2015. Besøkt 31. januar 2025.
- ^ «Realiser drømmen om barn». Medforeldre (på norsk). Besøkt 31. januar 2025.
- ^ a b «Graviditet og fødsel - Frydenlund». www.frydenlund.dk. Besøkt 31. januar 2025.
- ^ Parenting Partnerships: The Marriage-Free Way to Have, Share, and Prioritize Your Child - Frank Vega, 2023
- ^ a b Bower-Brown, Susie; Foley, Sarah; Jadva, Vasanti; Golombok, Susan (2. januar 2024). «Grappling with tradition: the experiences of cisgender, heterosexual mothers and fathers in elective co-parenting arrangements». Journal of Family Studies. 1. 30: 82–103. ISSN 1322-9400. PMC 10860887
. PMID 38351908. doi:10.1080/13229400.2023.2209060. Besøkt 31. januar 2025.